Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Sovjetistan. En reise gjennom Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan.

 

Hva tenker du, når du hører ordet "Sovjetistan" - og hvor ligger landende: Turkmenistan, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisitan og Usbekistan?

"Silkeveien" har noen av oss hørt om og Samarkand og Tasjkent.

Erika Fatland har skrevet en bok som mange vil ha glede av å lese: vi som bare har lyst å vite mer om lande, vi vet lite eller ingenting om,

folk i oljebransjen, som vil vite mer om andre oljeland og de som vil utforske nye områder med vill og krevende natur.

Erika Fatland tar oss med på en reise, men boka er ikke bare en reisebeskrivelse og møte med mennesker. Forfatteren viser oss sammenhenger mellom

den utviklingen som skjedde i disse 5 landene under det sovjetiske styret fra 1922- 1991 og de siste 24 årene som selvstendige stater.

Omveltningene var enorme under det store kommunistiske samfunnseksperimentet.

Disse store landområdene med fjell- og ørkenområder uten klare grenser styrt av klaner,

skulle på kort tid endres til by- og industrisamfunn. På 70 år hoppet de over flere hundre års utvikling inn i det 20. årh med folkeforflytninger,

kollektivisering, miljøskader, hungersnød, men også utbygging av skole - og utdanningssystem og helsevesen.

Sovjettiden lever videre i de selvstendige statene. De gamle ledere  fra kommunisttiden ble ledere i de nye stater.

Omlegginga til vannkrevende bomullsdyrking i Usbekistan har tørlagt store deler av Kaspiahavet.

De 456 atomprøvesprengninger i Kasakhstan under Den kalde krigen med store konsekvender for området rundt Semipalatinsk.

Erika Fatland skriver lett og levende med en fin balanse mellom egne opplevelser og generelle kunnskaper om de enkelte lande.

Morgenbladet kårete for få uker siden Erika fatland som en av Norges 10 beste unge forfattere under 35 år. Kjekt at faglitterære forfattere også er med i denn kåringen.

Del på facebook
Sten Inge Jørgensen:

Tyskland stiger frem

Tyskland stiger frem

Hva vet du om Tyskland i dag? At Angela Merkel er forbundspresident og at Tyskland har en bra økonomi -

, Men hvordan er Tyskland blitt det landet det er i dag, med den posisjonen det har fått? Hvordan har landet klart å reise seg etter 2. Verdenskrigs store ødeleggelser, mennesketap og skammen over nazismens grep om det tyske folket?  Og hvorfor vet vi i Norge så lite om den utviklingen som har foregått etter 1945?

Tyskland er vårt nesten-naboland og største handelspartner. Kulturelt og historisk har vi frem til 2. Verdenskrig vært knyttet til Tyskland og det europeiske kontinentet. Etter krigen vende vi blikket mot England og USA og ble angloamerikanske og det tyske språkets posisjon er fortrengt av engelsk. De fleste av oss må snakke engelsk med tyskerne for å gjøre oss forstått.

På bakgrunn av misforholdet mellom våre kunnskaper og interesse for Tyskland og landets viktighet for utviklingen i Europa og Europas globale posisjon har forfatteren skrevet boka "Tyskland stiger frem"- og vi har fått mulighet for å heve vårt kunnskapsnivå betraktelig. Sten Inge Jørgensen har gjennom flere år samlet informasjon om Tyskland, reist rundt og bodd i landet i flere perioder. Han har gått inn statistikk, forskningsresultater, sett på det politiske systemet og på "Den tyske modellen" som har gjort Tyskland til verdensmester i eksport og med konstant handelsoverskudd siden 1952 - og i dag større enn Kinas.

Vi får høre om problemene med å finne tilbake til en tysk identitet etter krigen, gjenforeningen av de 2 tyske landene i 1990 og "Energiwende" - med omlegging av energipolitikken fra atomkraft til fornybar energi. Store løft og store utfordringer alt imens et EU og et Søreuropa i krise vender seg mot Tyskland etter økonomisk hjelp.

Boka er interessant lesing i seg selv for å lære mer om et viktig land i Europa, men også interessant fordi Tyskland er det landet i Europa - som ligner mest på de skandinaviske landene. Tankerne om velferdsstaten oppstod i Tyskland, fagforeningenes posisjon er sterkt befestet med representanter i alle bedriftstyrer og miljøarbeidet står sterkt og Tyskland er internasjonalt et ledende land i klima- og miljøpolitikk.

Forfatteren har skrevet en interessant og lettlest bok. En bok mange vil ha glede av å lese, fordi den er så relevant for å forstå vår samtid og nære fortid. Utviklingen i Tyskland og Europa har stor betydning for utviklingen i Norge, og vi får et fruktbart blikk på oss selv og landet vårt ved å få økte kunnskaper om et viktig naboland.

 

Del på facebook
Lars Petter Sveen:

Guds barn

Guds barn

Med Lars Petter Sveen har Møre og Romsdal og Fræna har fått ein ung, lovande og nynorskskrivande forfattar. Den 3. boka hans "Guds barn" kom i august i år. Sjeldan har ein ung forfattar vore så kritikarrost i alle media.

Då blir ein spent på å lese boka, og ekstra spent når Lars Petter har vakse opp i nabohuset i byggefeltet vårt her i Elnesvågen.

Og det var spanande lesing. Boka er skrive inn i Det nye Testamentet i tida frå Jesu fødsel til 10-året etter Jesu død. Ein les seg frå historie til historie om folk som på forskjellig vis møter Jesus eller høyrer om han.

Vi møter soldatar som er satt til å drepe alle førstfødte gutebarn, apostlane som følgjer Jesus og vi møter kvinnene Marta, Maria, Anne og Ruth og dei utstøyte, spedalske eller andre som lir av alvorlege sjukdomar.

I fine, knappe og nesten poetiske stykke vert det fortalt om hendinger og ofte vonde hendinger. Palestina er styrt av romarane og det herskar lovløyse i landet.

Tvilen og kampen mellom det onde og det gode kjem fram i alle personane vi møter - som i livet sjølv. Har leigesoldaten, som er betalt for å drepe eller landeveisrøvaren, som drep for å overleve, har dei ein valfridom?

Lesaren går inn i dei ulike historiene og lar seg rive med, alt imens ein undrast på korleis forfattaren vil samle trådane til slutt.

Han lukkast med det.

Boka gir eit godt blikk inn i livet på Jesu tid og ein blir imponert over forfattaren si kunnskap. Ein ser landskapa framføre seg, klærne dei går i, maten dei æt og husa dei bor i.

Dette er en historisk roman men og ein roman som tek opp problemstillingar i vår egen tid. Vi må alle gjere våre val mellom det onde og det gode og tvilen kan komme over oss.

Dette er ein bok ein får lyst å lese fleire gonger. Det fine, enkle og verknadsfulle språket gjer at ein "les" mykje mellom linene.

Del på facebook
Mona Høvring:

Camillas lange netter

Camillas lange netter

Camilla i tittelen og jeg-fortelleren i boka er Camilla Collett. Forfatteren Mona Høvring har lest "I de lange netter" av Camilla Collett og ble inspirert til å skrive sin versjon av boka.

I denne lille romanen får vi høre biter av den eldre Camilla Collets fortellinger fra eget liv. Camilla var søvnløs og skrev om natten. Skrev dagbok stilet til andre søvnløse. Hun forteller om en lykkelig og fri barndom i Kristiansand og på Eidsvoll i lag med 4 søsken, hvor eldstebroren er Henrik Wergeland. Barndommen tar slutt, når brødrene drar på skole i Christiania og Camilla forstår, at jenters framtid er å bli gifta bort. Camillas ungdom blir en ventetid i ensomhet på Eidsvoll og tid for å gruble over egen og andre kvinnens skjebne. 4 menn preger livet hennes: faren med de mange evner og ønsket om å bli biskop. Broren Henrik, uregjerlig, oppfinnsom og kjærlig. Johan Sebastian Welhaven som hun er betatt av i 7 år - og Jonas Collett som hun gifter seg med. Alle er engasjerte i tidens samfunnsdebatt. Faren og Henrik står på den ene siden, Welhaven og Collett på den andre. Det smertelige resultatet av dette er, at Camilla slutter å ha kontakt med broren.

Mona Høvring ble inspirert av å lese: "I de lange netter" og skrev: "Camillas lange netter" - Jeg som leser ble inspirert til å gå tilbake til Camilla Collett selv og har nå lest: "l de lange netter" og biografien av Siri Senje: Biografien om Camilla Collett, stemmen fra " de stummes leir". Gyldendal, 2009.

I 2013 markerte vi 200 året for Camillla Collett sin fødsel og samtidig 100 året for innføring av stemmerett for kvinner. Hun klarte å bli forfatter i en tid da kvinner ikke skulle synes. Og hun skrev om kvinneliv slik hun opplevde det. Slik blev hun en inspirator for kvinnesaken, som vokste fram på slutten av livet hennes. La oss bli inspirert av Camilla Collett før vi kaster oss inn i enda en historisk markering av et jubileum her i 200 året for 1814 og den første norske grunnloven - uten kvinners stemmerett.

Del på facebook

Åpningstider:

Mandag - torsdag  10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av