Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Colson Whitehead:

Den underjordiske jernbanen

Colson Whitehead: Den underjordiske jernbanen

I «Den underjordiske jernbanen» blir vi kjent med 16 år gamle Cora, som på 1800-tallet er slave på en bomullsplantasje i staten Georgia. Det var Coras bestemor Ajarry som ble røvet fra Afrika og fraktet til Amerika på et slaveskip, og hun tilbragte resten av livet sitt på den samme plantasjen som Cora vokser opp på, Randall-plantasjen. I løpet av årene der fikk Ajarry fem barn, men bare ett av barna klarte seg til voksen alder, og det var Coras mor Mabel. Når vi trer inn i historien er Mabel bare et minne og en myte ettersom hun rømte fra plantasjen da Cora var rundt ti år gammel. Og i motsetning til alle de andre slavene som frem til da hadde prøvd å rømme fra Randall-plantasjen, ble Mabel aldri funnet og tatt til fange igjen.

Når fortellingen begynner prøver Coras venn Caesar å overtale henne til å rømme med ham. Først synes hun det er galskap; hun vet jo at så godt som alle blir tatt, og at straffen er brutal. Men når situasjonen på Randall-plantasjen forverres velger Cora likevel å bli med Caesar, og sammen rømmer de nordover ved hjelp av den underjordiske jernbanen. I virkeligheten var dette kallenavnet på et nettverk av fluktruter, gjemmesteder og personer som hjalp slaver å komme seg vekk fra Sørstatene. I boka er det derimot en faktisk jernbane, med underjordiske tuneller, stasjoner og lokomotiv som frakter dem nordover mot friheten. Men Cora og Caesar får selvsagt ikke flykte i fred. Plantasjeeieren sender slavefangeren Ridgeway etter dem, den dyktigste av sitt slag i mils omkrets. Ridgeway legger sin stolthet i å spore opp hver eneste rømte slave han får i oppdrag å finne, men akkurat når det gjaldt Coras mor Mabel måtte han den gang gi tapt. Derfor er han ekstra oppsatt på å ikke la datteren hennes også slippe unna.

Vi følger Cora og Caesars flukt gjennom den ene staten etter den andre der farene lurer overalt, men ikke alltid er like åpenbare. Cora er fortellingens hovedperson, men i annethvert kapittel er en annen av bokas karakterer i fokus, som vi dermed får vite mer om. Blant disse er Caesar, Mabel og Ridgeway, som altså har sine egne kapitler innimellom Cora sine.

«Den underjordiske jernbanen» er på alle måter en lesverdig roman, like fæl som den er spennende, og skrevet i en usentimental stil som etter min mening kler historien veldig godt.

Colson Whitehead ble tildelt blant annet Pulitzer-prisen for skjønnlitteratur for denne boka.

Del på facebook
Tore Haug og Astrid Karlsen Scott:

Den tolvte mann

Den tolvte mann

Troms, 1943. Tolv menn legg ut frå Shetland med kurs for Troms fylke. Oppdraget er å sabotere tyskarane si spaning av skipsleia mot nord, der det vert frakta våpen til Sovjet. Sovjet er under angrep, og Vesten er avhengig av at ikkje det mektige landet vert nedkjempa. Men kutteren med dei tolv ombord når aldri fram til destinasjonen. Tystarar gir okkupasjonsmakta høve til å senke båten. Dei av mannskapet som overlever vert fengsla, alle med unnatak av ein mann. Jan Baalsrud klarer å rømme, og med marginalt forsprang klarer han å unnsleppe. 

Du har kanskje sett filmen Den tolvte mann, som hadde kinopremiere første juledag? Då er du i så fall godt informert om skjebnen til desse handplukka mennene, og spesielt om den heltemodige flukta til Baalsrud. Kanskje har du også lese boka Ni liv som David Howart skreiv i 1955, og som vart filmatisert to år seinare. Då har du nok eit litt mangelfullt bilete av dei som Baalsrud sjølv utpeikte som dei ekte heltane, nemleg dei som hjalp han under flukta, vel vitande om at om dei vart oppdaga, venta den visse død. Utan deira innsats, hadde han ikkje hatt ein sjanse. Samtidig visste dei at om Baalsrud klarte seg, ville det gi håp i ein håplaus situasjon. Men om du les Tore Haug si beskriving av denne hendinga, får du ikkje berre eit mykje meir heilskapleg bilete av operasjonen og bakgrunnen for denne, men også ei usminka og meir inngåande skildring av menneska som var involverte. Grusomheitene dei fengsla mennene måtte gjennomgå før dei vart henretta er også tatt med. Som Haug sjølv seier i forordet: "Vår hensikt har vært å hedre deres minne ved å gi et lite innblikk i hva de måtte gjennomleve før livet ble tatt fra dem." Dramatisk overdriving og oppdikting har ikkje forfattaren hatt behov for å tenke på. Historia er dramatisk nok i seg sjølv. Det skal godt gjerast å ikkje la seg imponere og fascinere av Baalsrud og hans hjelparar. Imponerande er også research-arbeidet som har vore gjort for å få fram dei faktiske hendingane. Det er ikkje få intervju og rekonstruksjonar som har vore gjort for å kunne gi eit så korrekt bilete som mulig, og ikkje minst for å yte rettferd til dei mange som risikerte livet for å hjelpe ein landsmann. 

Del på facebook
Lutheri! : Magister Kristofers memoarar

Lutheri! : Magister Kristofers memoarar

Det er sejrherren, som fortælle historien, også når det gælder reformationen. I Danmark blev den katolske kirke hurtigt afviklet og kongen overtog kirkens ejendomme.

I Norge gik det ikke lige så hurtigt. Hovedpersonen er magister Kristofer, født 1551 – altså 34 år efter reformationen – men da stod den katolske kirke stadig forholdsvis stærkt i bondebefolkningen og hos nogle præster.

Bogen er lagt op som en selvbiografi og som det ofte sker i den genre, så bliver det et langt forsvarsskrift for den katolske kirkes tro tjener. Magisteren er måske ikke det bedste menneske, men han har dog blik for så vel kirkens som hans egne svagheder. Desværre er det lidt svært for ham at rette op på egne fejl og den katolske kirke kan han vel heller ikke stille så meget op med.

Der er dog en ting, han hader mere end Luthers vranglære: Danskerne.«At danskane finn seg i det lutherske kyrkjeregimet, kan eg forstå. Midt i all sin råskap er dei så dvaske, desse flatlendingane, så prega av den fjell-lause topografien sin.»

En god lille bog (190 sider) i jubilæumsåret for reformationen. Vi glemmer nok, at den gang var det blodig alvor, hvis man havde fejl tro. Det er det jo ikke længere.

 

Del på facebook
Cecilie Enger:

Himmelstormeren

Himmelstormeren

I Himmelstormeren frå 2007 tar journalisten Cecilie Enger for seg livet til ei av dei første fagforeiningskvinnene i landet, Ellisif Wessel (1866-1949). Ho blei fødd inn i ein velståande familie i Gudbrandsdalen der faren var lege. I staden for å finne seg ein ektemann frå overklassen ho var vaksen opp i, valde ho – trass sterk motstand frå den strengt pietistiske familien - å gifte seg med sin eigen fetter Andreas Bredal Wessel, og følgje han til Kirkenes der han hadde fått jobb som distriktslege. I Finnmark møtte dei mange menneske i stor naud, og tuberkulose var ein svært utbreidd sjukdom. Ellisif var med som medhjelpar når mannen var på sjukebesøk, og ho begynte å skrive om det ho såg omkring seg, både i form av dikt og artiklar til arbeidarrørsla sine aviser og tidsskrift. Funn av jernmalm i Sør-Varanger hadde ført til at Kirkenes utvikla seg til eit aktivt gruvesamfunn, der ho såg at arbeidarane både blei utnytta og stoppa i forsøka på å organisere seg. Dette førte til ei politisk oppvakning hos den unge Ellisif, som hausten 1906 var med på å starte «Nordens Klippe» – ei av Norges første fagforeiningar. I samband med eit besøk hos Lady Barbara Arbuthnott i Sunndal i ungdomstida, fekk Ellisif eit kamera i gåve, og i Finnmark starta ho å fotografere samane sine liv, kulturlandskapet og ikkje minst den sosiale nauda ho såg rundt seg. (Fleire av bilda er å finne på digitaltmuseum.no)Ho lærte seg både russisk og tysk for å kunne omsette bøker og brosjyrar, og heimen til ekteparet Wessel blei ein møtestad for politiske agitatorar og russarar som var på flukt etter den mislukka revolusjonen i 1905.

Det er eit dramatisk og hardt liv som dannar den ytre ramma i denne biografiske romanen. Cecilie Enger fletter inn både dikt og utdrag frå artiklar Ellisif Wessel har skrive, samt delar av avisdebatten som rasa rundt haldningane og handlingane hennar. Men det er likevel måten forfattaren greier å leve seg inn i tankane og kjenslene til denne forunderlege kvinna som rører meg sterkast. Ellisif opplevde mykje motgang og store tap i livet, og eg synest forfattaren på meisterleg vis greier å levandegjere korleis val ho tar og opplevingar ho råkar ut, for er med på å forme henne. Romanen balanserer godt mellom det fiktive og det autentiske, er lettlesen og medrivande. Det einaste eg har å utsetje på romanen er at eg skulle ønskje den var lenger!

Del på facebook
Edmund de Waal:

Haren med øyne av rav

Haren med øyne av rav

Tittelen og omslaget var det første som gjorde meg nysgjerrig på denne boka. Kva slags bok var vel dette og kva var det med denne haren? Og boka er mangt og mykje – ei familiehistorie, ei kulturreise, europeisk og japansk historie og jødane si tragiske skjebne.

Forfattaren Edmund de Waal er ein kjend britisk keramikar. Av ein onkel arvar han familien si samling av japanske netsukar. Ein netsuke er ein liten detaljrik figur skapt av japanske kunsthandverkarar. Særleg dei som er laga før 1860 er verdifulle. Motiva er henta frå austleg mytologi, historie og segn, frå daglegliv eller frå dyre- og planteliv.

Boka er ei historie om denne samlinga og ei historie om familien til Edmund de Waal. Det er også ei historie om veksten og fallet til eit jødisk dynasti, om død, tap og eksil og om korleis desse objekta overlever i løpet av ei periode på 140 år.

Kven var menneska som hadde halde netsukane i hendene sine og kva hadde figurane betydd for dei?

Den første tilhaldsstaden til denne samlinga er hos kunstkritikaren Charles Ephrussi i Paris på 1870-talet. Charles er modellen til Swann hos Proust og han er også med i krinsen rundt Renoir og Degas.

Det andre rommet til netsukane er påkledningsrommet til forfattaren si oldemor, Emmy von Ephrussi. Ho bur i eit storslått palass, Palais Ephrussi, i Ringstrasse i Wien.

Den tredje tilhaldsstaden er hos sonen hennar, Ignace, som er forfattaren sin grandonkel. Rundt 1970 bur han i ei leilighet i det sentrale Tokyo. Av denne grandonkelen, kalla Iggie, arvar forfattaren samlinga av 264 netsukar. Såleis vert også forfattaren ein del av denne historia.

Forfattaren er sjølv ein som lagar ting, han lagar keramikk. Han er oppteken av korleis ting vert laga, korleis dei vert handsama og kva som skjer med dei. Han har også vore spesielt oppteken av Japan då han allereie som syttenåring reiste dit for å studere keramikk. Den gongen på syttitalet var også første gongen han såg netsukesamlinga hos Iggie.

Denne boka var ein fest å lese, spennande, lærerik og mangfalding. Ei bok som vil vere midt i blinken for lesarar med interesse for kultur, reiser og historie.

Del på facebook
Homer Hickam:

Med Albert i baksetet

Med Albert i baksetet

En nesten sann historie om en mann, hans kone og hennes alligator.

Den amerikanske forfatteren Homer Hickam skriver en delvis sann, delvis usann historie om sine foreldres reise fra West Virginia til Florida. Målet er at morens alligator, som heter Albert, skal få komme hjem. Resultatet er en svært morsom og underholdende røverroman om kjærlighet, eventyr og USA under depresjonen på 30-tallet.

I bokens introduksjon skriver forfatteren at han fikk høre bruddstykker av historien om alligatoren Albert, foreldrenes reise og hvordan de ble sammen, gjennom oppveksten sin. Både moren (Elsie Hickam) og faren (Homer Hickam den eldre) vokste opp i den lille kullgraverbyen Coalwood i West Virginia. Elsie dro til Florida og forelsket seg i både skuespilleren Buddy Ebsen og det glamorøse livet.

Da forholdet ble over dro hun tilbake og giftet seg med gruvearbeideren Homer, men hun lengtet alltid tilbake til Florida og sin tapte flamme. Buddy sender Elsie alligatorungen Albert i gave og Elsie elsker Albert som om den var hennes eget barn. Dessverre er ikke Homer så begeistret for dyret og etter at Albert biter av han buksa (Elsie mener han bare ville leke) så stiller Homer et ultimatum. Meg eller alligatoren. Elsie bestemmer seg for at Albert må få lov til å dra hjem til Florida og det blir starten på den eventyrlige reisen.

Hickam (forfatteren) blander fakta og fiksjon i sin beskrivelse av den begivenhetsrike reisen. Paret (og Albert) opplever bankran, arbeideropprør, både Homer og Albert spiller baseball, de møter kjente forfattere og er med på biljakt og mye, mye annet. Sånn sett er det en odysse hvor fokuset hele tiden er på forholdet mellom Elsie og Homer. Boken er morsom på en tørrvittig måte uten at det dominerer fortellingen. Anbefales.

Del på facebook
Hillenbrand

Det sies at i disse tider dør flere hundre veteraner fra andre verdenskrig hver dag, og med dem deres historier. En som rakk å fortelle sin historie til forfatteren Laura Hillenbrand var Louis Zamperini. Han døde i fjor, 97 år gammel, og hans historie er en særs ekstraordinær krigshistorie.

I mai 1943 styrtet flyet hans i Stillehavet og i nesten sju uker overlevde han og hans pilot på en gummiflåte. Når de endelig kom på land, havnet de i de neste to årene i en rekke japanske fangeleirer. Før krigen var han en olympisk løper (Berlin, 1936) og ikke minst på grunn av denne berømmelsen ble han utsatt for tortur.

Hillenbrands bok er gripende fortalt og hun har gjort grundig bakgrunns-forskning om krigsrelaterte temaer. Hun har vært klok nok til å være tilbakeholden og lar historien utfolde seg selv. Samtidig er hun kanskje litt for snill mot Zamperini og utfordrer han ikke når det gjelder noen tvilsomme fakta eller minner. Hun går heller ikke i dybden ved å prøve å beskrive Zamperini psykologisk. Tvert imot, går boken nesten på grensen til heltedyrking, men den er en oppsiktsvekkende og inspirerende fortelling.

Del på facebook
Aina Basso:

Finne ly : roman

Finne ly, av Aina Basso

Basso skriv historiske romanar om utsette folkegrupper og vanskelegstilte personar - spesielt om kvinner. Ho har tidlegar skildra taterane sine kår i "Fange 59", nå skriv ho om fantane og deira kår midt på 1800-talet. Romanen er ramma inn av ei svært fordømmande omtale av Eilert Sundt om: "Landstrygerfolket i Norge" og eit utdrag frå Fanteregisteret om nr. 267 Hanna Fredriksdatter.

Romanen skildrar den unge Hanna som har greidd å rømme frå Christiania tugthus ved å selje sex til ein fangevaktar. Ho rømmer nordover indre Austlandet og kjem ein vårdag til eit lite nyryddingsbruk i skogen der ho får teneste hjå ein enkemann med to unge vaksne søner.

Det blir etterkvart eit vanskeleg liv. Handlinga er vekselvis formidla gjennom Hannas og delvis gjennom yngstesonen Johannes, tankar og refleksjonar. Dei to blir dregne mot kvarandre, men Hanna veit at det kan bli svært vanskeleg. Ho har også ei vanskeleg fortid me etterkvart får innsikt i. Ho har ikkje fortald at ho er fant, det tør ho ikkje. Men storebroren, den drikkfeldige Harald, anar det etter kvart. Johannes har også eit vanskeleg sinn, og dei to brørne vert konkurrentar om Hanna. Utover sommaren kjem det stadig fleire fantar eller "reisande" til skogen der dei held sommarleir - og bydefolket øser seg opp vil bli kvitt dei. Situasjonen toppar seg på svært dramatisk vis.

Teksten er både poetisk og lettlesen, med stutte kapittel i ein litt hoggande stil. Lesaren få vekselvis innsikt i tankeverda til båe partar og forstend korleis samfunnet si førehands-dømming og negative innstilling til å snakke med folk, gjer at alle blir taparar i ein håplaus konflikt.

Del på facebook
Aina Basso:

Finne ly

Omslag Finne ly

En stemningsfull, historisk roman som tar oss med til Finnskogen i 1849. 

Vi møter unge Hanna, som er en rømt tukthusfange. Hun søker tjeneste hos en enkemann og hans to sønner. Mot at hun tar seg av husstell, matlaging og dyra, får hun til gjengjeld husly. Hun overlever. Men hun unnlater å fortelle om hvem hun egentlig har rømt fra, og heller ikke om sin bakgrunn som omflakkende i et romanifølge. Hemmeligheten gjør livet vanskelig.

Fortellingen starter med Hanna som jeg-person, men veksler med at yngstesønnen Johannes er jeg-person. Vi får vekselsvis følge deres tanker og følelser. Dessuten består endel av Hannas fortelling av tilbakeblikk fra hennes bakgrunn. Spenningen i boka bygges opp rundt konflikten mellom romanifolket og resten av samfunnet, og hvordan dette dette påvirker tilværelsen. De unges følelser for hverandre er også en betydelig del av fortellingen. Handlingen er realistisk og jordnær, men likevel dramatisk.

Forfatter Aina Basso har bakgrunn som historiker, og det gir handlingen og miljøskildringene troverdighet. Romanen er basert på en virkelig person, og sammen med et skildrende og levende språk, gjør dette boka både gripende og innsiktsfull. Basso har tidligere skrevet flere historiske romaner, blant annat Fange 59 som har mange fellestrekk med hennes siste roman.

Del på facebook
Debra Dean:

Tsarens helgen

Tsarens helgen

Livet, døden og galskapen.

Tsarens helgen (Mirrored World) er skrevet av den amerikanske forfatterinnen Debra Dean. Boken handler den historiske personen Xenia, som levde på 1700-tallet i Russland og som ble skytshelgen for byen St. Petersburg. I starten av romanen møter vi Xenia og hennes kusine Dasjenka. De to jentene er født inn i en familie som er velstående/viktige nok til å være en del av sosieteten som kretser rundt det kongelige hoffet. Etter hvert som de vokser opp får de være med på de storslagne kongelige ballene og blir gradvis kjent med ulike personligheter. Men det er ikke lett å være kvinne på denne tiden, hvor det eneste målet var å bli giftet bort til noen av så høy rang og med så stor formue som mulig.

Xenia, med sin ærlige, positive og energiske natur, klarer å gifte seg av kjærlighet med den pene sangeren Andrei. Lykken er stor, men etter at flere tragedier rammer ekteparet, glir Xenia mer og mer inn i en merkelig oppførsel som grenser til galskap.

Historien blir fortalt fra Dasjenka (eller Dasja som hun kalles) sitt synspunkt. Hun er den fornuftige og rolige personen som må forholde seg til en veldig uvanlig kusine. Fra barndommen av har Xenia tilsynelatende hatt synske evner og har kunnet forutsi fremtidige hendelser. Etter at tragediene rammer Xenia, blir det Dasja som må pleie og ta seg av kusinen. Det at boken har den jordnære Dasjenka som fortellerstemme fungerer bra. På den måten blir historien og de tragiske og mirakuløse hendelsene fortalt på en fin og levende måte uten at det blir for overdramatisert eller overveldende. Spørsmålet om Xenia egentlig er en helgen eller bare gal (eller en blanding av de to) blir aldri helt klart besvart, noe som gjør det hele mer interessant.

En god bok om to svært interessante unge kvinner og livene de levde.

Del på facebook

Åpningstider

Mandag - torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av