Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Levi Henriksen:

Harpesang

Harpesang

Ein middelaldrande og desillusjonera musikkprodusent er på besøk hjå ein kompis på grunn av ein barnedåp der han er spurt om å vere fadder. I kyrkja vekkast hans interesse når han høyrer ein himmelsk salmesong frå eit par benkeradar lengre bak, der det sit tre eldre menneskje. Etter gudstenesta styrtar han ut av kyrkja for å få dei i tale, men trøytt og sliten og bakfull som han er, gjer han ikkje det beste inntrykket og blir kontant avvisa.

Slik byrjar denne forteljinga om musikkprodusent Jim Gystads jakt etter det ekte, noko han trudde var tapt i en demoralisera bransje. Han blir besett av ideen om å gjere ein innspeling med dei tre syskena Thorsen. Men dei er ikkje like interessera. Dei har ein karriere som omreisande evangelistmusikarar bak seg, og reknar det som eit avslutta kapittel.  Dei tre er to systrer og ein bror, og særleg broren, Timoteus, er svært vanskeleg å ha med å gjere.

Men dette er og ei historie om tru, samhald, historie, lureri og tapt kjærleik. Tre sysken i åttiåra som har hatt lange og innhaldsrike liv, som sjølvsagt har farga dei og utvikla dei til det dei er i dag. Vi får fylgje nåtidas hendingar i den vesle bygda, men vi får og sjå tilbakeblikk på tre historier. Kvifor bur dei saman, kvifor har ingen av dei eigen familie, kva har gjort Timoteus så sær og kvifor har dei ikkje tatt av plasten på seta i den 40 år gamle bilen?

Det heile er fortalt med Levi Henriksens karakteristiske, stillferdige forteljarstemme i ein roleg og avslappa atmosfære. Her er ikkje høg fart eller stormande action, men det er ei nydeleg bok! Kan og anbefalast som lydbok, forfattaren les sjølv og han gjer det godt. I lydboka får ein og eit par musikkspor som bidreg til å skapa stemning. God lesing!

Del på facebook
Ellisiv Stifoss-Hansen:

La meg sove til dette bare er en drøm

Bokomslag "La meg sove til dette bare er en drøm"

Vi møter Mia som legges inn på sykehus for behandling av livmorhalskreft samtidig som forholdet med kjæresten Anne-Marie akkurat har tatt slutt. Boken er en stille og nær, men samtidig intens, fortelling  livet med brutal sykdom og brutt kjærlighet. Om hvor vanskelig det er å ta tilbake kontrollen over seg selv og livet når man er alvorlig syk. Og hvorfor noen bare må skrive. Vi følger hovedpersonen gjennom diagnostisering og behandling, kryper inn i Mias tanker og følelser som flyter fritt mellom fortid, nåtid og fremtid, og vi får et innblikk i hva som skjer med bevisstheten når sykdom og behandling tar kontroll over kroppen. Det er en roman om å huske og glemme, om å gli mellom livet som det var og livet som det har blitt, og frykten for om reisen ender. 

Forfatteren er troverdig i sine direkte beskrivelser av hva som skjer med kroppen når livmorkreft skal bekjempes, og troverdig blir det fordi Stifoss-Hanssen skrev boka etter at hun selv hadde hatt underlivskreft. Hun sier i flere intervjuer at det ikke var planlagt at romanfiguren Mia skulle få kreft, dette kom helt naturlig. Det var nødvendig for henne som forfatter å ”gi bort” kreften. ”Selv hadde jeg ikke plass til flere diagnoser,” sier hun. 

Del på facebook
Tore Renberg:

Vi ses i morgen

Vi ses i morgen

Energisk underholdning i denne action-romanen fra Stavanger-området. I løpet av tre hektiske dager følger vi ti ulike personer som etter hvert kommer i forbindelse med hverandre, dramatiske ting skal skje og for noen av dem blir utgangen fatal…

 

Personene i boka fordeler seg på to ulike miljøer. Det ene er en gruppe ungdommer, her møter vi søstrene Tiril og Malene, Malenes klassevenninne Sandra og hennes kjæreste Daniel. Spenningen dreier rundt to ting, Tirils opptreden på en konsert på skolen, og dramaet som folder seg ut når Sandras hemmelige forhold til Daniel kommer for en dag. Sandra er en stille, skikkelig jente fra en ganske streng, kristen familie, mens Daniel er den vakre, mystiske, kanskje farlige fosterhjemsgutten som hele ungdomsskolen er fascinert, litt skremt og i alle fall intenst opptatt av. Hormonene bobler, stressnivået er høyt og plutselig eksploderer det.

Pål, far til Tiril og Malene, er en forsmådd og deprimert alenefar som har rotet seg inn i gambling på internett og havnet i en økonomisk hengemyr. Problemene har vokst ham over hodet, nå ser han ingen annen utvei enn å kontakte Jan Inge, en noe rufsete bekjent fra ungdomstida, som han håper kan hjelpe ham over kneika.

Og da er vi inne i det andre miljøet i boken. Jan Inge er leder for en liten gjeng yrkeskriminelle, bestående av ham selv, søsteren Cecilie og hennes samboer Rudi. Nå venter de på at den noe mer hardkokte fjerdemannen Tong skal slippe ut av fengsel slik at neste brekk kan planlegges. I mellomtida driver de flyttebyrå som skalkeskjul, og tilbringer fritida med å se på skrekkfilmer. Disse skakkjørte figurene har en aura av komikk over seg, men latteren blir sittende fast i halsen. Renberg drar oss ned i dypet hele tiden og viser oss både menneskeligheten og råskapen de besitter.

Denne boka er rett og slett en lesefest, det er sjelden kost å finne en tekst som bobler som denne, av vitalitet og destruksjon, håp og skuffelser, drømmer og harde, kalde realiteter, her er alt med. Renberg skriver med en enorm entusiasme, med et tempo og en driv som aldri stopper.

 

Vi ses i morgen som kom ut i 2013, er den første i "Teksas-serien", bok nummer to heter Angrep fra alle kanter og kom i 2014.

Del på facebook
Gert Nygårdshaug:

Klokkemakeren

Bokomslag Klokkemakeren

”Hvor mye er din tid nå da, Melk? Hun kikket på sitt eget armbåndsur, Ti på fire, sa han med lommeuret i hånden. Min er kvart på tre, Det ante meg, Men solen er den samme for alle, hun satte seg ved bordet, Det kan vi ikke være sikre på, svarte han.” 

Hverdagen blir brått forandret for urmaker Melkior Mussenden og hans kone Mathilde den dagen kirken forsvinner og kun etterlater seg et gedigent hull i bakken. Melkiors 49 veggur går i utakt og alle innbyggerne i byen lever på hver sine tidspunkt. For urmakeren og hans kone skiller det på et tidspunkt flere dager i tid, men de kan fremdeles møtes. Forskjellen er bare at når den ene spiser frokost spiser den andre aftens 3 dager senere. 
Det militære rykker inn, et høyt gjerde blir satt opp rundt hullet og bygrensen stenges. Ingen inn og ingen ut. Hullet reiser mange spørsmål. Kan det for eksempel settes i sammenheng med at landsbyens kornproduksjon blir lagt ned til fordel for kjøttproduksjon av monsterkveg som belgisk Blå? 

Ole Jacob Hoel i Adresseavisa skrev: ”  Gert Nygårdshaug har hatt mer ambisiøse romanprosjekter enn dette. Men «Klokkemakeren» er befriende upretensiøs og bare 200 sider lang, samtidig som den er skrevet i hans personlige, lett gjenkjennelige avart av magisk realisme.” 

Har du lyst på en annerledes leseopplevelse, er dette boken for deg! 

Og historien fortsetter parallelt i Nøkkelmakeren, hvor universet er det samme og menneskene er de samme, bare Tiden er ulik. Tilsynelatende. Melkior Musenden begynner å få underlige syner. Er det slik at deler av bevisstheten han henger fast i den opprinnelige verden? Og hva er den opprinnelige? 

Og samtidig kommer det en hemmelighetsfull nøkkelmaker til byen... 

Del på facebook
Laila Sognnæs Østhagen:

I morgen forsvinner jeg litt til

I morgen forsvinner jeg litt til

Signe, det er meg.

Jeg har lest min første e-bok! Tilfeldig ble det denne boka som handler om Signe. Ei bok som vil sitte i meg lenge.

Ligger du her og smiler, Signe? Spør en dame i hvite klær
Jeg klipper plenen.
Har du en plen i sengen din, du da?

Signe er bosatt på et aldershjem. Dette er noe hun selv ikke får helt til å stemme, hennes adresse er Tåsenveien 5. Hun har da ikke bestilt dette hotellrommet eller denne sjøreisen? Hvem er denne damen med det fargerike håret som plutselig er hos henne og som att på til kaller henne mor? Det er ikke hun som er mor. Hvor er mor? Er det den gamle damen som ligger i sengen på rommet ved siden av? Nei, nå må hun ut å klippe plenen.

Laila Sognnæs Østhagen har skrevet en sterk og varm bok om det å leve utenfor hukommelsen. Om det å leve i minnene og ikke helt få det til å stemme med det hun opplever. Om det å bli lagt til sengs når hun ikke er trøtt, å bli vasket og kledd av fremmede hender, om å spise når hun ikke er sulten. Ukjente mennesker i blått eller hvitt som tar på henne og som ikke skjønner hvor hun er (i minnene). Heldigvis er det en som fatter litt, luringen Lars.

I morgen forsvinner jeg litt til er en høyst lesverdig bok som anbefales alle som har noe demens å gjøre, enten i jobb eller privat.

Som nevnt, leste jeg denne boka som e-bok på et nettbrett. Dette var noe jeg trodde jeg aldri ville like, men der tok jeg feil, gitt! For det første var det moro med ett nytt leiketøy, for det andre var det lekende lett både å få tilgang og å laste ned bøkene så dette vil jeg nok prøve igjen.

Del på facebook
Eirik Husby Sæther:

Lobotomisten

Bokomslag Lobotomisten

Lobotomisten er ikke en bok for sarte sjeler!  
Hvis du tar en lærebok i psykologi fra 1800-tallet, og lar en ung hjernevasket og besatt psykologistudent lese den om igjen og om igjen, så får du en bok som Lobotomisten. Pastorsønnen Johannes er besatt av tanken på å kurere syndige mennesker, slik at de ikke kommer til helvete. I psykologiboken fra 1800-tallet kan han lese at seksuell appetitt på den tiden var regnet som galskap. Den anbefalte kuren for disse gale menneskene var å påføre dem smerte og fryktfølelse, og hvis det ikke hjalp så ble de lobotomert.  
Og det finnes mange syndige mennesker i verden. Spesielt kvinner. Unge kvinner. Og Johannes starter sitt grufulle prosjekt med å frelse dem og en ung kvinne blir meldt savnet. 
Savnetgruppa  hos Oslo-politiet, med politibetjent Daniel Vinge i spissen, etterforsker forsvinningssaken. Sporene er få og Vinge får hjelp av en kameraten Tom, som skriver masteroppgave i krimonologi med ondskap som tema. Tom blir i overkant involvert, også på det private plan og jakten på pastorsønnen er i gang... 

Debutboka til Eirik Husby Sæther tar deg med inn i en brutal og ekstrem handling, som får deg til å snappe etter pusten. Flere ganger ville jeg bare legge fra meg boka, men forfatteren har et uttrykk og en «driv» i sin skrivestil som gjorde det helt umulig. Uansett hvor mentalt filleristet jeg følte meg, så måtte jeg bare lese et kapittel til. Og et til. Og et til… 
Så hva skjer når du har lest ferdig boka, bortsett fra at du sitter med en grøssende ubehagelig følelse i hele kroppen?  Du har selvfølgelig vært på biblioteket og lånt oppfølgeren, Heksedoktoren, slik at du får begynt på den med en gang du lukker Lobotomisten

Del på facebook
Elin Brodin:

Rotnorsk

Rotnorsk

Ein spenningsroman kan vere så mangt. Det er ikkje uvanleg at samfunnskommentaren er tydeleg til stades. Elin Brodin høyrer med til dei som brukar romanforma til å synleggjere korleis forminga av samfunnet ofte får ei slagside. Det hjartet er fylt av… legg ho i tankegangen og munnen på sine romankarakterar. Dette er ikkje berre samfunnskritikk, men like mykje ein sivilisasjonskritikk. Skeivheitene bryt altså på djupare vatn.

Rotløs set lyskastaren både på fordomar det er vanskeleg å vedkjenne seg, barnevern og psykiatri. Heil inn i det eksistensielle. Gjennom eit drap utført i ein sjukehuskorridor, møter vi ulike teoriar knytt til tenkelege motiv for ugjerninga. Ikkje ulikt ein kriminalroman. Forskjellen går på korleis vi får del i etterforskaren sitt møte med seg sjølv gjennom møta med informantar og mulege medsamansvorne.

Tankevekkande livsalvor – og lesverdig.

Del på facebook
Marit Tusvik:

Fleur

Fleur

Vi er tilbake i 1970. Maria, ung jente på 19 år frå Norge reiser på eiga hand til Tunisia for å vere med på ein internasjonal dugnad i sommarferien. Ungdommar frå mange land er med, også frå Tunisia. Maria er idealistisk og vil gjere noko for andre, som ikkje har det så bra som henne. Men ho er også eventyrlysten og spent på det eksotiske, det arabiske. Maria  forelskar seg i ein ung tunisisk student, Aziz, og han gjev henne tilnamnet Fleur. Etter at dugnaden er over reiser ho ikkje heim slik dei andre ungdommane gjer, men vert med Aziz på reise sørover til hans heimstad. Det vert ei reise bakover i tid, til oasen der han er frå, og til familien hans. Alt der er ulikt det vante - enkelt, gamaldags på alle vis – men Maria trivest likevel og kjenner seg heime der i det framande.

På mange måtar er denne romanen ei kjent historie for oss: ung, naiv jente frå nord møter ung, pen, eksotisk mann frå sør, og vi veit kor det går… Men så er det så mykje meir med denne boka.  Det er både ei historie om idealistisk ungdom på 70-talet og eit Tunisia med positiv tru på framtida. Og ikkje minst er dette også ein rørande og fin kjærleiksroman. Boka er skriven i eit lett og godt språk og passar for alle aldersgrupper.

Del på facebook
Fredrik Høyer:

Månehund og fatter'n

Omslag ånehund og fatter'n av Fredrik Høyer

Forfatteren er Norges kanskje beste slam-poet og debuterte i 2014 med denne boka!

Fatter’n forsvinner plutselig, midt under bråtebrenninga. I alle fall føler sønnen Fredrik at alt skjedde plutselig, og i bunnløs fortvilelse over at fatter’n er borte flykter han inn i en verden mellom drøm og virkelighet på leting etter ham. Fantasien brukes for å bearbeide sorgen over en far som blir rammet av alvorlig sykdom og brå død. Bearbeides gjør også skammen han følte over å ha en far som var syk.

Familien bor i Drammen, men handlingen utspiller seg hovedsakelig i familiens «sommarstuga» i Sverige. Hytta som skulle være familiens fristed, men som i stedet ble fatter’n Pers evige oppussingsprosjekt, og tilfluktssted da han fikk prostatakreft. Stedet hvor sønnen Fredrik ikke oppholder seg så mye som tenkt, mest fordi han har vanskelig for å takle den alvorlige sykdommen som rammer en han er glad i.

Fatter’n blir borte og Fredrik blir en hund som hyler mot månen i sorg og fortvilelse. En Månehund. En som ikke vil forstå at fatter’n er borte og i sin søken får mer og mindre god hjelp av en samling spesielle karakterer og byoriginaler. Blant annet beskrives et møte med en uvanlig utrivelig og snerpete bibliotekar.

Historien er fiktiv. Eller er den egentlig det? Er det en ren tilfeldighet at hovedpersonen heter det samme som forfatteren? Det som i alle fall er sikkert er at historien er full av følelser som kan gjenkjennes av alle som har mistet noen som sto dem nær. Og jeg fikk lyst til å stryke Fredrik over håret, gi ham en klem og si: Bare gråt, så blir alt litt bedre etterpå!

Del på facebook
Terje Bjøranger:

Den tredje søsteren

Bokomslag "Den tredje søsteren"

Denne boka grep meg fra første sekund. Den er grusom, tankevekkende og troverdig. Det er helt tydelig at forfatteren har god kunnskap om tematikken i boka.

Vi blir tatt med inn i et lukket miljø og blir med til bortgjemte landsbyer i Pakistan. Vi blir kjent med mennesker som utad fremstår som frittenkende og moderne, men som i bunnen er meget tradisjonelle. Og dette er rammen rundt 2 bestialske drap. 2 søstre, Samira og Nazma, blir funnet drept, nærmest slaktet, i storfamiliens leilighet.

Gjemt og i live finner politiet også den tredje søsteren, Nadia,  i leiligheten. Har hun sett hvem som utførte drapene? Før politiet får svar på dette, forsvinner hun. Nazmas kollega, journalisten Mikkel, blir den som dykker ned i spørsmålene om hva som har skjedd. Hans journalistiske etterforskning fører ham inn i lukkede miljøer i Oslo og etter hvert til bortgjemte landsbyer i Pakistan.

Forfatteren er jurist og arbeider som politiinspektør og det kan man merke på fagkunnskapen han utviser i boka. Han har tidligere utgitt 3 fagbøker, to om tvangsekteskap og en om islamsk rett.Den tredje søsterener hans første, og foreløpig eneste, skjønnlitterære roman.

Del på facebook

Åpningstider:

Mandag - torsdag  10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av