Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Maren Uthaug:

Sånn Ble det

Sånn ble det

«Sånn ble det» er den dansk-norske forfatteren Maren Uthaugs debutroman. Hun er opprinnelig fra Kautokeino, med samisk far og norsk mor, men er vokst opp i Danmark. Maren Uthaug er godt kjent i hjemlandet, for bloggen sin og som tegner i avisa «Politiken». Hennes tilknytning både til den norske og den samiske kulturen kommer til syne i boka der de to kulturene møtes.

Den unge juristen Knut flytter til Finnmark for å arbeide for en grasrotorganisasjon som prøve å bedre forholdene for samene. Her møter han samekvinnen Rihtta, og etter kort tid gifter de seg. Knut’s samiske svigermor Ahkku, som er læstadianer, misliker sterkt at Rihtta gifter seg med en nordmann. Knut og Rihtta får datteren Risten, som denne boka handler om.

Rihtta er ganske fraværende som mor, men bestemor Ahkku forteller Risten om predikanten Læstadius og de underjordiske, og lærer henne kvenske bønner og samisk overtro. Dette har Risten med seg gjennom oppveksten.
Ekteskapet mellom Rihtta og Knut er ikke spesielt vellykket, og når den danske kvinnen Grethe dukker opp, faller Knut pladask for henne.
Etter et kort bekjentskap bestemmer han seg for å flytte til Danmark for å bo sammen med Grethe. Han tar Risten med seg, og Risten mister kontakten med sin mor. Det er ikke lett for Risten å tilpasse seg et nytt og veldig annerledes liv i Danmark, og hun sliter blant annet med å gjøre seg forstått på et nytt språk.

Risten er på mange måter et ensomt barn, men hun er svært dyktig til å tegne og bruker mye tid på det. Disse tegningene fra barndommen får betydning for henne, når hun 25 år senere reiser tilbake til Finnmark for å treffe sin mor igjen.

Dette er ei temmelig uvanlig familiehistorie, men personene er skildret på godt og ondt og du får sympati med dem, selv om de tar noen tøffe valg. Boka er på bare 200 sider, men det skjer utrolig mye med de ulike karakterene i boka. Selv om det er dramatiske ting som skildres, så gjøres det med humor og litt distanse. Det er på mange måter greit i denne boka, for dette er ikke ei solskinnshistorie. Men det ei ganske annerledes fortelling, og helt enkelt ei svært godt skrevet bok!

Del på facebook
Lisa Genova:

Se til venstre

Se til venstre

I Se til venstre møter vi Sara - en velutdannet dame med en jobb som krever mye av henne, tre barn og mann. Dagene er hektiske, men Sara elske livet slik det er. Hun elsker Bob, barna sine og jobben sin. Usikkert i hvilken rekkefølge. En dag på vei til jobb ser hun på mobilen og oppdager for seint de røde bremselysene på bilene foran. Etter åtte dager i koma våkner hun på sykehuset. Hun har fått kraniebrudd og blitt operert pga indre blødninger i hodet. Bob sitter hos henne og er overlykkelig over at hun har overlevd, og etter forholdene har det bra. Men Sara er ikke den samme som før ulykken. Hun har fått noe som kalles venstre neglekt, noe som er ganske vanlig for mennekser som har fått skader i høre hjernehalvdel, som regel etter blødning eller slag. Det vil si at for henne eksisterer ikke venstre side. Hun klarer ikke å bruke venstre hånd eller har noe følelse av å ha en venstre fot. Men det er ikke bare venstre side på hennes egen kropp som ikke eksisterer for henne. Ingenting til venstre finnes for henne. Det er ikke noe i veien med synet, men hun ser ikke maten på venstre side av tallerkenen sin. Hun ser programlederen av talk-showet på tv, men hun ser ikke hvem hun snakker med, hører bare stemmen. Hun ser halve boksiden når hun skal lese, og det gir jo ingen mening. Når hun skal sminke seg sminker hun bare høyre side og synes hun ser fin ut. 

Venstre neglekt kan vare i alt fra 14 dager til bestandig og krever mye opptrening. Sara er full av pågangsmot og optimisme. Hun nekter å gi opp. Hun har et sterkt konkurranseinstinkt som er til god hjelp nå. Hennes mål er å komme tilbake til jobben sin igjen så snart som overhode mulig, kunne stå på ski og fortsette livet slik det var før ulykken. Vi følger Sara på denne veien mot hennes store mål.

Lisa Genova er utdannet nevrolog og driver folkeopplysning. Hun skriver om tema som hun har gode kunnskaper om, og hun gjør det interessant, underholdene og slik at alle forstår. Flere av bøkene hennes har gjort sterkt inntrykk på meg og gitt meg mye å tenke på. De har en driv som gjør det vanskelig å legge dem fra seg, og jeg føler jeg har lært masse når jeg har lest en bok av Lisa Genova. Anbefales.

Boka kom ut på Bazar forlag i 2014.

Del på facebook
Joyce Carol Oates:

Karthago

Karthago

Når ei tenåringsjente forsvinn i Adirondack-fjella, skjelv den vesle byen Karthago i grunnvollane. Medan faren, Zeno Mayfield, og andre frivillige fortvila leitar etter den sakna Cressida, vert det oppdaga ein mistenkt som står Mayfield-familien ubehageleg nær -  den dekorerte Irak-veteranen Brett Kincaid, som inntil nyleg var forlova med Cressida si vakre storesøster Juliet. Cressida har vorte sett på ein tvilsam utestad saman med Brett. Tungt medisinert og alkoholisert har han kjøyrt avgarde med dei til eit naturreservat utanfor byen. Cressida kjem ikkje heim. Har Brett drepe henne? Kan han i dei pågåande politiavhøyra skjelne mellom notid og traumatiske opplevelsar i Kirkuk i Irak?

Medan bevismengda mot den krigsskadde korporalen aukar, må Mayfield-familien ta inn over seg at Cressida kan vere tapt for dei for alltid - og at ho kanskje var det allereie lenge før ho forsvann.

Av Cressidas familie er det faren Zeno vi blir best kjend med: byens tidlegere demokratiske borgermeister; maskulin, følsom, handlekraftig og beskyttande. Cressida si mor Arlette og systra Juliet fortel ikkje boka so mykje om.  Den ulukkelege Irak-veteranen Brett og den forsvunne Cressida er hovudpersonane i romanen.

Joyce Carol Oate sin nyaste roman er ei skarpt observert og djupt engasjerende forteljing om ein familie i samhald og oppløysing, og eit skarpt portrett av ein heimvend veteran som for alltid er endra av krigen han var med på. Med Oates sin eigen evne til å skildre både enkeltmennesket si indre drivkraft og mekanismene i det ytre samfunnet, har dette blitt ei oppslukande forteljing om vald og kjærleik, skam og tilgiving.

Eit nytt høgdepunkt frå forfattaren av bl.a. ”Vi var familien Mulvaney”.

Del på facebook
William Landay:

Til Jacobs forsvar

Til Jacobs forsvar

Til Jacobs forsvar er en thriller utenom det vanlige, men så er da heller ikke familien Barber en vanlig familie. Jacob på 14 år lever et tilsynelatende stille og rolig familieliv sammen med sin far, visestatsadvokat Andy Barber og sin mor Laurie i lokalsamfunnet Newton i Massachusetts. En dag skjer det noe opprivende i det søvnige lille samfunnet som sjokkerer innbyggerne. Ben Rifken, en skolekamerat av Jacob blir funnet brutalt myrdet i en park, der de fleste skoleelever har sin daglige tur igjennom på vei til skolen.

Visestasadvokat og far til Jacob, Andy Barber etterforsker drapet og sirkler raskt inn en lokal overgriper som tidligere har tuklet med barn i den samme aldersgruppen. Det hele virker nokså opplagt. Stor blir derfor Barbers overraskelse når han brått tas av saken, fordi stadig flere opplysninger og avsløringer peker i retning hans egen sønn. Med Til Jacobs forsvar, har William Landay disket opp med et mareritt av en fortelling, der det sentrale temaet er hvor langt man kan eller vil gå for å forsvare sitt barn. For ikke bare dukker det stadig opp flere piler som peker i retning Jacob. Også faren, som gir oss historien, åpner dører inn mot mørke rom i sitt eget liv som går generasjoner tilbake i tid. Snart er ryktene, anklagene, og de stadig mer pågående avhørene, i ferd med å rive den vesle familien i stykker.

Forfatteren William Landay er utdannet jurist, og vi får en unik innføring i den juridiske verden, som til å begynne med kan virke litt omstendelig, med alle de juridiske detaljene og finurlighetene som historien er pepret med. Men nokså snart blir det nettopp Landays detaljerte beskrivelser, som sammen med en stor grad av psykologisk troverdighet, styrker handlingen i boken.

Dette er en seriøs thriller, som rører ved store og grunnleggende spørsmål. Mot slutten tar forfatteren noen kjappe grep som burde få den mest blaserte krimleser til å måpe. Jeg vil anbefale boka på det varmeste, det er en spenningsroman som man ikke gjerne legger fra seg og som virkelig er til ettertanke.

Del på facebook
Kristín Marja Baldursdóttir:

Måkelatter

Måkelatter

Som ansatt på bibliotek har jeg opplevd den økende interessen etter de to bøkene om Karitas av Kristín Marja Baldursdóttir. Jeg fikk lyst til å lese den første romanen hennes, "Måkelatter" som ble utgitt i 1995 og som i 2010 kom i pocketformat under tittelen "Jeg er Freya".

Vi befinner oss på Island i 1950-årene. Etterdønningene etter andre verdenskrig merkes, det er rasjonering og mangel på mat. Vi får vite at amerikanske tropper har vært stasjonert på øya.

Romanen fortelles gjennom Agga, en jente på 12 år. Ingenting i nærmiljøet går henne hus forbi. Hun vokser opp hos besteforeldrene da begge foreldrene døde tidlig. I huset bor det kvinnelige slektninger i alle aldre, og det er et spesielt miljø siden bestefaren er borte på fiske mesteparten av året.

En formiddag like før påske kommer en vakker, høyreist dame til besteforeldrenes hus. Det er Freya, bestemors niese, som Agga bare har hørt om. Som 17-åring flyttet hun til Amerika med soldaten Bill, men nå vender hun tilbake til Island etter å ha blitt enke i ung alder. Agga liker ikke den fremmede kvinnen med de kalde, isblå øynene. Freya er en åpenbaring av en kvinne, kvinnene føler seg truet og mannfolkene blir sjarmert. Etter at hun vender tilbake til landsbyen er ingenting som før.

Etterhvert blir hun gift med legesønnen, Bjørn Theodor, noe som ikke faller i smak hos svigermor. Freya har steget i den sosiale rangstigen, men hun oppfører seg som hun vil og slett ikke slik som forventet av en ingeniørfrue.

Romanen byr på dramatikk og et uventet dødsfall, med Agga som vitne til alt som skjer. Det er ikke uten grunn at romanen har blitt både dramatisert og filmatisert.

Anbefales!

Del på facebook
Debra Dean:

Tsarens helgen

Tsarens helgen

Livet, døden og galskapen.

Tsarens helgen (Mirrored World) er skrevet av den amerikanske forfatterinnen Debra Dean. Boken handler den historiske personen Xenia, som levde på 1700-tallet i Russland og som ble skytshelgen for byen St. Petersburg. I starten av romanen møter vi Xenia og hennes kusine Dasjenka. De to jentene er født inn i en familie som er velstående/viktige nok til å være en del av sosieteten som kretser rundt det kongelige hoffet. Etter hvert som de vokser opp får de være med på de storslagne kongelige ballene og blir gradvis kjent med ulike personligheter. Men det er ikke lett å være kvinne på denne tiden, hvor det eneste målet var å bli giftet bort til noen av så høy rang og med så stor formue som mulig.

Xenia, med sin ærlige, positive og energiske natur, klarer å gifte seg av kjærlighet med den pene sangeren Andrei. Lykken er stor, men etter at flere tragedier rammer ekteparet, glir Xenia mer og mer inn i en merkelig oppførsel som grenser til galskap.

Historien blir fortalt fra Dasjenka (eller Dasja som hun kalles) sitt synspunkt. Hun er den fornuftige og rolige personen som må forholde seg til en veldig uvanlig kusine. Fra barndommen av har Xenia tilsynelatende hatt synske evner og har kunnet forutsi fremtidige hendelser. Etter at tragediene rammer Xenia, blir det Dasja som må pleie og ta seg av kusinen. Det at boken har den jordnære Dasjenka som fortellerstemme fungerer bra. På den måten blir historien og de tragiske og mirakuløse hendelsene fortalt på en fin og levende måte uten at det blir for overdramatisert eller overveldende. Spørsmålet om Xenia egentlig er en helgen eller bare gal (eller en blanding av de to) blir aldri helt klart besvart, noe som gjør det hele mer interessant.

En god bok om to svært interessante unge kvinner og livene de levde.

Del på facebook
Neil Gaiman:

Havet i enden av veien

Havet i enden av veien

Neil Gaiman er ein britisk forfatter innan science fiction- og fantasy-sjangeren. Han har også skrive fleire teikneseriar, m.a. den kjente Sandman, og levert manus til filmar og tv-seriar.

The Ocean at the end of the lane er Gaimans nyaste roman for vaksne, den er også oversatt til norsk med tittel Havet i enden av veien.

Historia byrjar med at ein middelaldrande mann køyrer ein tur etter gravferda til eit nært familiemedlem. Brått innser han at han køyrer mot barndomsheimen. Huset han vaks opp i er borte, og han dreg vidare til ein gard i enden av same veg. Møtet med garden og den gamle dama som bur der vekkjer ei rekkje undertrykte minne i han, «[...] mens jeg sto der i gangen kom alt tilbake.»

Vi blir tatt med tilbake i tid til då denne mannen var sju år, ein einsam og oversett gut som flyktar inn i bøkene. «Jeg var lei meg for at ingen var kommet i selskapet mitt, men glad for at jeg hadde en Batman-figur, og jeg hadde en fødselsdagspresang som ventet på å bli lest, et komplett sett med alle Narnia-bøkene [...]» 

Etter kvart skjer det mystiske og fæle ting rundt han, m.a. i form av den nye barnevakta Ursula, som bokstavelig talt viser seg å vere eit monster. Dette gjer at han treng hjelp av dei tre generasjonane kvinner som bur på Hempstock-garden, visdommen og kjærleiken deira gir han tryggheit i ei elles skummel verd: «Voksne ser heller ikke ut som voksne inni seg. Utenpå er de store og tankeløse og vet alltid hva de gjør. Inni ser de ut som de alltid har gjort.  Som de gjorde da de var på din alder. Sannheten er at det ikke finnes voksne. Ingen i hele, vide verden.»

Sjuåringens kamp mot demonane er ei underhaldande historie i seg sjølv, men det at hendingane også kan lesast som barnet sitt møte med den skumle og utrygge vaksenverda, hevar forteljinga mange hakk. Difor kan boka trygt anbefalast både til fantasy-fans så vel som til dei som vil ha meir tradisjonelle romanar.

Del på facebook
Vanessa Diffenbaugh:

Blomstenes hemmelige språk

Blomstenes hemmelige språk

Victoria har hele livet vært inn og ut av ulike fosterhjem, de siste årene på et gruppehjem sammen med andre likesinnede jenter. På attenårsdagen flytter hun ut, og får uttrykkelig beskjed om at nå har hun ansvaret for seg selv. Som overgangshjelp får hun dekket husleie for et rom i tre måneder, en liten sum med penger og med klar beskjed: «Bruk tiden til å finne deg jobb, for har du ikke penger til husleia om tre måneder, så er det rett ut.»  Victoria gir blaffen. Hun skaffer seg stiklinger av ulike planter, og fyller rommet sitt med dem. Like før de tre månedene er over, planter hun alle plantene og blomstene ut i et bortgjemt hjørne av en park og flytter etter.

Blomster, og «blomsterspråket» er hennes eneste store interesse, og da hun innser at hun må få tak i penger på en eller annen måte, går hun til en blomsterbutikk. Hun får jobb på timebasis, som sjauer, håndlanger. Eieren, Renata, oppdager snart at Victoria har talent for å lage oppsatser og dekorasjoner, og ikke minst – velge ut nøyaktig riktig blomst til hver kunde. For Victoria vil vite hva kundene vil at blomstene skal være et uttrykk for. Av og til kan det ta måneder å vente på at spesielle blomster dyrkes fram, men kundene er svært fornøyde. Men Victoria er innesluttet og mutt, vil ha minst mulig med andre mennesker å gjøre. Ikke minst gjelder det en ung blomsterselger som forsøker å gi henne blomster som kompliment. 

Fortellingen om Victoria pendler mellom hvordan det videre går med henne, og hvordan fortiden har formet henne til den hun er.  

Del på facebook
Patrick Modiano:

Gater i mørke

Gater i mørke

Gater i mørke er Patrick Modianos roman nr 6 i en lang rekke om fantomske karakterer og fragmenterte identiteter med okkupasjonen av Paris på 1940-tallet som bakteppe. Det var på 1960-tallet at en ung Modiano vekket oppsikt med en trilogi, der denne bakteppe lå som en subtil skygge over relasjonene mellom karakterene. Trilogien ble etterfulgt av en roman som skulle rettferdiggjøre forfatterens bisarre og personlig evne til å erindre den mørke tida - Livret de famille. Da gater i mørke ble skrevet i 1978, hadde Modiano etablert sin egen litterære sfære, som han har holdt seg innenfor med 29 verk, den siste senest i august i år - Du plus loin de l'oubli - der han viser at han ikke har mistet sin kreattivitet.

Gater i mørke er spesiell av flere grunner. Tidligere hovedpersoner hos Modiano har vært plaget av minner de helst vil glemme. Guy Roland, hovedpersonen i denne boka, som skal vekke minner hos andre, men lider selv av hukommelsestap. Med en tilsynelatende lineær struktur og intriger, i det Roland avdekker sin egen person, likner fortellingen en detektivhistorie, en ny genre for forfatteren. Men en fortelling som begynner med intet og ender med eit vesentlig spørsmål, må vel være sirkulær likevel.

Året er 1955 da Guy Roland får bekreftet en hendelse i februar 1943. Sammen med en gruppe personer var han da på flukt fra det okkuperte Frankrike, alle med falske identiteter. De forsvinner. Tross den tilsynelatende lette skrivestil, er det et særpreg hos Modiano at karakterer forsvinner ubemerket. Roland har altså et 12 år langt tomrom å fylle, for å finne ut hvem han er. Dette gjør han ved hjelp av foto, sanger, brev, avisutklipp med mer, nesten som et barn som setter sammen bitene i livet sitt og oppdager sin egen personlighet. Dette puslespillet, bevisst uskyldig som den er, tar form i økende fart, for å bli mer enn bare en gjenoppbyggingen av en identitet. Det utgjør også en renselsesprosess for Roland, som gjør det mulig å legge den mørke fortida bak seg. I dette symboliserer Roland den franske kollektive bevissthet, i det han gradvis distanserer seg fra verkebyllen som var okkupasjonen og blir mer skapende. Dette blir tydelig da Gater i mørke er hans første med større internasjonale referanser - som om Frankrike nå forlater det introrespektive for å gjenopprette sin universelle rolle.

Gater i mørke må bety noe ekstra for forfatteren, for han dedikerer romanen til sin far. De som har lest Livret de famille fra 1977, en noe biografisk roman, vil kanskje oppdage noen likheter i de to romanene. I begge er det en Guy, og faren gikk undet dette namnet en tid under okkukasjonen. Faren besøkte Megève (i De franske alpene) under krigen, og det gjør også Guy i Gater i mørke og Guy i Livret de famille.
Modiano fikk anerkjennelse for denne romanen i form av Frankrikes mest prestisjetunge litterære pris, Prix Goncourt i 1978. Han vant Nobelprisen i litteratur i 2014. Den gjennomgående tematikken identitet i prosaen hans har stor relevans i dag. Bare tre romaner er tilgjengeleg på norsk, men opp mot ti er på engelsk og svensk. Vil man prøve noe på originalspråket, anbefales romanen Dora Bruder først. Catherine Certitude, for eldre barn, er også et fint alternativ.

Del på facebook
Anouk Markovits:

Jeg er forbudt

Jeg er forbudt

Boka startar i Transylvania i 1939. Under jødeforfølgingane klarer ei kristen hushjelp å redde den 5 år gamle jødiske guten Josef. Nokre år seinare klarer Josef sjølv å redde den vesle jødiske jenta Mila som må sjå foreldra sine bli drepne under flukt. Mila får ein ny heim hos den ortodokse rabbinarfamilien Stern, der ho veks opp i lag med den jamgamle Atara og alle småsyskena hennar. Etter som åra går og jentene vert eldre, utviklar dei seg på ulikt vis.  Mila fordjupar seg meir og meir i jødedommen, giftar seg og held fast på dei strenge tradisjonane i det ortodokse miljøet. Atara derimot fjernar seg frå jødedommen og søkjer mot kunnskap og utdanning.

Det er spennande å fylgje historia om Mila og Atara og familien deira frå Transylvania under krigen, til etterkrigstida i Paris og fram til Brooklyn i dag.  Dette er ei varm, levande og lettlest bok som engasjerer lesaren. Det er ei slektshistorie om samhald og redning, men også om fordømming og om å bli kasta ut når du ikkje rettar deg etter reglane i miljøet. Det lærerikt å få kjennskap til eit slikt spesielt og framand miljø – den ortodokse jødedommen, deira tru, tradisjonar og levesett. Skildringa av dette miljøet har også overføringsverdi til vårt samfunn i dag, til andre strenge religiøse miljø der jenter må innordne seg.

Forfattaren vaks sjølv opp i ei ultra-ortodoks jødisk familie i Frankrike. Ho braut med familien for å unngå eit arrangert ekteskap og flytta til USA. Ho har såleis inngåande kjennskap til det spesielle miljøet ho skildrar i boka si.

Del på facebook

Sommeråpningstider 2019:

Mandag  10 - 18
Tirsdag - fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av