Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Gert Nygårdshaug:

Nøkkelmakeren

Nøkkelmakeren

Urmaker Melkior Mussenden lever et komfortabelt liv sammen med sin kone Mathilde, men da det begynner å skje merkelige ting med tiden, blir roen brutt. Tiden gjør merkelige krumspring, så når han da opplever ting som får ham til å lure på om han er utenfor tiden, tror han at han mister vettet og trenger å snakke med psykologen.

Opplevelsene får ham til å ville finne ut hva tiden er. Melkior selv ser på Tiden, med stor T, som «en slags myk, formelig, men ikke sansbar substans, Tiden som et ubegripelig fenomen som måtte respekteres og forstås på sin helt spesielle måte» Dette i en grad som fikk et atomurs presise målbarhet til å gjøre ham deprimert. Så at Tiden er i ferd med å spille ham, og flere andre i byen, et puss, er ikke lett for en som er dypt lidenskapelig og lykkelig med sitt yrke som klokkemaker og derfor også Tiden.

Dette er en parallellroman til boken «Klokkemakeren» av samme forfatter, der det er den samme byen, de samme menneskene, men med ulik tid – eller ikke.. Hovedpersonen fra denne boka, Nøkkelmakeren, kommer i boken til byen med sine mysterier, og bøkene leses gjerne i forbindelse til hverandre.

Forfatteren får en til å tenke over tidens mysterium på en annerledes og filosofisk måte, og kommer medbetraktninger omkring begreper som fortid, fremtid og nåtid.Med sitt aparte personregister og livs- og matelskende fokus skaper han et eget univers som passer godt til den filosofiske tråden i boken. Han tar også opp , som så ofte før, samfunnskritiske temaer som mektige allierte og overvåking  og især et øko-politisk budskap.

Gert Nygårdshaug har en munter  tone i boken, og har virkelig levert en god historie.

Del på facebook
Rune Timberlid:

Operasjon Siskin

Operasjon Siskin

En lokal forretningsmann, daglig leder av et kjøpesenter, blir angrepet og kraftig forslått i sitt eget hjem i Førde. Få dager seinere blir han funnet myrda på sitt kontor under svært brutale omstendigheter. Samtidig blir hans konkurrent, fra byens andre store kjøpesenter, utsatt for et drapsforsøk med en bilbombe. Under etterforskinga blir det klart at saken sannsynligvis har forgreininger internasjonalt i et miljø som driver med fiksing av fotballkamper og tjener store penger på det. Men samtidig ser det også ut til at det kan ligge hendelser fra krigens dager til grunn. 

Gjennom boka får man stadige tilbakeblikk til dramatiske hendelser i Sognefjorden i 1944. Engelskmennene bistår i arbeidet med å bygge opp motstandsgrupper og skaffer våpen og sprengstoff til sabotasjeaksjoner mot de tyske okkupasjonsmaktene. "Operasjon Siskin" (engelsk for "Sisik") er en del av dette. Det er tid hvor unge nordmenn risikerer livet med motstandsarbeid og lever i stadig frykt for Gestapo og dets angivere.

Dette er Rune Timberlids femte bok om politibetjent Rolf Randen, men den står utmerket på egne bein og krever absolutt ikke at man har lest de foregående bøkene. Det må også nevnes at boka er skrevet på nynorsk, noe som må betegnes som en liten sjeldenhet i norsk kriminallitteratur, men som ofte etterspørres på biblioteket.

Del på facebook
Det skulle vere sol

Marit Kaldhol er ein etablert forfattar. Ho har skrive både dikt, barne- og ungdomsbøker og bøker for vaksne. Ho tek ofte opp alvorlege tema. Sik også i denne boka. 

Boka handlar om søstrene Solrun og Jenny, storesøster og lillesøster, og deira nære forhold. Dei bur saman med mora. Bestefaren Olvar bur i nabohuset. Faren reiste tilbake til Polen, til Lodz der han kom i frå, så tidleg at minstejenta Jenny knapt huskar han. 

Tema i boka er korleis det er å vere pårørande til ein rusmisbrukar. Korleis angst, sorg og fortviling pregar livet til dei som må leve nær dei rusavhengige. Kaldhol skildrar det nære forholdet søstrene hadde i oppveksten, opplevingar dei hadde og alt dei delte. Så får vi høyre korleis lillesøster Jenny tar ansvaret for storesøster Solrun då mora døyr i ei eksplosjonsulukke. Solrun hadde allreie då begynt å ruse seg. Vi får høyre korleis Jenny ligg vaken, er heime frå skulen, - kort sagt set sit eige liv på vent for å redde søstra. Ho prøver gjentekne gongar å “redde” henne, men vert gong etter gong skuffa over Solrun sine lovnader som stadig vert brotne. 

Det er Jenny som er forteljarstemma i boka. Boka er skriven som korte tekster/historier, den hoppar fram og tilbake i tid, men det er aldri vanskeleg å halde tråden. Marit Kaldhol skriv poetisk, ho har eit nydeleg språk. Ho brukar også mykje naturskildringar for å skildre Jenny sitt indre liv, hennar tankar og kjensler.

Fuglane følgjer oss gjennom heile boka:

Kjære søster Sol, du skulle ha vore her.
Eg veit at ikkje alle fuglar kjem tilbake.
At ikkje alle er sterke nok til å klare reisa.
Eller ikkje har vilje nok.
Likevel trur eg at dei lengtar heim.

Boka er ei perle. Det er ei varm bok om eit tungt og vanskeleg tema. Den passar godt også som ungdomsbok.

Eg synes det er ei av Kaldhol sine beste.

Del på facebook
Agnes Ravatn:

Fugletribunalet

Fugletribunalet

I vår leste jeg at Agnes Ravatn fikk Ungdommens Kritikerpris for 2014. Jeg ville gjerne lese en bok som elever i den videregående skole hadde kåret som den beste, dessuten ønsket jeg å lese en ny roman og gjerne på nynorsk.

Agnes Ravatn er født i 1983 i Rogaland. Hun er forfatter og skribent og skriver fast i Dag og Tid og Dagbladet. Hun debuterte i 2007 med "Veke 53", som hun fikk flere priser for. Senere har hun skrevet essaysamlinger og en sakprosabok.

"Fugletribunalet" ble utgitt i 2013. Hovedpersonen og jeg-person i romanen er Allis Hagtorn. Hun har rømt fra en skandale i NRK og har tatt seg jobb som gartner og hushjelp hos en enslig mann på en gård ved en vestlandsfjord. Mannen er Sigurd Bagge, en vakker, mørk og mystisk mann i 40-årene. Allis har aldri drevet med hagearbeid, men hun tar denne stillingen for å sone sin straff etter skandalen. Da hun søkte stillingen, står det i annonsen at Sigurd Bagges kone er bortreist, men det viser seg ikke å være sannheten. Allis og Sigurd lever et svært isolert liv i huset ved vestlandsfjorden. Han forsvinner inn på arbeidsrommet, Allis driver med hagearbeid og lager mat. Etter noen måneder nærmer de to personene seg, og Allis blir forelsket i Sigurd. Det bygger seg opp en dramatisk slutt.

Agnes Ravatn har sagt at hun nesten mistet motet til å skrive flere romaner da hun leste anmeldelser og kritikker, man da hun også fikk P2-lytternes kritikerpris fikk hun lyst til å skrive flere romaner.

Jeg anbefaler gjerne "Fugletribunalet" og likte den spesielt på grunn av det vakre språket.

Del på facebook
Gaute Heivoll:

Himmelarkivet

Himmelarkivet

Gaute Heivoll har skrive mange sterke bøker , m.a. «Over det kinesiske hav» som kom i 2013. Bøkene hans har gjort inntrykk på meg og eg har likt dei svært godt. I sommar las eg dokumentarromanen «Himmelarkivet» som blei utgitt  i 2008 – ei bok som er like aktuell i dag og vil vere det i mange år framover.

Vi har høyrt og lese så mange historier om krigen, men dette var ei litt annleis og gripande forteljing som eg seint vil gløyme. Louis Hogganvik vart i januar 1945 arrestert av Gestapo og ført til hovudkvarteret deira «Arkivet» i Kristiansand. Årsaka  til arrestasjonen var truleg rykte om at Hogganvik forderva ungdommen med sine uttalte kommunistsympatiar. Ni dagar seinare tek han sitt eige liv ved å svelgje bitar av madrassen han søv på. Familien som sit igjen heime får ikkje vite noko. Dei trur at Louis er sendt vidare til Grini og går heile tida heime og ventar i spenning. Då freden kjem i mai trur kona og borna hans  at han vil kome heim frå fangenskap kva dag som helst. Først utpå sommaren får dei dødsbodskapen.

Forfattaren kom tilfeldigvis over historia om Louis Hogganvik og byrja å grave i kva som skjedde i løpet av dei ni dagane på «Arkivet». Då Louis blei arrestert var han ein frisk og sunn mann på 58 år. Få dagar seinare var han eit menneskeleg vrak. Kva er det som får eit menneske til å kvele seg sjølv – og så på den måten? Og kvifor ville tyskarane skjule det som hadde hendt? Korleis var det med dei heime, kona Teodora og dei to vaksne døtre, Birgit og Anna. Dei sit igjen med så mange spørsmål utan svar og får heller ikkje ei grav å gå til.

«Himmelarkivet» handlar også om korleis boka vert til og problemet forfattaren har med å fortelje historier som tilhøyrer andre.  Møtet med Birgit, dottera til Louis Hogganvik, får forfattaren til å reflektere over eiga familiehistorie. Tilhøvet til far og besteforeldre, som alle er borte. Og til kjærasten og sonen som kjem til verda medan forfattaren slit med å fortelje Hogganvik si historie.

«Himmelarkivet» er ein stillfaren, tankefull og fint fortalt roman som eg varmt kan anbefale.

Del på facebook
Sonja Holterman:

Presteskapet

Presteskapet

Likestillingsombudet blir brent ihjel i sitt eget hjem. En kvinne blir kidnappet og druknet, og flere kvinner står i faresonen for det samme. Krimjournalist Ira Torgrimsson blir satt til å dekke sakene. Hun er noe motvillig i starten på grunn av dramatiske opplevelser sist hun dekket en krimsak. I tillegg dveler tankene hennes rundt stesønnen Kevin, som hun ønsker mer tid sammen med. Etter hvert som Ira graver seg ned i saken, finner hun ut at den kan ha sammenheng med hekseprosessene på 1600-tallet.

Boken starter med en voldsom scene, før vi presenteres for Ira Torgrimsson. Innen kort tid er Ira innblandet i dramatiske hendelser. Ira er ei tøff dame, bor alene og har ingen barn. Hun er inne i en prosess der hun søker foreldreretten for 12 år gamle Kevin, som er sønnen til en ekskjæreste. I det historien i boken starter, er Ira på vei på høstferie med Kevin. Når hun er på vei for å hente gutten, får hun tips av sin venn, uteliggeren Lars, om noe han har blitt presset til å gjøre om natten. Kevin blir syk. Ira må bli i byen, og tar på seg jobben med å dekke saken Lars tipset om.
Parallelt med handlingen fra dagens Oslo, får vi et tilbakeblikk til Bergen på 1600-tallet, hvor Johanne Pedersdatter opplever hekseprosessene personlig. I forbindelse med at Ira søker etter stoff om dette, møter hun historikeren Olav Tuft. Er han virkelig den han utgir seg for?

To store temaer brukes i denne krimromanen: Hekseprosessene og barnefordeling.
Hekseprosessene tok livet av mange kvinner og menn. Temaet har vært dokumentert i flere sakprosautgivelser gjennom årene, I tillegg til noen få skjønnlitterære romaner, men sjelden i en kriminalroman.
Barnefordelingstemaet går mest på at flere menn ønsker samvær med sine barn, men gjør flere "dumme" grep for å oppnå dette.

Dette er Holtermans gode debutkrim fra 2012. Det ligger masse research bak. Ikke bare får man innblikk i barnefordeling,  men man lærer også noe om hvordan hekseprosessene foregikk. Holterman tegner et grufullt, men realistisk bilde av hvordan det kunne være å bli beskyldt for å være heks.
Plottet, og hvem som gjør hva bød på mange overraskelser, og Holterman hadde flere ess i ermet mot slutten som gjorde at du nesten holdt pusten til siste punktum.

Sonja Holterman bok nummer to, Frostgraven, kom i vår. Gleder meg til å ta fatt på den!

Del på facebook
Laura Djupvik:

Kvitt

Kvitt

Det var tilfeldig at eg kom til å lese romanen Kvitt. Ein lånar leverte den inn og sa at "Denne boka var det noko med", så eg bestemte meg for å prøve den. Eg vart ikkje skuffa. 

Boka tek opp er eit mykje omskrive tema: "forboden kjærleik” mellom ei ung jente og ein vaksen mann, eller rettare sagt mellom elev/lærar.

Handlinga er lagt til eit kristent miljø på Vestlandet. Den går over eit skuleår og kvart kapittel tar for seg ein månad. Den eine hovudpersonen,Jill, snart 17 år, skal begynne andre året på vidaregåande skule, og kjærasten Kristoffer er klar for medisinstudier i Bergen. 

Jill er lei av kjærasten. Han er imot sex før ekteskapet, medan Jill ønskjer å prøve det ut. Forfattaren klarer å la oss føle lengten til den unge jenta som ikkje får utforske seksualiteten sin. Då Kristoffer reiser til Bergen for å studere, forelskar ho seg i den flotte rådgivaren/læraren Peder. Han er over 40 år, gift og har ei dotter som er eit år eldre enn Jill. Jill nyttar alle høve til å få kontakt/ kome i nærleiken av Peder. Han vert meir eller mindre motvillig dregen inn i forholdet. Vi får skildra deira møte på hytta hans, kontoret osv. Han prøver å stå i mot og prøver fleire gongar å forklare henne at dei må avslutte forholdet før det får avorlege følgjer.

"Det er farleg både for oss og andre". Peder slit med skuld og skamkjensle. Han er klar over kva farer dei utset seg for, og at han er den ansvarlege. Han prøver fleire gongar å gjere det slutt, men er for svak. Det vert aldri alvor av det før …

Det er ikkje aldersforskjellen som er det verste. Det er maktforholdet elev/lærar som er det største problemet. Djupvik skildrar makt, skuld og skam, begjær og ulovleg kjærleik, Boka er også ei forteljing om tap av uskuld. 

Forfattaren skriv godt, ho har eit flott nynorsk språk. Boka er velkomponert og har mange gode dialogar. Forteljarstemma vekslar mellom Peder og Jill, slik at vi får høyre begge sine tankar om forholdet. Slik vert vi godt kjende med hovudpersonane. 

Dette er absolutt ei bok eg kan anbefale! Kjekt å finne ein ny forfattar, og at ho skriv nynorsk er sjølvsagt også eit pluss! Boka kom ut på Kolon forlag hausten 2013 og er på 164 sider. Den er utgitt som ei bok for vaksne, men ungdom kan absolutt også lese den etter mi meining.

Laura Djupvik er frå Gurskøy på Sunnmøre. Ho er journalist og forfattar. Ho debuterte i 2004 med romanen Båten er så liten. Tre år seinare kom barneboka Hundre appelsiner og ein fiolin

Kvitt er altså Djupvik sin tredje roman. Ho er berre 44 år, så vi kan håpe å høyre meir frå henne i åra som kjem.

Del på facebook
Gaute Heivoll:

Over det kinesiske hav

Over det kinesiske hav

Romanen Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll startar i 1994 med at ein mann ryddar opp i boet etter foreldra sine. Bilder, dokument, brev og klede: alt bringer fram minner frå hans eige liv, frå han kom hit som guttunge mot slutten av krigen og huset var nytt.

Vi går så tilbake i tid og møter eit ungt ektepar, forteljaren sine foreldre, som reiser sitt eige forpleiningshjem for «åndssvake», som romanen konsekvent kallar dei, i ei lita bygd på Sørlandet. Huset ligg aude til i skogen, med eit barnlaust ektepar som nærmeste naboar. Til dette huset i skogen kjem etter ei tid fem søsken i alderen 4 til 17 år. Frå før bor det tre menn på loftet, nemlig onkel Josef, Matiassen og Christian Jensen. Dei har alle sine særheiter og originale trekk. Det er tidlig i fredsåret 1945 at «tullingene fra Stavanger», som onkel Josef kallar dei, kjem. Nokre månader tidlegare har vergerådet i Stavanger tatt dei frå foreldra. Eit foreldrepar som berre ein eineste gong før dei døyr, får sjå barna sine igjen ei kort stund.

Dette er er med andre ord ein roman om oppvekst og liv i eit uvanleg miljø, rundt uvanlege menneske, men likevel ein roman som er uhyre jordnær – nesten saklig i stilen. Det er ei historie om den gongen «åndssvake» blei sett på og behandla på ein ganske anna måte enn i dag, med umyndiggjering og tvangssterilisering som faste innslag. Og det er ei historie om små menneske med store personligheiter, og ei historie om korleis eit barnesinn opplever og handterer møtet med annaleisheit.

Onkel Josef er ein av romanen sine sterkaste og mest rørande portrett. Om han heiter det etter at han er død: «Slik endte Josefs merkelige liv. Han hadde hatt verdenslitteraturen og gudstjenestene. Han hadde hatt tapperhetsmedaljen, og siden vandrepokalen å speile seg i. Jeg tror det var nok».

Gaute Heivoll har eit særlig godt grep på å formidle det alminnelege og daglige i eit liv. Hendingar som kvar for seg er minimale av format, men som like fullt utgjer livet for dei det gjeld. Faktene er få og små. Han løftar fram dei stemmelause og gir dei verdigheit og betydning, i dette tilfellet dei åndssvake. Når forteljaren går tilbake til barndommen og erindrer livet med dei fem søskena og dei tre mennene på loftet får romanen ei heilt spesiell atmosfære og språket til Heivoll er så fortetta og godt at det dreg lesaren med seg inn i historia. I store parti er denne romanen både vakker og urovekkende.

Del på facebook
Dette er mine gamle dager

Jarle Klepp, som mange kjenner fra blant annet "Mannen som elsket Yngve" og "Kompani Orheim", har blitt voksen. Han er 38 år og gift med Iselin som han har to barn med, Åshild som er seks år og Sven på to. I tillegg har han selvfølgelig også Charlotte Isabel Hansen fra et tidligere forhold som vi kjenner fra boka ved samme navn (og filmen som fikk tittelen "Jeg reiser alene"). "Dette er mine gamle dager" er Renbergs femte bok om Jarle Klepp, men den kan fint leses frittstående.

Dette er en vakker og stillferdig bok. Ofte litt vemodig, men også med fin humor og optimisme. En virkelig god blanding av tilbakeblikk og skildring av Jarles nåværende liv som familiefar. Renbergs kjernetemaer er sterkt representert gjennom boka, oppvekst, alkoholisme, identitet og kjærlighet. Hele veien kommentert ved Jarles stadige tankesprang og barnas direkte vinkling på, og spørsmål om, ting de voksne har vanskelig for å sette ord på.

Det hele starter med at Jarle ser tilbake på en oppvekst som er sterkt preget av en far som drikker altfor mye. Dette er en del av livet som Jarle i stor grad har lykkes med å fortrenge. Faren er død for en tid tilbake og Jarle har fokusert på sitt eget voksenliv, småbarn, ekteskap, jobb og venner. Men en nyttårsaften skal han ut og kjøpe stjerneskudd sammen med sønnen Sven, og i fyrverkeriutsalget møter han tilfeldigvis på Jenta fra fortiden, datteren til farens drikkekompis, og Jarle blir tvunget til å tenke gjennom oppveksten på ny.

Om du liker å høre på lydbøker kan det virkelig anbefales her. Det er forfatteren sjøl som leser, og han leser godt. Stavangerdialekta gir det et autentisk preg og gjør at leseren/lytteren, ihvertfall for min egen del, lett kommer inn i stemninga fra filmene. God lesning!

Del på facebook
Erlend Flornes Skaret:

Lucida

Lucida

Eit kjærleiksbrot kan føre til brutale etterdønningar for den som vert råka. I Lucida møter vi 23-årige Robert, ein kunstnarspire som reiser til Syden på desperat jakt etter å oppspore og gjenerobre eks-kjærasten Maya Mesic. Ho har busett seg i Costa de la Luz, ei typisk turistsmørje.  Forfattaren har ei særmerkt observasjonsevne og nyttar sjølvsagt høvet til å ironisere over mykje av den ”galskapen” som utspelar seg kring hotella og strendene.

Boka vekslar mellom fortid og notid. I fortida møter vi Robert som antimaterialistisk student i Oslo, der han innleiar eit kjærleiksforhold til den særs spontane Maya Mesic. Robert er fullstendig oppslukt av den flotte unge kvinna. Men ei spesiell hending snur heile forholdet på hovudet. Desse tilbakeblikka får lesaren ta del i ved at Robert, mellom drammar og sigarettar, fortel kjærleikshistoria si til fire tyske pensjonistar som bur på same sydenhotellet. I notida følgjer vi Robert si daglege jakt, og etterkvart overvaking, der han kjem stadig tettare inn på sin livs kjærleik. Dramaet spissar seg til mot slutten, då han førebur den store framstøyten. Dei tragiske realitetane opnar seg: Kan Maya allereie vere tapt? Ved ”teppefall” gir forfattaren rom for at avslutninga kan tolkast på ulike måtar, utan at lesaren dermed føler seg snytt for fasit. Her er det opp til kvar enkelt å finlese og finne fram til sitt svar.

Tittelen på boka, Lucida, er knytt til eit omgrep nytta i psykologien. Det tyder eit augeblikk av klarheit i ein forvirra person sitt sinn. Erlend Flornes Skaret (38) skriv ein stilsikker nynorsk og rører ved mange av livets utfordringar. Som til dømes impulsivitet versus kontroll, det ekte versus det tilgjorte etc. Han har sagt opp jobben som sivilingeniør for å skrive på heiltid, med bubil som skrivestove. Lucida er Flornes Skaret sin andre roman, og er ei bok som kanskje høver best for den yngre lesarkrets.

Del på facebook

Åpningstider:

Mandag 10 - 18

Tirsdag - fredag 10 - 16

Lørdag 10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av