Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Aina Basso:

Finne ly : roman

Finne ly, av Aina Basso

Basso skriv historiske romanar om utsette folkegrupper og vanskelegstilte personar - spesielt om kvinner. Ho har tidlegar skildra taterane sine kår i "Fange 59", nå skriv ho om fantane og deira kår midt på 1800-talet. Romanen er ramma inn av ei svært fordømmande omtale av Eilert Sundt om: "Landstrygerfolket i Norge" og eit utdrag frå Fanteregisteret om nr. 267 Hanna Fredriksdatter.

Romanen skildrar den unge Hanna som har greidd å rømme frå Christiania tugthus ved å selje sex til ein fangevaktar. Ho rømmer nordover indre Austlandet og kjem ein vårdag til eit lite nyryddingsbruk i skogen der ho får teneste hjå ein enkemann med to unge vaksne søner.

Det blir etterkvart eit vanskeleg liv. Handlinga er vekselvis formidla gjennom Hannas og delvis gjennom yngstesonen Johannes, tankar og refleksjonar. Dei to blir dregne mot kvarandre, men Hanna veit at det kan bli svært vanskeleg. Ho har også ei vanskeleg fortid me etterkvart får innsikt i. Ho har ikkje fortald at ho er fant, det tør ho ikkje. Men storebroren, den drikkfeldige Harald, anar det etter kvart. Johannes har også eit vanskeleg sinn, og dei to brørne vert konkurrentar om Hanna. Utover sommaren kjem det stadig fleire fantar eller "reisande" til skogen der dei held sommarleir - og bydefolket øser seg opp vil bli kvitt dei. Situasjonen toppar seg på svært dramatisk vis.

Teksten er både poetisk og lettlesen, med stutte kapittel i ein litt hoggande stil. Lesaren få vekselvis innsikt i tankeverda til båe partar og forstend korleis samfunnet si førehands-dømming og negative innstilling til å snakke med folk, gjer at alle blir taparar i ein håplaus konflikt.

Del på facebook
Edvard Hoem:

Slåttekar i himmelen

Slåttekar i himmelen

Slåttekaren heitte Knut Hansen Nesje, men folk kalla han berre for Nesje, og jorda han bygsla over småbyen Molde, kalla dei Nesje-stykket. Slik startar romanen “Slåttekar i himmelen” og slik får vi presentert oldefaren til Edvard Hoem. Hoem held i denne boka fram med å fortelje om si eiga familie. Denne gongen er det oldefaren og hans liv og samtid som vert skildra. I “Heimlandet Barndom” (1985) skriv han om sin eigen oppvekst på garden Hoem og i “Mors og fars historie” (2005) skriv han om foreldra sine og deira ungdomstid.

Hoem hadde få fakta å bygge på om oldefaren. Men sjølv om eg kjenner dei viktigaste årstala i livet hans og har enkelte vitnemål om korleis han levde, var det ikkje nok då eg skulle skrive om han.Eg måtte dikte han fram av luft og ingenting, av lyset over Molde og Rekneslia, av vinden som ruskar meg i håret og regnet som fall på markene og menneska i hans og mi tid 

Knut Hansen Nesje arbeider på storgarden Gørvell. Han har bygsla eit stykke jord på garden Reknes, og for bygslinga må han gjere pliktarbeid på Reknes. For å få arbeide på sitt eige jordstykke må han ta natta til hjelp.

Forteljinga startar i 1874 på 36 årsdagen til Nesje. Han er enkjemann på andre året og har også sonen Hans på fjorten år å ta seg av. Denne dagen møtte han Serianna som har kome til Molde for å søkje teneste. Den piperøykande Serianna gjer inntrykk på Nesje, så sterkt inntrykk  at det vert kjærleik, giftarmål og barnefødslar.

Gjertine, veslesøstra til Serianna, kjem også inn i historia. Ho kjem og hjelper til i heimen til Serine og Nesje under barnefødslar m.m. Om Gjertine får vi høyre at ho er ei sterk kvinne, at ho talte presten midt imot og at ho har evner utanom det vanlege: å stanse blod ved bønn. Ho håpa lenge å få Hans, sonen til Nesje, som mann, men han ville opp og fram og ei bondejente frå Romsdal var ikkje bra nok for han. Seinare giftar ho seg med ein annan, salmakar Ole, og reiser til Amerika.

I slekta til Serianna er det mange sterke og særprega menneske.Gjennom skildringa av deira liv lar Hoem oss få vi kjennskap til samfunnstilhøva, naturen og arbeidet både på prærien i USA og her heime.

Tida Hoem skildrar var ei hard epoke i Norgshistorien. Draumen om Amerika vaks fram og mange reiste i desse åra, også mange av Nesje og Serianna sine slektningar. Dei ville vekk frå slitet og det harde og kummerlege livet på gardane her heime. Men Nesje var ein nøysom kar som valde å verte verande i Norge sjølv om det var harde tider. Han var stolt over den 16 mål store jordlappen han bygsla, men han sleit for å få endane til å møtast. Han opplevde også at alle dei fire sønene hans på ulikt vis forsvann ut av livet hans. Ein reiste til Amerika før han var 16 år og ein vart sett vekk til den barnlause svigerinna og svogeren i ei anna bygd, berre 7 år gamal.

Skildringa av nybyggjarlivet i Midtvesten er noko av det beste i romanen. Hoem har vore i Sør-Dakota to gongar i samband med boka, så han har verkeleg sett seg inn i korleis dei hadde det der. Det var ikkje alle som fekk det betre i Amerika. Det vart mykje slit der også. Men Hoem fortel ikkje berre om slitet og vanskane, men også om gledene og alt dei fekk til.

Denne forteljinga kunne eigenleg handle om fleire. Mange av oss har slektningar som reiste til Amerika i denne perioden, og mange av oss stammar frå dei som sleit og kava på Vestlandsgardar. Med andre ord eit lite stykke Norgeshistorie.

Det var ei glede å lese “Slåttekar i himmelen”. Nydelig språk og noko lavmælt og lunt over heile boka. Vi føler både gleder og sorger og “kjenner” på ein måte kor hardt dei sleit. Å høyre boka som lydbok er sikkert ei oppleving for dei som vèl det. Ingen les vel betre enn Hoem. Når eg les boka “høyrer” eg heile  tida stemma til Hoem. Eg synes det var ei flott leseoppleving. Hoem skriv slik at ein berre må blade vidare til neste side. En sjelden vakker roman skriv Cathrine Krøger i Dagbladet, og eg kan berre slutte meg til det.

Del på facebook
Aina Basso:

Finne ly

Omslag Finne ly

En stemningsfull, historisk roman som tar oss med til Finnskogen i 1849. 

Vi møter unge Hanna, som er en rømt tukthusfange. Hun søker tjeneste hos en enkemann og hans to sønner. Mot at hun tar seg av husstell, matlaging og dyra, får hun til gjengjeld husly. Hun overlever. Men hun unnlater å fortelle om hvem hun egentlig har rømt fra, og heller ikke om sin bakgrunn som omflakkende i et romanifølge. Hemmeligheten gjør livet vanskelig.

Fortellingen starter med Hanna som jeg-person, men veksler med at yngstesønnen Johannes er jeg-person. Vi får vekselsvis følge deres tanker og følelser. Dessuten består endel av Hannas fortelling av tilbakeblikk fra hennes bakgrunn. Spenningen i boka bygges opp rundt konflikten mellom romanifolket og resten av samfunnet, og hvordan dette dette påvirker tilværelsen. De unges følelser for hverandre er også en betydelig del av fortellingen. Handlingen er realistisk og jordnær, men likevel dramatisk.

Forfatter Aina Basso har bakgrunn som historiker, og det gir handlingen og miljøskildringene troverdighet. Romanen er basert på en virkelig person, og sammen med et skildrende og levende språk, gjør dette boka både gripende og innsiktsfull. Basso har tidligere skrevet flere historiske romaner, blant annat Fange 59 som har mange fellestrekk med hennes siste roman.

Del på facebook
Chris Tvedt:

Av jord er du kommet

Av jord er du kommet

Det starter med en gammel mann som blir funnet drept ved huset sitt langt inne i skogen. Drapet har vært en ren henrettelse og politiet står helt uten spor. Etter en stund med resultatløs etterforskning blir saken nedprioritert og satt på sparebluss mens folkene omdisponeres til andre saker.

Kriposetteforsker Edvard Matre blir beordret til å ta med seg teamet sitt til Bergen, byen han forlot for mange år siden, for å assistere det lokale politiet som frykter de har å gjøre med en seriemorder. Samtidig får han den sjokkerende beskjeden om at det er funnet levninger som, ved dna-analyse, viser seg å tilhøre hans mor i en massegrav tilhørende Gaustad sjukehus. Sjokket skriver seg fra det faktum at begge Edvards foreldre omkom i en ulykke for mange år siden og ligger begravet sammen på en kirkegård i Bergen.

Det blir to parallelle etterforskninger. En kamp mot tiden for å få tatt morderen i Bergen før flere liv går tapt og en personlig søken etter å få vite hvordan det kan henge sammen at moren ble begravet i en massegrav i Oslo. Og hva skjedde egentlig med den gamle mannen i skogen? 

Chris Tvedt har skrevet en rekke kriminalromaner, og hans tidligere hovedperson, advokaten Mikael Brenne, dukker også opp i en birolle i denne historien. Tvedt vant Rivertonprisen for beste norske krim i 2010 og bøkene hans er oversatt til flere språk. Med denne boka overbeviser han igjen.

Del på facebook
Øyvind Vågnes:

Sone Z

Sone Z

Ved hjelp av ubemanna dronar, overvåker DeGarve grensa som held flytkningar ut av byen så vel som hunden som får sin regelmessige spasetur i det rolege finansdistriktet. Det er berre å trekke i snoret dersom han oppfattar ein situasjon som truande, og meir enn to personar samla i dei mørke timane er å rekne for ein farleg konstellasjon.
DeGarve har overvåka ovanfrå lenge, også etter eit langt arbeidsliv med spenning i lufta som pilot. Han har holdt ut vaktene i sone Z lenger enn andre og er beundra og respektert for sin innsats. Men korleis er sjølvbildet?
To kvinner kan gi oss svaret på det - den eine er si eige datter som no har forsvunne, den andre ei ung dame på eit hustak som han har begynt å få eit øye på no når han har fått vakter i sone B i tillegg.
Å sjå bilde er eit viktig element i alt Øyvind Vågnes skriv. Samfunnet som er observert her kan vere eit mørkt framtidssamfunn. Eller er vi der allereie?

Del på facebook
Gert Nygårdshaug:

Nøkkelmakeren

Nøkkelmakeren

Urmaker Melkior Mussenden lever et komfortabelt liv sammen med sin kone Mathilde, men da det begynner å skje merkelige ting med tiden, blir roen brutt. Tiden gjør merkelige krumspring, så når han da opplever ting som får ham til å lure på om han er utenfor tiden, tror han at han mister vettet og trenger å snakke med psykologen.

Opplevelsene får ham til å ville finne ut hva tiden er. Melkior selv ser på Tiden, med stor T, som «en slags myk, formelig, men ikke sansbar substans, Tiden som et ubegripelig fenomen som måtte respekteres og forstås på sin helt spesielle måte» Dette i en grad som fikk et atomurs presise målbarhet til å gjøre ham deprimert. Så at Tiden er i ferd med å spille ham, og flere andre i byen, et puss, er ikke lett for en som er dypt lidenskapelig og lykkelig med sitt yrke som klokkemaker og derfor også Tiden.

Dette er en parallellroman til boken «Klokkemakeren» av samme forfatter, der det er den samme byen, de samme menneskene, men med ulik tid – eller ikke.. Hovedpersonen fra denne boka, Nøkkelmakeren, kommer i boken til byen med sine mysterier, og bøkene leses gjerne i forbindelse til hverandre.

Forfatteren får en til å tenke over tidens mysterium på en annerledes og filosofisk måte, og kommer medbetraktninger omkring begreper som fortid, fremtid og nåtid.Med sitt aparte personregister og livs- og matelskende fokus skaper han et eget univers som passer godt til den filosofiske tråden i boken. Han tar også opp , som så ofte før, samfunnskritiske temaer som mektige allierte og overvåking  og især et øko-politisk budskap.

Gert Nygårdshaug har en munter  tone i boken, og har virkelig levert en god historie.

Del på facebook
Rune Timberlid:

Operasjon Siskin

Operasjon Siskin

En lokal forretningsmann, daglig leder av et kjøpesenter, blir angrepet og kraftig forslått i sitt eget hjem i Førde. Få dager seinere blir han funnet myrda på sitt kontor under svært brutale omstendigheter. Samtidig blir hans konkurrent, fra byens andre store kjøpesenter, utsatt for et drapsforsøk med en bilbombe. Under etterforskinga blir det klart at saken sannsynligvis har forgreininger internasjonalt i et miljø som driver med fiksing av fotballkamper og tjener store penger på det. Men samtidig ser det også ut til at det kan ligge hendelser fra krigens dager til grunn. 

Gjennom boka får man stadige tilbakeblikk til dramatiske hendelser i Sognefjorden i 1944. Engelskmennene bistår i arbeidet med å bygge opp motstandsgrupper og skaffer våpen og sprengstoff til sabotasjeaksjoner mot de tyske okkupasjonsmaktene. "Operasjon Siskin" (engelsk for "Sisik") er en del av dette. Det er tid hvor unge nordmenn risikerer livet med motstandsarbeid og lever i stadig frykt for Gestapo og dets angivere.

Dette er Rune Timberlids femte bok om politibetjent Rolf Randen, men den står utmerket på egne bein og krever absolutt ikke at man har lest de foregående bøkene. Det må også nevnes at boka er skrevet på nynorsk, noe som må betegnes som en liten sjeldenhet i norsk kriminallitteratur, men som ofte etterspørres på biblioteket.

Del på facebook
Det skulle vere sol

Marit Kaldhol er ein etablert forfattar. Ho har skrive både dikt, barne- og ungdomsbøker og bøker for vaksne. Ho tek ofte opp alvorlege tema. Sik også i denne boka. 

Boka handlar om søstrene Solrun og Jenny, storesøster og lillesøster, og deira nære forhold. Dei bur saman med mora. Bestefaren Olvar bur i nabohuset. Faren reiste tilbake til Polen, til Lodz der han kom i frå, så tidleg at minstejenta Jenny knapt huskar han. 

Tema i boka er korleis det er å vere pårørande til ein rusmisbrukar. Korleis angst, sorg og fortviling pregar livet til dei som må leve nær dei rusavhengige. Kaldhol skildrar det nære forholdet søstrene hadde i oppveksten, opplevingar dei hadde og alt dei delte. Så får vi høyre korleis lillesøster Jenny tar ansvaret for storesøster Solrun då mora døyr i ei eksplosjonsulukke. Solrun hadde allreie då begynt å ruse seg. Vi får høyre korleis Jenny ligg vaken, er heime frå skulen, - kort sagt set sit eige liv på vent for å redde søstra. Ho prøver gjentekne gongar å “redde” henne, men vert gong etter gong skuffa over Solrun sine lovnader som stadig vert brotne. 

Det er Jenny som er forteljarstemma i boka. Boka er skriven som korte tekster/historier, den hoppar fram og tilbake i tid, men det er aldri vanskeleg å halde tråden. Marit Kaldhol skriv poetisk, ho har eit nydeleg språk. Ho brukar også mykje naturskildringar for å skildre Jenny sitt indre liv, hennar tankar og kjensler.

Fuglane følgjer oss gjennom heile boka:

Kjære søster Sol, du skulle ha vore her.
Eg veit at ikkje alle fuglar kjem tilbake.
At ikkje alle er sterke nok til å klare reisa.
Eller ikkje har vilje nok.
Likevel trur eg at dei lengtar heim.

Boka er ei perle. Det er ei varm bok om eit tungt og vanskeleg tema. Den passar godt også som ungdomsbok.

Eg synes det er ei av Kaldhol sine beste.

Del på facebook
Agnes Ravatn:

Fugletribunalet

Fugletribunalet

I vår leste jeg at Agnes Ravatn fikk Ungdommens Kritikerpris for 2014. Jeg ville gjerne lese en bok som elever i den videregående skole hadde kåret som den beste, dessuten ønsket jeg å lese en ny roman og gjerne på nynorsk.

Agnes Ravatn er født i 1983 i Rogaland. Hun er forfatter og skribent og skriver fast i Dag og Tid og Dagbladet. Hun debuterte i 2007 med "Veke 53", som hun fikk flere priser for. Senere har hun skrevet essaysamlinger og en sakprosabok.

"Fugletribunalet" ble utgitt i 2013. Hovedpersonen og jeg-person i romanen er Allis Hagtorn. Hun har rømt fra en skandale i NRK og har tatt seg jobb som gartner og hushjelp hos en enslig mann på en gård ved en vestlandsfjord. Mannen er Sigurd Bagge, en vakker, mørk og mystisk mann i 40-årene. Allis har aldri drevet med hagearbeid, men hun tar denne stillingen for å sone sin straff etter skandalen. Da hun søkte stillingen, står det i annonsen at Sigurd Bagges kone er bortreist, men det viser seg ikke å være sannheten. Allis og Sigurd lever et svært isolert liv i huset ved vestlandsfjorden. Han forsvinner inn på arbeidsrommet, Allis driver med hagearbeid og lager mat. Etter noen måneder nærmer de to personene seg, og Allis blir forelsket i Sigurd. Det bygger seg opp en dramatisk slutt.

Agnes Ravatn har sagt at hun nesten mistet motet til å skrive flere romaner da hun leste anmeldelser og kritikker, man da hun også fikk P2-lytternes kritikerpris fikk hun lyst til å skrive flere romaner.

Jeg anbefaler gjerne "Fugletribunalet" og likte den spesielt på grunn av det vakre språket.

Del på facebook
Gaute Heivoll:

Himmelarkivet

Himmelarkivet

Gaute Heivoll har skrive mange sterke bøker , m.a. «Over det kinesiske hav» som kom i 2013. Bøkene hans har gjort inntrykk på meg og eg har likt dei svært godt. I sommar las eg dokumentarromanen «Himmelarkivet» som blei utgitt  i 2008 – ei bok som er like aktuell i dag og vil vere det i mange år framover.

Vi har høyrt og lese så mange historier om krigen, men dette var ei litt annleis og gripande forteljing som eg seint vil gløyme. Louis Hogganvik vart i januar 1945 arrestert av Gestapo og ført til hovudkvarteret deira «Arkivet» i Kristiansand. Årsaka  til arrestasjonen var truleg rykte om at Hogganvik forderva ungdommen med sine uttalte kommunistsympatiar. Ni dagar seinare tek han sitt eige liv ved å svelgje bitar av madrassen han søv på. Familien som sit igjen heime får ikkje vite noko. Dei trur at Louis er sendt vidare til Grini og går heile tida heime og ventar i spenning. Då freden kjem i mai trur kona og borna hans  at han vil kome heim frå fangenskap kva dag som helst. Først utpå sommaren får dei dødsbodskapen.

Forfattaren kom tilfeldigvis over historia om Louis Hogganvik og byrja å grave i kva som skjedde i løpet av dei ni dagane på «Arkivet». Då Louis blei arrestert var han ein frisk og sunn mann på 58 år. Få dagar seinare var han eit menneskeleg vrak. Kva er det som får eit menneske til å kvele seg sjølv – og så på den måten? Og kvifor ville tyskarane skjule det som hadde hendt? Korleis var det med dei heime, kona Teodora og dei to vaksne døtre, Birgit og Anna. Dei sit igjen med så mange spørsmål utan svar og får heller ikkje ei grav å gå til.

«Himmelarkivet» handlar også om korleis boka vert til og problemet forfattaren har med å fortelje historier som tilhøyrer andre.  Møtet med Birgit, dottera til Louis Hogganvik, får forfattaren til å reflektere over eiga familiehistorie. Tilhøvet til far og besteforeldre, som alle er borte. Og til kjærasten og sonen som kjem til verda medan forfattaren slit med å fortelje Hogganvik si historie.

«Himmelarkivet» er ein stillfaren, tankefull og fint fortalt roman som eg varmt kan anbefale.

Del på facebook

Åpningstider:

Mandag - torsdag  10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av