Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Øyvind Vågnes:

Sone Z

Sone Z

Ved hjelp av ubemanna dronar, overvåker DeGarve grensa som held flytkningar ut av byen så vel som hunden som får sin regelmessige spasetur i det rolege finansdistriktet. Det er berre å trekke i snoret dersom han oppfattar ein situasjon som truande, og meir enn to personar samla i dei mørke timane er å rekne for ein farleg konstellasjon.
DeGarve har overvåka ovanfrå lenge, også etter eit langt arbeidsliv med spenning i lufta som pilot. Han har holdt ut vaktene i sone Z lenger enn andre og er beundra og respektert for sin innsats. Men korleis er sjølvbildet?
To kvinner kan gi oss svaret på det - den eine er si eige datter som no har forsvunne, den andre ei ung dame på eit hustak som han har begynt å få eit øye på no når han har fått vakter i sone B i tillegg.
Å sjå bilde er eit viktig element i alt Øyvind Vågnes skriv. Samfunnet som er observert her kan vere eit mørkt framtidssamfunn. Eller er vi der allereie?

Del på facebook
Patrick Modiano:

Gater i mørke

Gater i mørke

Gater i mørke er Patrick Modianos roman nr 6 i en lang rekke om fantomske karakterer og fragmenterte identiteter med okkupasjonen av Paris på 1940-tallet som bakteppe. Det var på 1960-tallet at en ung Modiano vekket oppsikt med en trilogi, der denne bakteppe lå som en subtil skygge over relasjonene mellom karakterene. Trilogien ble etterfulgt av en roman som skulle rettferdiggjøre forfatterens bisarre og personlig evne til å erindre den mørke tida - Livret de famille. Da gater i mørke ble skrevet i 1978, hadde Modiano etablert sin egen litterære sfære, som han har holdt seg innenfor med 29 verk, den siste senest i august i år - Du plus loin de l'oubli - der han viser at han ikke har mistet sin kreattivitet.

Gater i mørke er spesiell av flere grunner. Tidligere hovedpersoner hos Modiano har vært plaget av minner de helst vil glemme. Guy Roland, hovedpersonen i denne boka, som skal vekke minner hos andre, men lider selv av hukommelsestap. Med en tilsynelatende lineær struktur og intriger, i det Roland avdekker sin egen person, likner fortellingen en detektivhistorie, en ny genre for forfatteren. Men en fortelling som begynner med intet og ender med eit vesentlig spørsmål, må vel være sirkulær likevel.

Året er 1955 da Guy Roland får bekreftet en hendelse i februar 1943. Sammen med en gruppe personer var han da på flukt fra det okkuperte Frankrike, alle med falske identiteter. De forsvinner. Tross den tilsynelatende lette skrivestil, er det et særpreg hos Modiano at karakterer forsvinner ubemerket. Roland har altså et 12 år langt tomrom å fylle, for å finne ut hvem han er. Dette gjør han ved hjelp av foto, sanger, brev, avisutklipp med mer, nesten som et barn som setter sammen bitene i livet sitt og oppdager sin egen personlighet. Dette puslespillet, bevisst uskyldig som den er, tar form i økende fart, for å bli mer enn bare en gjenoppbyggingen av en identitet. Det utgjør også en renselsesprosess for Roland, som gjør det mulig å legge den mørke fortida bak seg. I dette symboliserer Roland den franske kollektive bevissthet, i det han gradvis distanserer seg fra verkebyllen som var okkupasjonen og blir mer skapende. Dette blir tydelig da Gater i mørke er hans første med større internasjonale referanser - som om Frankrike nå forlater det introrespektive for å gjenopprette sin universelle rolle.

Gater i mørke må bety noe ekstra for forfatteren, for han dedikerer romanen til sin far. De som har lest Livret de famille fra 1977, en noe biografisk roman, vil kanskje oppdage noen likheter i de to romanene. I begge er det en Guy, og faren gikk undet dette namnet en tid under okkukasjonen. Faren besøkte Megève (i De franske alpene) under krigen, og det gjør også Guy i Gater i mørke og Guy i Livret de famille.
Modiano fikk anerkjennelse for denne romanen i form av Frankrikes mest prestisjetunge litterære pris, Prix Goncourt i 1978. Han vant Nobelprisen i litteratur i 2014. Den gjennomgående tematikken identitet i prosaen hans har stor relevans i dag. Bare tre romaner er tilgjengeleg på norsk, men opp mot ti er på engelsk og svensk. Vil man prøve noe på originalspråket, anbefales romanen Dora Bruder først. Catherine Certitude, for eldre barn, er også et fint alternativ.

Del på facebook
Anne Applebaum:

Jernteppet

Jernteppet

Sjølv tjuefire år etter at 'Austblokken' gjekk i oppløysing, kan Aust-Europa framleis bli oppfatta som ein einsformig einheit.
Sannheita er at radikalt ulike språk og kulturar gøymer seg her, men Sovjetunionen festa eit så strengt grep på desse landa etter 1945 at regimane likna kvarandre innad og utad. Parolar mana til produksjon og lojalitet. Den raude stjerna blei festa på byggverk, hengt på kontorveggane og pryda lokomotiv.
Men for det overveldande fleirtalet av folket som budde her, signaliserte den raude stjerna tausheit, korrusjon og ikke minst kjedsomheit.
Korleis kunne Sovjetunionen legg så stramme rammer rundt så mange millionar menneske, til og med etter frie val i og etter 1945?
Gjennom arkivkjelder i ei rekke land og mange personelege beretningar, har Anne Applebaum skapt ein unik presentasjon av prosessane
som forvandla samfunn vi kan identifisere oss med til triste tilvere under diktatoriske styresett. Det er desse tilsynelatande fredelege prosessane boka omhandlar. Særleg kapitlet om ungdom er interessant, gruppa mest råka av kjedsomheita. Ungdomsorganisasjonane i Aust-Europa før 1945 kunne minne om våre. Boka beskriv grundig gjennom ulike eksempel korleis desse blei infiltert og nedbrytt medan partitrue alternativ blei gjort 'attraktive'. Boka er delt etter samfunnsområde framfor land, men under kvart tema vil ein kunne sette seg inn i det enkelte land.
Boka strekker seg over perioden 1944 til 1956. Årstalet 1944 gir eit sterkt signal om at Hitler var i ferd med å tape sin krig, men 1956? Dette året så eit blodig opprør i Ungarn, langt på veg eit ungdomsopprør, som blei stått ned gjennom ein enorm militær operasjon. Fasadane blei gjennomretta og blodet skylt ned i avløp så effektivt at episoden fort gjekk i gløymeboka i vest. Invasjonen var eit brutalt varsel om at sjølvstende og nøytralitet ikkje var på tale i Aust-Europa i etterkrigstida.

Del på facebook

Åpningstider:

Mandag - torsdag  10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av