Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Tommi Kinnunen:

Der fire veier møtes

Der fire veier møtes

I ei lita bygd i det nordlige Finland skil den unge jordmora Maria seg ut og blir utsett for folkesnakk. Ho er sjøvstendig, forsørgjer seg sjølv, og får dottera Lahja utanfor ekteskap.

Det er Maria vi først vert kjend med. Året er 1895 og vi møter henne når ho som nyutdanna jordmor må streve for å finne fotfeste i sitt nye yrke. Ho har eit lyst sinn, og med stå-på viljen sin kjem ho langt. Ho forblir einsleg gjennom livet av eigen vilje. Dottera Lahja er av ein heilt anna støypning. Ho er sta som mor si og når ho sjølv i ung alder finn ut at ho er gravid, er ho bestemt på at om ikkje barnefaren dukkar opp igjen, vil ho gifte seg med ein annan mann snarast.
Ho blir kjend med Onni og giftar seg med ham. Dei får to born, og det er yngstemann Johannes som blir verande i huset som faren bygde opp etter evakueringa.

Onni vende heim som helt etter andre verdenskrig og er ein god mann, flittig og pliktoppfyllande og utruleg flink både med borna og med andre mennesker. Men han finn seg ikkje til rette i ekteskapet og søkjer seg stadig bort. Lahja er bitter og inneslutta og vanskeleg å ha med å gjere.

Mange år seinere bor Lahja ålene i det store slektshuset saman med yngstesonen Johannes, svigerdotter Kaarina og borna deira - i eit hus der alt forblir usagt.
Lahja er no gamal og det er så vidt dei andre toler å ha henne i huset. Kaarina er ei tålmodig svigerdotter som greier å takle den gamle sin biske måte å være på. I 1996, etter 40 år under same tak, dør Lahja som ei gamal dame. Friheitsfølelsen Kaarina og Johannes har venta på kjem ikkje, og ei tomheit inntek den vesle heimen deira.

Til slutt blir det svigerdattera Kaarina som finn svara  på familien sine mange forteiingar og løgner.

At ein finsk slektsroman med handling fra 1890-åra skulle fenge meg slik, hadde eg ikkje venta.

Del på facebook
Lotta Lundberg:

Nulltimen

Nulltimen

"Nulltimen" er en roman av den svenske forfatteren, Lotta Lundberg, og er inspirert av skjebnen til Cordelia Edvardson. Cordelia ble født i Berlin, hun hadde jødisk far og tysk mor. Hun ble deportert til Auswitz i 1944. Heldigvis var hun en av de som overlevde og kom til Sverige i 1945. Hun ble etterhvert en kjent person i vårt naboland, hun arbeidet både som journalist og korrespondent.

I boka blir vi kjent med tre kvinner som lever i forskjellige tidsperioder. Hedwig lever i det utbombede Berlin i 1945. Hun er forfatter og enslig mor. Barnet hun får, blir først satt bort på et barnehjem, så hentet hjem igjen for så å bli sendt med toget til Auswitz. 

Isa, er en ung kvinne, som lever i Uppsala i 1983. Hun har i flere år gått til behandling hos psykolog eller hos "psykoen" som hun selv kaller det.

Ingrid, bor på Blidholmen, hun er prestefrue og førtidspensjonert psykolog. Året er 2004. Hun sliter i ekteskapet og vil starte livet på nytt. Hun velger å reise til Berlin alene.

Disse 3 skjebnene knyttes sammen og har felles referanser. Jeg likte spesielt godt kapitlene som omhandler Hedwig og Ingrid. Tema som går igjen er morsrollen, identitet, karriere og kjærlighet.

Anbefales!

Del på facebook
Tartt, Donna:

Stillitsen

Stillitsen av Donna Tartt

Donna Tartt er en amerikansk forfatter født i 1963. I Stillitsen (engelsk tittel: The Goldfinch) skriver hun om 13 år gamle Theo som bor alene sammen med sin mor. Vi følger Theo over en periode på 15 år. Theo elsker sin mor og er lykkelig med det livet de har. Faren er forsvunnet med et nytt damemenneske et år tidligere. Faren er like likeglad og hensynsløs overfor sønnen som han var overfor moren, og er fraværende i sønnens liv helt til tragedien inntreffer. Theos mor blir drept i et terrorangrep når hun og Theo er inne på en kunstutstilling. Theo overlever og i kaoset etter angrepet tar han med seg et lite maleri som viser seg å være svært verdifullt. Dette bildet følger ham gjennom boken, han må holde det skjult for de rundt seg, men av en eller annen grunn bruker han mye energi på å gjemme og ta vare på maleriet.

Vi følger Theo i årene etter tapet av moren. Han er alene, ensom og livredd for å havne hos faren eller farmoren, og savner og sørger over sitt gamle liv. Han blir etter hvert tatt hånd om og får flere hjem i årene som følger. Vi blir kjent med den merkelige rikmannsfamilien til en av hans klassekamerater, en gammel antikvitets-handler som blir en kjær og trygg figur i Theos liv, hans alkoholiserte og manipulerende far, et løvetannbarn som blir hans beste venn når han må bo i Las Vegas hos faren og flere andre figurer. Theo er ikke noe perfekt menneske, han gjør dumme ting som de fleste av oss. Men det er heller ikke vanskelig å forstå ham.

Fra baksideteksten på boken:  
«The Goldfinch er en sjeldenhet som bare kommer et par ganger hvert tiår.» Stephen King, New York Times Book Review.  «En roman som konsentrerer Tartts oppsiktsvekkende fortellerevner i et henførende hele som minner leseren på hvilken altoppslukende glede det kan være å lese hele natten.» New York Times

Donna Tartt skriver meget godt, boken er på 840 sider, og det er helt greit. Det er en sjelden godteripose av en bok, med personskildringene, beskrivelsene av stedene og stemningene. Boken fikk Pullitzerprisen i 2014 for denne boken, noe som er vel fortjent. Anbefales på det sterkeste. Skal du lese bare en bok i år, les denne - langsomt.

Del på facebook
Jean-Paul Didierlaurent:

Høytleseren på 06.27-toget

Bokomslag Høytleseren på 06.27-toget

"Toget bremset høylytt før det stanset helt ved perrongen. Guylain rev seg løs fra streken og gikk opp på stigtrinnet. Det smale klappsetet til høyre for døren ventet på ham. Han foretrakk det harde, oransjesetet på hengsler fremfor en myk benk. Med tiden var klappsetet blitt en del av ritualet. Det var nærmest symbolsk å slå ned setet, og det beroliget ham. Mens vognene satte seg i bevegelse, tok han dokumentomslaget av papp ut av dokumentmappen i skinn som han alltid hadde med seg. Han åpnet det, og ut fra to babyrosa trekkpapir trakk han den første siden frem fra glemselen" 

Slik starter kapittel 2 i den merkeligste, og beste, boken jeg har lest hittil i år! 

Hver morgen klokken 06.27 sitter Guylain på klappsetet og leser høyt for sine medpassasjerer.  Han trekker stadig nye sider ut av dokumentmappen, og når toget når endestasjonen kan han ha lest fra dusinet av gjenopplivede sider. Sider helt uten sammenheng. Tekster som er både skjønnlitterære og faglige. Ord som rører ved noe i medpassasjerene. De forlater vognen med noe som kan minne om både tristhet og skuffelse. Noen hvisker takk før de forsvinner ut på perrongen. Før Guylain får forklart dem at han ikke gjør dette for deres del, men for sin egen. Og de leste sidene blir liggende igjen på toget, trygt mellomsitteplaten og ryggen på klappsetet. 

Boksidene har Guylain reddet fra "Tingen", maskinens som tygger, maler og spytter ut tusenvis av makulerte bøker. Maler dem til grøt , som skal bli til nytt papir, nye bøker med nye ord. En annens ord. Hver kveld sniker han med seg sider som har unnsluppet monsteret, selv om han vet at lederen ville blitt rasende hvis han fikk vite det. Og hver morgen gir han disse boksidene nytt liv, ved å lese høyt på 06.27-toget. 

Men en dag faller det en minnepinne ned fra klappsetet når Guylain skal sette seg ned. Hele dagen ligger den i lommen hans og distraherer ham. Og vel hjemme fra jobb må gullfisken Rouget de Lisle pent stå over middagen, for det eneste som står i hodet på dens eier er å få sjekket hva som ligger på minnepinnen. En enslig mappe lyser mot Guylain. Han dobbeltklikker spent. Og 72 dokumenter åpenbarer seg. Han klikke spent på det første, og fra første sekund blir han bergtatt av både tekst og tekstens opphavskvinne. Julie!  

Og fra da av er det bare Julie som opptar ham. Han leser tekstene hennes høyt kl. 06.27, og han reiser rundt i byen på leting etter henne som opptar tankene hans. Og vi blir med! 

Nydelig språk og karakterer som du blir både glad i og irritert på. På baksiden av boken står det: " en hjertevarm hyllest til kjærligheten, litteraturen og livets små gleder", og jeg er helt enig. Les den! 

Del på facebook
Homer Hickam:

Med Albert i baksetet

Med Albert i baksetet

En nesten sann historie om en mann, hans kone og hennes alligator.

Den amerikanske forfatteren Homer Hickam skriver en delvis sann, delvis usann historie om sine foreldres reise fra West Virginia til Florida. Målet er at morens alligator, som heter Albert, skal få komme hjem. Resultatet er en svært morsom og underholdende røverroman om kjærlighet, eventyr og USA under depresjonen på 30-tallet.

I bokens introduksjon skriver forfatteren at han fikk høre bruddstykker av historien om alligatoren Albert, foreldrenes reise og hvordan de ble sammen, gjennom oppveksten sin. Både moren (Elsie Hickam) og faren (Homer Hickam den eldre) vokste opp i den lille kullgraverbyen Coalwood i West Virginia. Elsie dro til Florida og forelsket seg i både skuespilleren Buddy Ebsen og det glamorøse livet.

Da forholdet ble over dro hun tilbake og giftet seg med gruvearbeideren Homer, men hun lengtet alltid tilbake til Florida og sin tapte flamme. Buddy sender Elsie alligatorungen Albert i gave og Elsie elsker Albert som om den var hennes eget barn. Dessverre er ikke Homer så begeistret for dyret og etter at Albert biter av han buksa (Elsie mener han bare ville leke) så stiller Homer et ultimatum. Meg eller alligatoren. Elsie bestemmer seg for at Albert må få lov til å dra hjem til Florida og det blir starten på den eventyrlige reisen.

Hickam (forfatteren) blander fakta og fiksjon i sin beskrivelse av den begivenhetsrike reisen. Paret (og Albert) opplever bankran, arbeideropprør, både Homer og Albert spiller baseball, de møter kjente forfattere og er med på biljakt og mye, mye annet. Sånn sett er det en odysse hvor fokuset hele tiden er på forholdet mellom Elsie og Homer. Boken er morsom på en tørrvittig måte uten at det dominerer fortellingen. Anbefales.

Del på facebook
James Salter:

Alt som er

Alt som er

James Salter er ein kjent amerikansk forfattar som har vore ganske så ukjent for meg heilt fram til det siste. Kanskje ikkje så rart, i og med at den første omsetjinga til norsk først kom i 2013. Tre bøker har kome etter kvart, romanen Lysår(2013), novellesamlinga «Er du her ennå?»(2014) og romanen «Alt som er»(2015).

I byrjinga av boka møter vi hovudpersonen Philip Bowman som soldat om bord i eit amerikansk krigsskip i Stillehavet på slutten av andre verdskrigen. Etter at krigen er over fylgjer vi hovudpersonen si livsreise gjennom 40 år. Han byrjar å studere ved Harvard og endar opp i New York. Litt tilfeldig hamnar han i forlagsbransjen, stig i gradene og vert etter kvart ein renommert forleggar. Han lever det glade etterkrigsliv, møter kjærleiken og giftar seg. Ekteskapet varer ikkje så lenge, men damer er det nok av og nye lidenskapelege forhold vert etablert.  50-, 60- og 70-åra passerer revy og miljøet og stemninga i boka vekkjer atterklang hos oss. Vi kjenner det igjen frå filmar og tv-seriar som vi har sett, t.d. for alle oss som elskar «Mad Men».

Som lesar både likar og mislikar eg hovudpersonen Philip Bowman. Eg vert irritert over vala han gjer, synest han kan vere både ufordrageleg og svikefull, men samstundes både sjarmerande og reflektert. Litt synd på han er det også...

Ei medrivande handling kombinert med eit godt språk i ein slentrande, ledig stil gjorde denne boka til ei flott lesaroppleving for meg. Eg må verkeleg kreditere Merete Alfsen for ypparleg arbeid med omsetjinga. 

Eg kan også varmt anbefale dei to andre bøkene til Salter som er komne på norsk, og så vonar eg verkeleg at fleire bøker av forfattaren vert omsett til norsk i åra som kjem.

Del på facebook
Wolfgang Borchert:

Utenfor døren

Bokomslag "Utenfor døren"

Af og til kan man undre sig over forlagene. Af og til dukker der bøger op som ikke er helt dugfriske. En af dem er «Utenfor døren» af Wolfgang Borchert. Den udkom på tysk i 1955 og blev oversat til norsk i 2015. Det er der selvfølgelig flere grunde til. Det er en forfatter som det er værd at stifte bekendtskab med og temaet – krigens meningsløshed – er jo en tematik, som stadig er sørgeligt aktuel.

Dystopier har længe været populære på film og i bogform men her er «the real thing». Hvordan er det at leve i en verden som er slået sønder? Borchert skriver fortællinger, som kan det, god litteratur skal kunne: fortælle en historie som får os til at se og mærke hvad det er der sker. Vi har jo set det hele på TV og læst om det i aviserne. Her er der så nogle ganske korte fortællinger hvor det lykkes forfatterene at trænge igennem vor blaserthed og formidle grundstemninger og erfaringer, som vi heldigvis ikke oplever her i Norge men som desværre er hverdag for mange rundt om i verden.

Noveller på ganske få sider som man ikke kan forsvare sig imod.

Del på facebook
Mankell, Henning:

Svenske gummistøvler

Mankell: Svenske gummistøvler

Den pensjonerte legen Fredrik Welin bråvaknar ei haustnatt av di huset hans stend i full fyr! Han kjem seg så vidt ut i pysjamas, ein gamal regnfrakk og 2 venstrebeins gummistøvlar. Heile tilværet hans krakkelerer.

Alt er i kaos. Kvifor brann huset? Kva skal han gjere? Kor skal han bu?

Heldigvis stend der ei gamla campingvogn på øya som han kan bruke. Men hurtighandling av klede, viser seg bare å vere billege kinesiske importvarer. Det blir ubegripeleg viktig å få seg eit par skikkelege svenske gummistøvlar av merket Tretorn, men det viser seg å vere vanskeleg.

Plutseleg blir einsemda han har lika før, nesten utmattande. Og tapet av det gamle huset på øya i den svenske skjergarden, som han har arva etter besteforeldra, blir uuthaldeleg. Han har eigentleg ingen venner, bare folk ha trur han kjenner litt. Ei vaksen dotter som han har eit svært anstrengt forhold til, bur i utlandet og mor hennar er død. Han dett ned i ein slags passivitet og grubling over verdas elendigheit, som blir endå vanskelegare når det viser seg at brannen er påsett, og politiet trur han driv med forsikringssvindel.

Welin fingranskar det gamle båthuset etter morfaren, og finn nokre gamle notatbøker, nokre gamle fuglebur, og ei handbok i å fange og take vare på fuglar. Totalt ukjent  for han som hadde mykje tid saman med morfaren. Kva veit me eigentleg om våre medmenneske??

Me fylgjer Welins undring og funderingar om seg sjølv, situasjonen og dei få menneska han har kontakt med, ma den pensjonerte postmannen Jansson som han har eit anstrengt forhold til, og den oppsøkjande journalisten i lokalavisa som han forelskar seg i.

Plutseleg får han ein telefon frå dottera i Frankrike som for fyrste gong ber om hjelp av di ho har hamna i fengsel. Han dreg straks av garde, og får henne ut ved hjelp av den norske ambassaden. Mens han er der, brenn der eit anna huset  uti øyane, påsett på same måten. Mistanken mot Welin fell bort, og han får igjen litt pågangsmot.
Eit år etter brannen har han fått seg nytt hus - ein kopi av det gamle. Han blir bestefar med utsikt til å få heim ei svært forandra dotter som gjerne vil bu i det nye huset, han har fått ei venninde i journalisten, og han finn ut kven som har tent på - og symbolsk: Han får seg endeleg eit par svenske gummistøvlar!
Løysinga om brannstiftaren er uventa for Welin, og denne blir heller ikkje teken av politiet, men det viktigaste er å vite og forstå kva som skjer, og å ha eit mål frametter i livet.

Del på facebook
Liane Moriarty :

Ektemannens hemmelighet

Ektemannens hemmelighet

Kor godt kjenner du eigentleg dine aller næraste?
Tenk deg at mannen din har skrive eit brev til deg som kun skal åpnast etter han er død.
Tenk deg også at brevet inneheld hans djupaste, mørkaste hemmelegheit - ein hemmeligheit so mørk at den ikkje berre vil endre livet ditt fullstendig, men også livet til andre rundt deg. Så kan du tenkje deg at du tilfeldigvis snublar borti dette brevet medan mannen din er i live,

i aller høgste grad.

Dette er ei bok som inneheld litt av alt, noko som verkelig fungerar. Det er ulike paralellhistorier som utover i boka vert fletta saman naturleg etter kvart som hitoria utviklar seg. I starten var boka litt forvirrende, og eg syntest persongalleriet var i overkant. Men etter kvart som ein vert kjend med karakterane, og boka begynner å feste seg så følest det likevel oversiktleg.

 

Den kritikarroste australske forfattaren Liane Moriarty har skrive ein glimrande, fasinerande og tankevekkjande roman som verkeleg set spørsmålstegn ved kor godt vi eigentleg kjenner våre næraste - og ikke minst - kor godt kjenner du eigentleg deg sjølv?

Boka er overraskande, rørande, sterk og tankevekkjande, og eg vil absolutt anbefale den til andre som er på jakt etter ei god bok.

Boka er oversett til norsk av Solveig Moen Rusten.

Del på facebook
Philip Roth:

Nemesis

Nemesis

Handlingen finner sted i Newarck i 1944, hvor vi blir kjent med et jødisk samfunn i byen under utbruddet av en polio-epidemi. Det finnes ingen vaksine eller noen kur for polio på 40-tallet, og man vet heller ikke hvordan man blir smittet. Dermed blir alt og alle mistenkt som smittekilde og forsøkt unngått. Mistenksomhet mellom byens folkegrupper oppstår, i tillegg til at samholdet innad i det lille samfunnet svekkes.

Hovedpersonen i boken er Bucky Cantor som er ansvarlig for lekeområdene på den lokale skolen og er et forbilde for en del av barna der. De fleste på hans alder kjemper i krigen, mens Bucky selv ble avvist av hæren på grunn av at han har dårlig syn. Når epidemien bryter ut prøver han så godt han kan å stille opp for både barna og lokalsamfunnet. Han kjemper sin egen krig mot sykdommen og frykten den skaper, men det er en krig han åpenbart ikke kan vinne.

Etter hvert klarer forloveden hans å overbevise han om at det et er best å komme seg ut av byen. Bucky gir etter og tar en jobb på en sommerleir for barn, men plages av skyldfølelse for at han ikke ble igjen og hjalp barna han hadde ansvaret for. Når epidemien etter hvert når leiren og noen av barna begynner å bli syke, går han ut i fra at det er han selv som har brakt sykdommen med seg og smittet barna. Til tross for at han selv blir syk en stund etter at de første barna på leiren ble det, så slutter han ikke å bebreide seg selv.

Nemesis er en kort bok på under 190 sider, men er et godt eksempel på at kvalitet trumfer kvantitet. Philip Roth har skapt en spennende historie med en veldig interessant hovedperson. Et annet gjennomgående tema er religion og hvordan troen på Gud utfordres når tragedier skjer. Bucky stiller ofte spørsmålet om hvorfor Gud kan tillate at så mange barn blir tilfeldige ofre for sykdommen.

En utrolig sterk skildring som er å anbefale.

Del på facebook

Sommeråpningstider 2019:

Mandag  10 - 18
Tirsdag - fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av