Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Lars Petter Sveen:

Guds barn

Guds barn

Med Lars Petter Sveen har Møre og Romsdal og Fræna har fått ein ung, lovande og nynorskskrivande forfattar. Den 3. boka hans "Guds barn" kom i august i år. Sjeldan har ein ung forfattar vore så kritikarrost i alle media.

Då blir ein spent på å lese boka, og ekstra spent når Lars Petter har vakse opp i nabohuset i byggefeltet vårt her i Elnesvågen.

Og det var spanande lesing. Boka er skrive inn i Det nye Testamentet i tida frå Jesu fødsel til 10-året etter Jesu død. Ein les seg frå historie til historie om folk som på forskjellig vis møter Jesus eller høyrer om han.

Vi møter soldatar som er satt til å drepe alle førstfødte gutebarn, apostlane som følgjer Jesus og vi møter kvinnene Marta, Maria, Anne og Ruth og dei utstøyte, spedalske eller andre som lir av alvorlege sjukdomar.

I fine, knappe og nesten poetiske stykke vert det fortalt om hendinger og ofte vonde hendinger. Palestina er styrt av romarane og det herskar lovløyse i landet.

Tvilen og kampen mellom det onde og det gode kjem fram i alle personane vi møter - som i livet sjølv. Har leigesoldaten, som er betalt for å drepe eller landeveisrøvaren, som drep for å overleve, har dei ein valfridom?

Lesaren går inn i dei ulike historiene og lar seg rive med, alt imens ein undrast på korleis forfattaren vil samle trådane til slutt.

Han lukkast med det.

Boka gir eit godt blikk inn i livet på Jesu tid og ein blir imponert over forfattaren si kunnskap. Ein ser landskapa framføre seg, klærne dei går i, maten dei æt og husa dei bor i.

Dette er en historisk roman men og ein roman som tek opp problemstillingar i vår egen tid. Vi må alle gjere våre val mellom det onde og det gode og tvilen kan komme over oss.

Dette er ein bok ein får lyst å lese fleire gonger. Det fine, enkle og verknadsfulle språket gjer at ein "les" mykje mellom linene.

Del på facebook
Julie Otsuka:

Buddha på loftet

Buddha på loftet

En historisk roman som tar oss med tilbake til 1920-tallet og på en mangfoldig måte gir innblikk i ulike prøvelser japanske postordebruder måtte gjennomleve. I fortellingen følger vi flere personer parallelt. Deres felles, men likevel ulike skjebner, gir samlet et levende og nyansert inntrykk av tilværelsen som fanget disse jentene milevis hjemmefra. Deres historier presenteres med et lyrisk og delvis repeterende språk, noe som fremhever omfanget av disse skjebnene utrolig sterkt og levende.

Vi følger jentene når de forlater Japan med sikte på å gifte seg til et godt liv i Amerika. Vi følger dem på overfarten over Stillehavet, og når de kommer i land og slett ikke møter drømmemannen de har fått tilsendt bilde av. Vi følger dem i den slitsomme hverdagen, og inn i deres drømmer om hvordan livet kunne ha vært. Vi følger deres isolerte liv i J-town som følge av blant annet manglende språkkunnskaper. Vi følger dem når de sammen med sine familier blir sendt til interneringsleire etter at Japan angriper den amerikanske flåtebasen Pearl Harbor i 1941. Romanene gir samtidig et  innblikk i den japanske kulturen de bringer med seg over havet, og tar opp i seg tema om kulturforskjeller og ønsket om å ta vare på egen identitet og kultur i en ny tilværelse.

Del på facebook
Gaute Heivoll:

Over det kinesiske hav

Over det kinesiske hav

Romanen Over det kinesiske hav av Gaute Heivoll startar i 1994 med at ein mann ryddar opp i boet etter foreldra sine. Bilder, dokument, brev og klede: alt bringer fram minner frå hans eige liv, frå han kom hit som guttunge mot slutten av krigen og huset var nytt.

Vi går så tilbake i tid og møter eit ungt ektepar, forteljaren sine foreldre, som reiser sitt eige forpleiningshjem for «åndssvake», som romanen konsekvent kallar dei, i ei lita bygd på Sørlandet. Huset ligg aude til i skogen, med eit barnlaust ektepar som nærmeste naboar. Til dette huset i skogen kjem etter ei tid fem søsken i alderen 4 til 17 år. Frå før bor det tre menn på loftet, nemlig onkel Josef, Matiassen og Christian Jensen. Dei har alle sine særheiter og originale trekk. Det er tidlig i fredsåret 1945 at «tullingene fra Stavanger», som onkel Josef kallar dei, kjem. Nokre månader tidlegare har vergerådet i Stavanger tatt dei frå foreldra. Eit foreldrepar som berre ein eineste gong før dei døyr, får sjå barna sine igjen ei kort stund.

Dette er er med andre ord ein roman om oppvekst og liv i eit uvanleg miljø, rundt uvanlege menneske, men likevel ein roman som er uhyre jordnær – nesten saklig i stilen. Det er ei historie om den gongen «åndssvake» blei sett på og behandla på ein ganske anna måte enn i dag, med umyndiggjering og tvangssterilisering som faste innslag. Og det er ei historie om små menneske med store personligheiter, og ei historie om korleis eit barnesinn opplever og handterer møtet med annaleisheit.

Onkel Josef er ein av romanen sine sterkaste og mest rørande portrett. Om han heiter det etter at han er død: «Slik endte Josefs merkelige liv. Han hadde hatt verdenslitteraturen og gudstjenestene. Han hadde hatt tapperhetsmedaljen, og siden vandrepokalen å speile seg i. Jeg tror det var nok».

Gaute Heivoll har eit særlig godt grep på å formidle det alminnelege og daglige i eit liv. Hendingar som kvar for seg er minimale av format, men som like fullt utgjer livet for dei det gjeld. Faktene er få og små. Han løftar fram dei stemmelause og gir dei verdigheit og betydning, i dette tilfellet dei åndssvake. Når forteljaren går tilbake til barndommen og erindrer livet med dei fem søskena og dei tre mennene på loftet får romanen ei heilt spesiell atmosfære og språket til Heivoll er så fortetta og godt at det dreg lesaren med seg inn i historia. I store parti er denne romanen både vakker og urovekkende.

Del på facebook
Profetene i Evighetsfjorden

Dette er ein stor historisk roman om korleis Danmark behandla Grønland og grønlendere på slutten av 1700-talet, i etterkant av Hans Egedes forsøk på å etablere ei kristen tro på øya. Vi følgjer hovedpersonen, nordmannen Morten Falck på hans reise frå heimbygda Lier, via teologistudier i København til pastorvirke og langsom fordervelse på Grønland. På den lille boplassen Evighetsfjorden har ei lita gruppe grønlendere samla seg, dei kallar seg profeter av Guds nåde, og søker å løsrive seg frå Danmark. Her blir pastor Falck og kateketen hans sendt for å ta eit endeleg oppgjør med dei, og dette møtet belyser eit mørkt kapittel i dansk historie. Danskane ser på grønlenderane som de elendige ville, men ironisk nok er det danskane som oppfører seg som barbarar. Sjølv pastoren syndar støtt og stadig.

Det er ei barsk og usminka historie som brutalt skildrar ei tid og eit samfunn prega av nød, vald og epidemiar, der mørke og kulde regjerer saman med gapestokken og bibelen. Det er nærast som stanken frå kloakken dampar ut av boka, der folk vassar i skit og lort, og som lesar fryktar du at også lusa hopper ut av bokblada. Her er levande beskriving av magesjau, årelating med brennevin som einaste bedøvelse og ei brutal skildring av valdtekt og ein påfølgande abort. Lite vellystig lektyre altså, likevel blir du dradd vidare, for boka er verkeleg godt skrive, historia er god, og mellom all elendighet finn du og litt humor. Boka gir ei usedvanlig god leseoppleving.

Forfattaren Kim Leine er født i Norge, men flytta til Danmark som 17-åring. Han er utdanna sjukepleiar og har bodd på Grønland i 15 år. 

(Cappelen Damm 2012). Årets vinnar av Nordisk råds litteraturpris.

Del på facebook
Kathryn Stockett:

Barnepiken

Omslagsbilde til boka "Barnepiken" av Kathryn Stockett

Leiter du etter ei bok som du kan bli helt oppslukt av? Slik at du glemmer alt annet rundt deg og du bare lengter etter å bli ferdig på jobb slik at du kan lese videre? Da har jeg boken for deg! Barnepiken av Kathryn Stockett har alt – spenning, kjærlighet, diskriminering (rase, kjønn og klasse), medmenneskelighet, håp, menneskeverd, humor og varme. Den forteller deg også at når en dør lukkes, er det andre som åpnes. Ikke minst forteller den varmt om vennskap på tvers av kultur og raseskille.

Vi skal til Jackson, Missisippi tidlig på 1960 tallet hvor vi møter et miljø som jeg, og sikkert mange med meg, har hørt og lest mye om, nemlig forholdet mellom den hvite overklassen og deres fargede arbeidere. Med Barnepiken blir dette så til de grader levendegjort at jeg nesten fikk følelsen av å være en del av historien. Vel visste jeg om raseskille, men at det virkelig var så ille at hushjelpen ikke kunne benytte toalettet i huset der hun jobbet, men måtte ha sitt eget utenfor. Nei, det visste jeg ikke. At det fantes egne sykehus, butikker, bibliotek o.a. for de fargede, det visste jeg og har nok ant konsekvensen av det.  At bøker som var på de ”hvites” bibliotek, ble sensurert, det hadde jeg hørt om, men ikke tenkt over konsekvensene. Sensureringen førte til at såkalt ikke egnet innhold i bøkene ble rett og slett klippet ut. Jeg er glad jeg slipper å jobbe med en slik sensur.

Boken har tre hovedpersoner – tre flotte, sterke kvinner. Forfatteren har latt disse kvinne få være fortelleren i hvert sitt kapittel. På denne måten får vi ulike synsvinkler på historien, noe som bare er med å gjøre historien enda mer interessant.

Den yngste hovedpersonen er Skeeter. Hun er 22 år og datter av en plantasjeeier. Skeeters store drøm er å bli forfatter og hun som ugift, men utdannet kvinne (les: en som ikke har gjort jobben sin med å få en ring på fingeren) begynner å få øynene opp for den dobbeltmoralen som hun lever i. Hun er selv oppdratt av en hushjelp – som plutselig sluttet mens Skeeter var på college og ingen forteller hvorfor. Via besøk hos venninner, ser hun hvordan de behandler hushjelpene sine. Hun ønsker derfor å skrive en bok der hun beskriver forholdet mellom den hvite overklassefruen og hennes fargede hushjelp. Hun allierer seg med Aibileen og Minny – den første en rolig og sindig kvinne som har opplevd sin store sorg her i livet. Hun har et langt arbeidsliv bak seg.  Den andre er yngre ikke fullt så rolig – Minny er beryktet for ”kjeftamentet” sitt. Hun har mang en gang mista jobben på grunn av det, men står på videre. Hun har ikke annet valg – fem barns-mor som hun er. Både Aibileen og Minny er stolte av arbeidet de gjør og oppriktig glad i barna de passer. Aibileen blir værende i posten så lenge barna er fargeblinde.
Disse tre går altså samme for å få skrevet en bok – det må gjøres i det skjulte – for hva vil skje hvis noen finner det ut? Kvinnene lever i en verden der du kan bli skamslått bare for å ha gått inn på et feil toalett.

Forfatteren Kathryn Stockett er selv oppvokst i Jackson, Mississippi. I boken lar hun Bob Dylan synge om tidende som forandrer seg, men den sangen som var i midt hode da jeg leste boken er ”Blackbird” av Paul McCartney. Han skrev denne sangen da han hørte om raseopptøyene i Little Rock, Arkansas høsten 1968 og jeg lar de to versene avslutte denne anmeldelsen. (Merk: bird blir gjerne brukt om kvinner, venninner – eks "the old birds are coming for tea").

Blackbird singing in the dead of night
Take these broken wings and learn to fly
All your life
You were only waiting for this moment to arise

Black bird singing in the dead of night
Take these sunken eyes and learn to see
all your life
you were only waiting for this moment to be free

Blackbird fly, Blackbird fly
Into the light of the dark black night.

Paul McCartney

Del på facebook
Herman Lindqvist:

Madame Pompadour

Omslagsbilde til boka "Madame Pompadour" av Herman Lindqvist

Svenske Herman Lindqvist, egentlig journalist med utenriksstoff som spesialfelt, er nå produktiv forfatter på heltid. Han skriver helst biografier og andre historiske verk.

Biografien om madame de Pompadour føyer seg fint inn i rekken av interessante og ikke minst underholdende bøker av Herman Lindqvist. Madamen, som ble født i Paris i 1721, het egentlig Jeanne Poisson og var av borgerlig herkomst. Moren var kjent som en av de vakreste damene i Paris og med et temperament som ”fire djevler”… Det virker ikke som Jeanne arvet det heftige temperamentet,  men utseendet hennes skal ha vært slående vakkert. Hun ble plassert i klosterskole som 5-åring og fikk en mangfoldig og bred utdannelse, helt etter datidens krav til unge damer av det høyere borgerskap. Ved hjelp av et gunstig giftermål kom hun i kontakt med adelen, og da kong Ludvig XV fikk øye på henne, var hennes skjebne avgjort.

Ettertiden kjenner henne som kongens elskerinne gjennom nesten 20 år.  Takket være skjønnhet, intelligens, sjarm og ambisjoner fikk hun så stor innflytelse over kongen at det i flere år faktisk var hun som styrte Frankrike.

Herman Lindqvist er en ypperlig forteller og gir et fascinerende innblikk i livet ved  hoffet i Versailles og i fransk historie på 1700-tallet.

Del på facebook
Alessandro Baricco:

Silke

Silke av Alessandro Baricco

Forfatteren (Alessandro Baricco) om Silke:  Dette er ikke en roman, og heller ikke en fortelling. Dette er en historie. Den begynner med en mann som reiser verden rundt, og den slutter med en liten innsjø som bare ligger der, en forblåst høstdag. Mannen heter Hervé Joncour. Hva sjøen heter, er det ikke godt å vite. Man kunne kanskje si at dette er en historie om kjærlighet. Men hvis det var det hele, ville det ikke ha noen hensikt å fortelle den.”

Hervé Joncour fra Lavilledieu i Sør-Frankrike driver med kjøp og salg av silkeormer. Det er en lønnsom geskjeft. Men silkeormindustrien rammes av silkeormpest. Afrika og Midt-Østen er nærmeste pestfrie område, og Hervé drar mange år dit for å kjøpe silkeormegg. Pesten når etter hvert også Afrika.

Dette blir starten på Joncours reiser til Japan. Japan har vært nesten hermetisk lukket mot omverdenen, og deres silkeormer har derfor unngått pesten. Som en årlig foreteelse foretar Jancour disse reisene fra 1861 til 1865. Det er av største viktighet å rekke hjem til høymessen første søndag i april, dvs. før eggene klekkes og han risikerer at silkeormene dør.På reisene i Japan treffer Joncour en vakker, ung kvinne med vestlig utseende. Han blir svært fascinert av denne mystiske kvinnen. Etter som årene går, rammes Japan av borgerkrig, og det å komme til Japan som utlending er et risikoprosjekt. Jancour reiser likevel...Silke er en forbløffende, sensuell, fengslende, lavmælt og vakker historie. Språket er poetisk, intelligent og  komplisert, men på samme tid forbausende enkelt. Anbefales på det varmeste.

Del på facebook
Kathryn Stockett:

Barnepiken

Barnepiken av Kathryn Stockett

Raseskillene står fremdeles sterkt i den sør-amerikanske staten Mississippi tidlig på 1960-tallet.

Mens de hvite middel/overklasse-jentenes fremste mål i livet er å finne en mann, bli gift, få barn og drive veldedighet, er det helt andre bekymringer som opptar de fargede kvinnene.

Skeeter er 23 år gammel, hvit, og i motsetning til sine venninner som avbrøt studier for å gifte seg, ferdig med utdanningen sin. Det siste mest fordi det ikke har vært lett å finne en mann å gifte seg med når man er 180 cm høy, tynn og har krusete hår. Hennes mål i livet er å leve av å skrive, og hun får jobb i lokalavisa der hun skal gi råd i huslige spørsmål som leserne sender til avisa. Skeeter som ikke har det minste greie på huslige sysler søker råd hos sin venninnes hushjelp, Aibileen.

Aibileen er i femti-årene, svart, har jobbet som hushjelp hos hvite familier i mange år og er en kløpper i å gi gode råd om alt fra flekkfjerning til hvordan man skal unngå at hundene får opp søppeldunken når mannen din har glemt å sette den ut for tømming riktig dag (hvis noen lurer; hell litt amoniakk i søppeldunken). I tillegg til alt husarbeidet har hun også ansvaret for familiens lille datter, som hun har blitt sterkt knyttet til.

Det oppstår en fortrolighet mellom de to kvinnene, og da Skeeter får en ide om å skrive en bok om hvordan svarte hushjelper opplever å jobbe hos hvite familier, blir Aibileen motvillig med på prosjektet. For dette er ikke ufarlig, det kan få store og alvorlige konsekvenser for begge hvis noen får vite om planene, og om boka. Det er i dette området av USA at borgerrettighetsaktivister "forsvinner", og hvor svarte mennesker blir drept eller fengslet for ikke å innrette seg etter raseskillelovene eller gjør noe som ikke tolereres av de hvite.

Vi følger Skeeter, Aibileen og Minny (Aibileens vennine) i jobb og familieliv, og i arbeidet med å få skrevet og utgitt boka uten å vekke noens mistanke. Skeeter kommer på kant med sine barndomsvenniner og blir ustøtt fra deres gode selskap, bare for å sette spørsmålstegn ved vedtatte "sannheter". Hun har ingen hun kan betro seg til, og arbeidet med boka blir mer og mer viktig for henne. Men ting er i gjære, tidene er i forsiktig endring, og Martin Luther King er på vei til Washington.

Dette er Kathryn Stockett første roman. Hun har selv vokst opp i Mississippi med svart hushjelp, og i boka skildrer hun segregeringen slik den var tidig på 1960-tallet i sør-statene.

Barnepiken er en lettlest og undeholdende bok, uten at alvoret går tapt. Tiden og miljøet som skildres er interessant, og den maner til ettertanke.

Del på facebook

Åpningstider:

Mandag - torsdag  10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av