Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Helene Uri:

Engel av nylon

Engel av nylon

Helene Uri har skrive og publisert arbeider innan språkvitskap sidan 1989. Den første skjønnlitterære boka for vaksne kom i 2001, «Dyp rød 315», og den siste, «Rydde ut», kom no i år. I løpet av si forfattarkarriere har ho gjeve ut mange bøker for born, ungdom og vaksne.

Den boka som har gripe meg mest av alle dei ho har skrive, er “Engel av nylon. Kva er morslykke? Og kor djupt stikk morskjensla? Finst det ein fasit på kor lykkelege vi må bli når vi får born? Er vi unormale om vi ikkje høyrer basuner og får stjerner i augo i same sekund som vi får den nyfødde opp i armane vår, etter 28 timar med rier og 9 månader der kroppen vår har vært beskytta bustad for den lille?

Hovudpersonen i boka, Beate, blir gravid på bryllaupsnatta. Ho berre veit det! For det er den ultimate lukka, å få born med den du elskar mest i heile verda. Forventningane til det å bli mor blir større og større jo lengre ut i svangerskapet ho kjem. Alle i rundt ho fortel ho kor lukkeleg ho kjem til å bli når bornet endeleg kjem. Men Beate må vere unormal! Ho kjenner det ikkje slik som alle seier at det skal kjennast. Manglar ho rett og slett eit "mors-gen"? Ho må da vere ei monstermor når ho ikkje ein gong får tårer i augo av dottera si fyrste Lucia-framsyning!

Sidan språket er så godt i bøkene til Helene Uri, kan ein verkeleg "kjenne" sårheita og smerta som Beate føler. Spesielt når handlinga tek ei dramatisk vending.

Del på facebook
Kjersti Annesdatter Skomsvold:

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg av Kjersti Annesdatter Skomsvold

Kjersti Annesdatter Skomsvold er født i Oslo i 1979. Dette er debutboka hennes, den kom i 2009, hun fikk Tarjei Vesaas debutantpris for den, og ble nominert til Bokhandlerprisen og P2-lytternes romanpris. I 2012 kom hun med sin andre roman, Monstermenneske, som også fikk svært gode kritikker.

"Hvis jeg skriver en bok, blir jeg et menneske igjen" tenkte hun da hun skrev denne boka. I forbindelse med utgivelsen av Monstermenneske har Skomsvold gitt intervjuer om ME-sykdommen sin, der det har kommet fram at det å skrive roman var en del av det å takle sykdommen og prøve å bli frisk.

Mathea Martinsen er en gammel dame, hun bor i en drabantby på Oslos østkant og her har hun levd hele sitt usynlige liv, sammen med mannen sin Epsilon. Mathea er et av disse ensomme menneskene som når de dør, får en dødsannonse i Aftenposten der det bare står "Venner" under navnet, fordi det ikke finnes nær slekt eller omgangskrets. Dette er Mathea selv fullt klar over, hun leser nemlig dødsannonsene i Aftenposten med stor interesse hver morgen. Ofte godter hun seg litt over dem hun har levd lenger enn, og spesielt gleder hun seg over de mange små diktene folk setter i annonsene:
Så lukker vi deg i våre hjerter inn, og gjemmer deg innerst inne, der skal du fredfullt bo i våre sinn, som et kjært og dyrebart minne.

Men nå har Mathea blitt alene, og plutselig blir hun redd for å dø uten at noen vet om at hun har levd. Tenk om hun er en av disse som blir funnet etter tre uker fordi det lukter rart i oppgangen, det ville vært ille, for Mathea orker ikke tanken på å være til bry for noen. For å håndtere alle disse nye tankene om døden, må Mathea finne på noe for å bli lagt merke til, men hva skal det være?

Ikke siden Ambjørnsens Elling-bøker har jeg lest en roman om en tragisk skjebne som har vært så lett og artig å lese. Vel er Mathea et dypt ensomt menneske, som på grunn av sosial angst har levd svært isolert. Men hun synes ikke synd på seg selv av den grunn, hun bare ser med forbauselse på at livet hennes har passert så ubemerket, og tenker at det må hun vel gjøre noe med før det er for sent. Paradoksalt nok får hun en ny og uventet livsgnist, og om hun ikke akkurat kaster seg ut i livet, så tar hun nå små, modige skritt ut i en verden som hun tidligere bare har betraktet på avstand. 

Det er en liten genistrek av forfatteren å klare å beskrive denne bunnløse ensomheten uten at det blir uutholdelig trist. Det klarer hun ved å vise oss Matheas rike og allsidige indre liv. Det er ikke noe i veien med intellektet hennes, og hun mener selv at hun i bunn og grunn er et optimistisk og livlig menneske. Det er bare ingen andre som vet om det. Det store spranget mellom lettheten i skrivemåten og den tragiske klangbunnen innholdsmessig, gir et stort spillerom for tankene når man leser denne boka og gjør den til en stor leseopplevelse. Et sted mellom det tragikomiske og det sorgmuntre. Kanskje mest det siste.

Del på facebook
Tove Nilsen:

Nede i himmelen

Nede i himmelen av Tove Nilsen

Nede i himmelen er den fjerde boka i rekken av oppvektsromaner fra en av Oslos drabantbyer på 1950- og 60-tallet. Den kan leses uavhengig av de andre Skyskraper-bøkene. Bøkene er utgitt over en tidsperiode på 18 år.

Boka beskriver Toves ungdomsår på en var, følsom og ærlig måte. Selv de som ikke har vokst opp i blokk kan kjenne seg igjen. Opplevelsene og valgene Tove gjør, er allmenngyldige og viktige. Vi møter igjen Goggen og får innsikt i hvordan og hvorfor forholdet mellom Tove og Goggen tar slutt.

Tove Nilsens hukommelse er utrolig detaljert, og tidsbildet er skarpt. Boka har et lett og flytende språk med mye humor og varme.

Det er en fornøyelig bok og avgjort en av høstens beste norske utgivelser.

Del på facebook
Selma Lønning Aarø:

Vekevis

Vekevis av Selma Lønning Aarø

Selma Lønning Aarø var for meg en ukjent forfatter. Hvorfor skulle jeg lese henne? Norske samtidsromaer – attpåtil på nynorsk – er ikke helt min greie. Det er ting som tyder på at dette er i ferd med å snu. Den vesle boka Vekevis tok jeg tak i fordi det er jobben min, rett og slett. Jeg må lese for å vite hva jeg formidler/hva jeg skal formidle. Noen ganger dukker det opp noen perler – og dette er en slik perle. – Og som virkelig viser hvilken glimrende forfatter Aarø er. Hvordan kunne jeg ha oversett henne?

Vekevis handler om en graviditet – og hva den kan bringe med seg av andre ting enn barnet. Fortellingen tar til i uke fire da bokas jeg-person, får bekrfetet sine mistanker via en graviditetstest tatt på danskebåten; hun venter barn. Barnefaren er ”full før Drøbaksundet” som det heter i sangen og tar det hele med stor ro. Vi har god tid, mener han. Mens hun blir helt stressa og tenker på alt som burde vært gjort – oppussing av leiligheta, bryllup (for det tar seg jo ikke ut å være ugift når man venter barn, eller?) og hva skal barnet hete, hvilke vogn skal jeg kjøpe? Sikkert viktige ting for en vordende mor å tenke på. Boka slutter når fødselen er overstått og mor sitter der med den lille armene.

Aarø forteller rått, ærlig og med stor humor, om det å være i såkalte lykklige omstendigheter. Vi får høre om humørsvingniger delux – sjelden har vel en brudgom blitt mer overraska ved alteret – om synd, sex, fotball, strekkmerker og andre ting som vordende foreldre må igjennom. Som kan være ille nok når det står på, men som man kan le godt av i ettertid. Mange som har vært igjennom det, vil kunne kjenne seg igjen. Andre kan lese boka som ren skrekk og advarsel.

Boka Vekevis er gitt ut i Litt å lese-serien i forbindelse med Leseåret 2010. Bøkene i denne serien er korte bøker skrevet av de beste forfatterene. De er overkommelige for de som leser lite, raske for de som leser mye.

Del på facebook
Benedicte Meyer Kroneberg:

Ingen skal høre hvor stille det er

Ingen skal høre hvor stille det er av Benedicte Meyer Kronenberg

Jeg er Hanna. Jeg har tre mødre. Jeg liker Kråka bedre enn Nattfugl. Kråka og jeg har mange hemmeligheter sammen. Nattfugl er så stille. Alt blir så stille i huset når det er hun som er der. Alt lister seg. Lampene lyser svakere. Ovnene blir kalde. Alt lytter. Nattfugl sitter på soverommet sitt. Gardinene er for og vinduet lukket, det kan jeg se på lang avstand når jeg kommer, og da vet jeg det er Nattfugl som er inne.

Aller best liker den vesle Hanna mamma. Mamma er keramiker, hun har lange dager foran dreieskiven. Hun snakker med rolig stemme, hun elsker skogen og alt som vokser – og Hanna som hun passer godt på og følger opp både hjemme og i skolen.

En lavmælt bok som skildrer det å vokse opp med en psykisk syk mor. Den beskriver hvordan lille Hanna forholder seg til moren i de forskjellige ”stadiene” hun er i. Jeg synes forfatteren lykkes i å beskrive hvor vanskelig det er å være Hanna – både på skolen og i forholdet til foreldrene der hun sliter veldig mellom lojaliteten til mor og farens ønske om at alt skal være ryddig på overflaten. Hanna må ha det vondt – det er jo ingen som snakker til henne om moren; det de voksne gjør er å legge ansvaret på henne, det er hun som må ”sladre” – ringe etter hjelp når mor blir for ”kråkete” – og på skolen, må hun si i fra når hun blir holdt utenfor leiken. Hvorfor er det ingen som skjønner at det blir verre da? Videre forteller boka om den fortielsen Hanna er et offer for. Innleggelsene på psykiatrisk sykehus blir forklart med at mor trenger å hvile litt. Morens selvmordsforsøk blir bortforklart ”hun sover så tungt”, men Hanna legger merke til de tomme medisinglassene på nattbordet. Hanna som voksen er like lavmælt som Hanna som barn. Vi møter henne da hun besøker barndomshjemmet for første gang siden morens bortgang. Lavmælt til tross, denne gangen tar hun ett oppgjør med faren.

Ei god bok med som er tankevekkende, men lettlest.. Anbefales på det varmeste.

Del på facebook
Illustrasjon

Stevnemøtene mine med Harry Hole har vært i bilen, i godstolen, i senga og i hobbyrommet. Jeg har kommet meg gjennom de syv første bøkene om han i ulike former. Jeg har hørt lydbok, digibok og lest bok.

Hva er det med Harry Hole som gjør at jeg har brukt flere uker av vinteren på bøkene om han? Han er en iherdig alkoholisert antihelt med stor rettferdighetssans, som det er umulig å ikke like. Han er ikke noen førsteelsker, men jeg tror han appelerer til et omsorgsgen i meg.

Denne høsten har jeg lest bøkene om han i kronologisk rekkefølge. Første gangen jeg leste bøkene om Harry Hole, ble de lest hulter til bulter. Jeg vil anbefale deg å leste dem etter tur. I bøkene Rødstrupe, Sorgenfri og Marekors følger vi Harrys kamp for å avsløre en korrupt kollega i tillegg til krimhistoriene, derfor må de leses i riktig rekkefølge.

Bøkene om Harry Hole er: Flaggermusmannen (1997), Kakkerlakkene (1998), Rødstrupe (2000), Sorgenfri (2002), Marekors (2003), Frelseren (2005), Snømannen (2007), Panserhjerte (2009).

Jeg har "Panserhjerte" liggende i vesken min, i påvente av en passende anledning til et nytt stevnemøte med Harry Hole.

Del på facebook
Elin Brodin:

Bivirkninger

Bivirkninger av Elin Brodin

Nifs roman om kvinnelig psykopat.

Bokas jeg-forteller er avdelingssykepleier Una Mørk. Una lever et tilsynelatende normalt liv, men samboer og sønnen på ni år fra et tidligere forhold har det ikke bra. Forholdet til samboer Max skranter, men Una er ikke villig til å la ham gå, ikke før det passer henne. Sønnen Severin er utrygg og usikker på moren og holder seg helst til Max.

Elin Brodin tar oss med inn i hodet på en kvinnelig psykopat med forskrudd og nifs tankegang, en kvinne som hverken har  følelser for sine nærmeste eller for pasientene sine. Spennende bok med enkelte humoristiske innslag.

Del på facebook

Åpningstider:

Mandag - torsdag  10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av