Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Alessandro Boffa :

Du er et dyr, Viskovitsj

Du er et dyr, Viskovitsj av Alessandro Boffa

Alessandro Boffa er ein italiensk biolog, fødd i Moskva. Du er et dyr, Viskovitsj kom på norsk i 2002 og er debutromanen hans.

Dette er ei samling korte historier eller noveller med den samme gjennomgangsfiguren; Viskovitsj, eller Visko som han også vert kalla. I kvar historie opptrer Visko som eit nytt dyr eller insekt. Og i kvar historie handlar det om kampen for tilværet og ikkje minst om kampen for å formere seg. Den som er gjenstand for dei meir eller mindre romantiske tilnærmingane er Ljuba, ho går også igjen i alle novellene.

Visko opptrer m.a. som snegle, papegøye, lab-rotte, kneler og kameleon. Han er ein reflektert figur uansett kva slags skapning han er. Alle karakterane har ei menneskeliknande bevisstheit, men er samstundes prisgitt det enkelte dyret sine livsvilkår og instinkt. Dette åpnar for mykje svart og sær humor, men gir også føde for tanken og mykje å reflektere over.

Kneleren er eit insekt med eit noko uvanleg paringsrituale. Etter paringa et hoa like godt opp hannen. Kneleren Visko har følgande dialog med mor si: "Hvordan var pappa? spurte jeg mor. "Sprø, litt besk, men full av fiber." "Jeg mente før du spiste ham." "Han var en litt usikker type, engstelig, nevrotisk, litt sånn som alle dere hanner, Visko." Mer enn noensinne følte jeg meg nær den forelderen jeg aldri hadde kjent, som hadde blitt løst opp i mammas mage mens jeg ble unnfanget. Han som ikke ga meg noen varme, bare kalorier. Takk pappa, tenkte jeg. Jeg vet hva det vil si for en kneler å ofre seg for familien. Jeg stoppet opp et øyeblikk i ettertanke foran hans grav, altså foran min mor, og resiterte et miserere.

Dette er ei bok som har forsvunne litt i mengda og som har vore lite omtala. Eg meiner den fortener å kome fram i lyset. Det er eit unikt stykke litteratur, og den er rask og lett å lese!

Del på facebook
Tatiana de Rosney:

Bumerang

Bumerang av Tatiana de Rosney

Antoine Rey tar sin søster med på en tur til deres barndoms paradis som en førtiårspresang til henne. Helgen vekker mange minner – ikke alle er like gode. Sist de var her, var de en lykkelig familie. Rett etter det siste besøket på ferieøya, dør mor. På vei hjem etter helgen sitter søsteren taus og tankefull bak rattet. I det hun skal fortelle hva hun tenker på, mister hun kontroll over bilen og de kjører ut. Antoine slipper fra det uten en skramme, mens søsteren blir hardt skadet. Hva var det som plaget søsteren? Antoine begynner å grave i familiehistorien, i alt det som har ligget der og aldri blitt snakket om…

Dette er ei bok jeg koste meg veldig med – enkelt sagt handler den om en mann i midtlivskrise. Han han aldri hatt noe forhold til sin egen far, mor døde da han var svært ung. Hans fraskilte kone er den som har hatt styringa over deres felles liv. Det viser seg også at hun har hatt ganske bra styring på han også, hva han skulle si, mene og ja, alt annet. Hele Antoine’s verden faller i grus da hun finner en yngre mann.

Etter ulykken, mens han etterforsker i familiehistorien, finner han seg selv og sin plass i sitt eget liv. Han forandrer seg til det positive og finner at han kan leve med skilsmissen og det manglende, nære forholdet til faren. På en måte kan en si at han får en ryggrad – og gjennom det vinner han respekt fra sine tenåringsbarn. Ny kjærlighet finner han også!

Denne boka av Tatiana de Rosney var forfriskende å lese – med en mannlig hovedperson, for en gangs skyld!

Del på facebook
Vladimir Sorokin:

Køen

Køen Vladimir Sorokind

Handlingen i romanen av Vladimir Sorokin er lagt til Moskva, hvor vi møter et ukjent antall mennesker som står i en tilsynelatende endeløs kø for å få handlet. Det er tidlig på 1980-tallet og disse lange køene er en vanlig del av livene til det russiske folket. MEN tro ikke at dette er en tørr politisk roman eller en analyse av det sovjetiske samfunnet. "Køen" handler om folket, alle de ulike personlighetene og språkets mangfold.

I boken møter vi en mor og barnet hennes, ungdom, arbeidere, politi, drukkenbolter og mange flere. Folk klager over politikere, de krangler, sniker, spiser, sover, og prater om det de står i kø for å kjøpe. Akkurat hva de står i kø for er et lite mysterium som det gis ulike ledetråder til gjennom historien.

Det som gjør denne romanen så artig å lese er det at den består utelukkende av replikker, omtrent som i et skuespill hvor fortelleren er fraværende. Hvem som sier hva er ikke markert med navn eller på noen annen måte, men allikevel kommer de ulike personlighetene frem gjennom måten de prater og uttrykker seg på, samt emnene de prater om. Sorokin bruker språket på en enkel, artig og dyktig måte til å skille mellom de ulike stemmene selv når de prater i munnen på hverandre.

Litt uvanlige litterære virkemidler, for eksempel brukes det blanke sider når noen sover, gjør dette til en spennende bok for de som har lyst til å lese noe litt utenom det vanlige.

Del på facebook
Alessandro Baricco:

Silke

Silke av Alessandro Baricco

Forfatteren (Alessandro Baricco) om Silke:  Dette er ikke en roman, og heller ikke en fortelling. Dette er en historie. Den begynner med en mann som reiser verden rundt, og den slutter med en liten innsjø som bare ligger der, en forblåst høstdag. Mannen heter Hervé Joncour. Hva sjøen heter, er det ikke godt å vite. Man kunne kanskje si at dette er en historie om kjærlighet. Men hvis det var det hele, ville det ikke ha noen hensikt å fortelle den.”

Hervé Joncour fra Lavilledieu i Sør-Frankrike driver med kjøp og salg av silkeormer. Det er en lønnsom geskjeft. Men silkeormindustrien rammes av silkeormpest. Afrika og Midt-Østen er nærmeste pestfrie område, og Hervé drar mange år dit for å kjøpe silkeormegg. Pesten når etter hvert også Afrika.

Dette blir starten på Joncours reiser til Japan. Japan har vært nesten hermetisk lukket mot omverdenen, og deres silkeormer har derfor unngått pesten. Som en årlig foreteelse foretar Jancour disse reisene fra 1861 til 1865. Det er av største viktighet å rekke hjem til høymessen første søndag i april, dvs. før eggene klekkes og han risikerer at silkeormene dør.På reisene i Japan treffer Joncour en vakker, ung kvinne med vestlig utseende. Han blir svært fascinert av denne mystiske kvinnen. Etter som årene går, rammes Japan av borgerkrig, og det å komme til Japan som utlending er et risikoprosjekt. Jancour reiser likevel...Silke er en forbløffende, sensuell, fengslende, lavmælt og vakker historie. Språket er poetisk, intelligent og  komplisert, men på samme tid forbausende enkelt. Anbefales på det varmeste.

Del på facebook
Helene Hanff:

84 Charing Cross Road

84 Charing Cross Road av Helene Hansff

Helene Hanff skrev mye i sitt liv, men det hun ble mest kjent for er den lille brevromanen 84  Charing Cross Road som ble utgitt første gang i 1970. At denne lille  boken skulle få en slik suksess kan virke utrolig, men det fikk den. Det ble laget film av boka, både for fjernsyn og for kino, samt at den ble satt opp som teaterstykke.

84 Charing Cross Road består av brevene  som Helene Hanff skrev til denne adressen, hovedsakelig til Frank Doel, og svarene hun fikk, i mer enn 20 år. I 84 Charing Cross Road i London lå antikvariatet Marks & co hvor Frank Doel arbeidet. Helene hadde en stor kjærlighet til gammel engelsk litteratur, og det var fra dette antikvariatet at hun fikk tilsendt sine noen ganger svært spesielle bokønsker. Til gjengjeld sendte hun svært kjærkomne gaver fra Amerika  til de ansatte i antikvariatet som måtte forholde seg til rasjonering  til et stykke ut på 1950-tallet. Vennskap oppstår mellom dem, tydelig skildret i brevene, som går fra å være veldig korrekte og høflige (fra Franks side, Helene var aldri korrekt og høflig) til å bli personlige, som til en nær og kjær venn.

Helenes største ønske var å  få komme og oppleve det littære England, men pga stram økonomi ble  dette stadig utsatt. Hun skrev blant annet manus for serien om detektiven Ellery Queen i noen år, men da tv- og filmproduksjon flyttet fra New York til California nektet hun å bli med på flyttelasset, og  skrev etter dette for blader og noen bøker.

Helene kom til slutt på besøk til England, men dessverre for sent til å treffe Frank Doel som døde av komplikasjoner ved en blindtarmbetennesle i 1968, og etter at  boka 84 Charing Cross Road ble utgitt. Selv døde hun i 1997, 81 år  gammel.

Dette er en liten bok i størrelse, 103 s., men er hyggelig lesning og vel verdt å bruke et par timer på.

Del på facebook
Kathryn Stockett:

Barnepiken

Barnepiken av Kathryn Stockett

Raseskillene står fremdeles sterkt i den sør-amerikanske staten Mississippi tidlig på 1960-tallet.

Mens de hvite middel/overklasse-jentenes fremste mål i livet er å finne en mann, bli gift, få barn og drive veldedighet, er det helt andre bekymringer som opptar de fargede kvinnene.

Skeeter er 23 år gammel, hvit, og i motsetning til sine venninner som avbrøt studier for å gifte seg, ferdig med utdanningen sin. Det siste mest fordi det ikke har vært lett å finne en mann å gifte seg med når man er 180 cm høy, tynn og har krusete hår. Hennes mål i livet er å leve av å skrive, og hun får jobb i lokalavisa der hun skal gi råd i huslige spørsmål som leserne sender til avisa. Skeeter som ikke har det minste greie på huslige sysler søker råd hos sin venninnes hushjelp, Aibileen.

Aibileen er i femti-årene, svart, har jobbet som hushjelp hos hvite familier i mange år og er en kløpper i å gi gode råd om alt fra flekkfjerning til hvordan man skal unngå at hundene får opp søppeldunken når mannen din har glemt å sette den ut for tømming riktig dag (hvis noen lurer; hell litt amoniakk i søppeldunken). I tillegg til alt husarbeidet har hun også ansvaret for familiens lille datter, som hun har blitt sterkt knyttet til.

Det oppstår en fortrolighet mellom de to kvinnene, og da Skeeter får en ide om å skrive en bok om hvordan svarte hushjelper opplever å jobbe hos hvite familier, blir Aibileen motvillig med på prosjektet. For dette er ikke ufarlig, det kan få store og alvorlige konsekvenser for begge hvis noen får vite om planene, og om boka. Det er i dette området av USA at borgerrettighetsaktivister "forsvinner", og hvor svarte mennesker blir drept eller fengslet for ikke å innrette seg etter raseskillelovene eller gjør noe som ikke tolereres av de hvite.

Vi følger Skeeter, Aibileen og Minny (Aibileens vennine) i jobb og familieliv, og i arbeidet med å få skrevet og utgitt boka uten å vekke noens mistanke. Skeeter kommer på kant med sine barndomsvenniner og blir ustøtt fra deres gode selskap, bare for å sette spørsmålstegn ved vedtatte "sannheter". Hun har ingen hun kan betro seg til, og arbeidet med boka blir mer og mer viktig for henne. Men ting er i gjære, tidene er i forsiktig endring, og Martin Luther King er på vei til Washington.

Dette er Kathryn Stockett første roman. Hun har selv vokst opp i Mississippi med svart hushjelp, og i boka skildrer hun segregeringen slik den var tidig på 1960-tallet i sør-statene.

Barnepiken er en lettlest og undeholdende bok, uten at alvoret går tapt. Tiden og miljøet som skildres er interessant, og den maner til ettertanke.

Del på facebook

Åpningstider:

Mandag - torsdag  10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av