Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Jean-Paul Didierlaurent:

Høytleseren på 06.27-toget

Bokomslag Høytleseren på 06.27-toget

"Toget bremset høylytt før det stanset helt ved perrongen. Guylain rev seg løs fra streken og gikk opp på stigtrinnet. Det smale klappsetet til høyre for døren ventet på ham. Han foretrakk det harde, oransjesetet på hengsler fremfor en myk benk. Med tiden var klappsetet blitt en del av ritualet. Det var nærmest symbolsk å slå ned setet, og det beroliget ham. Mens vognene satte seg i bevegelse, tok han dokumentomslaget av papp ut av dokumentmappen i skinn som han alltid hadde med seg. Han åpnet det, og ut fra to babyrosa trekkpapir trakk han den første siden frem fra glemselen" 

Slik starter kapittel 2 i den merkeligste, og beste, boken jeg har lest hittil i år! 

Hver morgen klokken 06.27 sitter Guylain på klappsetet og leser høyt for sine medpassasjerer.  Han trekker stadig nye sider ut av dokumentmappen, og når toget når endestasjonen kan han ha lest fra dusinet av gjenopplivede sider. Sider helt uten sammenheng. Tekster som er både skjønnlitterære og faglige. Ord som rører ved noe i medpassasjerene. De forlater vognen med noe som kan minne om både tristhet og skuffelse. Noen hvisker takk før de forsvinner ut på perrongen. Før Guylain får forklart dem at han ikke gjør dette for deres del, men for sin egen. Og de leste sidene blir liggende igjen på toget, trygt mellomsitteplaten og ryggen på klappsetet. 

Boksidene har Guylain reddet fra "Tingen", maskinens som tygger, maler og spytter ut tusenvis av makulerte bøker. Maler dem til grøt , som skal bli til nytt papir, nye bøker med nye ord. En annens ord. Hver kveld sniker han med seg sider som har unnsluppet monsteret, selv om han vet at lederen ville blitt rasende hvis han fikk vite det. Og hver morgen gir han disse boksidene nytt liv, ved å lese høyt på 06.27-toget. 

Men en dag faller det en minnepinne ned fra klappsetet når Guylain skal sette seg ned. Hele dagen ligger den i lommen hans og distraherer ham. Og vel hjemme fra jobb må gullfisken Rouget de Lisle pent stå over middagen, for det eneste som står i hodet på dens eier er å få sjekket hva som ligger på minnepinnen. En enslig mappe lyser mot Guylain. Han dobbeltklikker spent. Og 72 dokumenter åpenbarer seg. Han klikke spent på det første, og fra første sekund blir han bergtatt av både tekst og tekstens opphavskvinne. Julie!  

Og fra da av er det bare Julie som opptar ham. Han leser tekstene hennes høyt kl. 06.27, og han reiser rundt i byen på leting etter henne som opptar tankene hans. Og vi blir med! 

Nydelig språk og karakterer som du blir både glad i og irritert på. På baksiden av boken står det: " en hjertevarm hyllest til kjærligheten, litteraturen og livets små gleder", og jeg er helt enig. Les den! 

Del på facebook
Kristine Lindhøy:

Organhøsteren

Bokomslag "Organhøsteren"

Kristine Lindhøy har tidligere gitt ut «Sidespor», hvor hun som mor forteller om hverdagen med to barn med spesielle behov. Og sett i sammenheng med denne boken er kanskje ikke temaet i krimdebuten «Organhøsteren» helt tilfeldig valgt?

Stikkord for «Organhøsteren» er barn, alvorlig sykdom, organtransplantasjon og kidnapping.
En alvorlig syk, og lungetransplantert, seksåring forsvinner sporløst fra lekeplassen. En ukes tid senere forsvinner nok et organtransplantert barn. Sande lensmannskontor har få spor å gå etter, og det blir en kamp mot klokka. Begge barna er avhengige av medisiner for å hindre at kroppen støter fra seg de nye organene. Og etter hvert forsvinner flere organbarn i Østlandsområdet, saken blir for stor for det lokale lensmannskontoret, og Kripos kobles inn.

Hvem kidnapper små syke organtransplanterte barn, og hvorfor?

Man skjønner fort at forfatteren vet hva det vil si å ha et alvorlig sykt barn, det er troverdig når vanskelige følelser blir beskrevet. Man kjenner formelig desperasjonen til foreldrene. Men til å begynne med i boken tar jeg meg selv i å synes at forfatteren bruker for mange ord, at hun beskriver for godt og for mye. Trenger vi egentlig å vite så mange detaljer fra etterforskernes privatlivsom det vi faktisk får? Men etter hvert som jeg kommer utover i boken skjønner jeg mer og mer at man har behov for å vite hvem det er som skal finne disse barna. Det er greit å vite at etterforskerne selv har ballast som gjør dem til de menneskene de er, og som gjør dem skikket til den jobben de skal gjøre.

Handlingen er intens, og fullspekket med faktaopplysninger. Og så langt jeg kan bedømme så er opplysningene riktige. Jeg tror på det som er skrevet. Innimellom glemmer jeg nesten at jeg leser en krim, men jeg blir fort hentet inn igjen av dyktige politifolk og forfatteren. Kristine Lindhøy har klart å formidle hvordan det må føles når barnet ditt blir borte. Det er hjerterått og vondt, og jeg måtte lese den i små porsjoner. Anbefales!

Del på facebook
Frode Grytten:

Vente på fuglen

Bokomslag Vente på fuglen

Med 140 teikn pr. novelle tek Grytten oss med på ei reise gjennom livet. Boka er eit resultat av Twitterprosjektet til forfattaren, som gjekk ut på å skrive ultrakort om dei store tinga i livet. Boka inneheld eit utval av dei beste novellene frå prosjektet. 

Ein dag i livet til nyttårsbarn (22 timar): 
Skrike. Sove.Ete. Sove. NRK. Sove.NTB. 
Ete. Sove. TV2. Drite. Bade. Skrike. 
Sove. Ete. Sove. 

Så enkelt startar det, ikkje veldig poetisk, men det innheld akkurat det første linja lover. Boka held fram med barnet som veks til og blir ein tenåring med turbulente tenåringstankar: 

Face. Twitter. Skype. Mail. Chat. Blogg. 
iPhone. Gowalla. Google+. Og ikkje eitt 
einaste jækla ord frå verdas 
kleinaste kjæraste (15). 

Frå tenåringens svart/kvit-verd beveger vi oss inn i den vaksne verda, krydra med beisk humor og skråblikk på samfunnet vi lever i:  

Høgre-mann (35) står opp, fiksar frukost, 
sjekkar blodsukker, pussar tenner, oljar 
føter, skyl tarm, tar på blådress og går ut i 
tiggarfri by. 

Innimellom får vi, befriande nok, både halvdårlege vitsar og velbrukte ordspel, men desse er med på å gjere boka til det ho er. Lesbar! 

Rekneskapsførar (40) føler at han har 
noko uoppgjort med heile verda. Etter 
kvart viser det seg at han også har noko 
uoppgjort med Økokrim. 

Kjærleik har ein stor plass i boka og eg synest at novellene med ny kjærleik i halvgamle hjarte er  særs fine: 

Einaste ledige plass for kvinne (44) er ved 
bordet der mann (45) sit. Lenge før kaffi og 
dessert, er dei blitt jente (16) og gut (17). 

Alderdomen har og fått ein romsleg plass, både det å bli godt vaksen, å bli pensjonist og det å bli aleine er vakkert ordsett. Kanskje treff desse novellene hjartet på ein spesiell måte når ein sjølv er over midtvegs i livet?  

Språket i enkelt av novellene kan virke litt enkelt, og ordforrådet står innimellom ikkje heilt i stil med det Grytten brukar å levere i bøkene sine. Men, når du har 140 teikn til rådighet så må det nødvendigvis bli slik. Og det gjer ikkje boka sett under eitt dårleg, det berre beviser at forfattaren er ein ordsmed av rang! 

Alle gode ting har ein ende seiest det, og slik er det og med denne boka. Og Frode Grytten avsluttar slik: 

Han starta med to tomme hender. På det 
meste hadde han 350 hender i arbeid. No 
ligg han her, fullstendig avhengig av 
andres hender. 

Del på facebook
Ellisiv Stifoss-Hansen:

La meg sove til dette bare er en drøm

Bokomslag "La meg sove til dette bare er en drøm"

Vi møter Mia som legges inn på sykehus for behandling av livmorhalskreft samtidig som forholdet med kjæresten Anne-Marie akkurat har tatt slutt. Boken er en stille og nær, men samtidig intens, fortelling  livet med brutal sykdom og brutt kjærlighet. Om hvor vanskelig det er å ta tilbake kontrollen over seg selv og livet når man er alvorlig syk. Og hvorfor noen bare må skrive. Vi følger hovedpersonen gjennom diagnostisering og behandling, kryper inn i Mias tanker og følelser som flyter fritt mellom fortid, nåtid og fremtid, og vi får et innblikk i hva som skjer med bevisstheten når sykdom og behandling tar kontroll over kroppen. Det er en roman om å huske og glemme, om å gli mellom livet som det var og livet som det har blitt, og frykten for om reisen ender. 

Forfatteren er troverdig i sine direkte beskrivelser av hva som skjer med kroppen når livmorkreft skal bekjempes, og troverdig blir det fordi Stifoss-Hanssen skrev boka etter at hun selv hadde hatt underlivskreft. Hun sier i flere intervjuer at det ikke var planlagt at romanfiguren Mia skulle få kreft, dette kom helt naturlig. Det var nødvendig for henne som forfatter å ”gi bort” kreften. ”Selv hadde jeg ikke plass til flere diagnoser,” sier hun. 

Del på facebook
Emma Donoghue:

Rom

Bokomslag Rom

I går var Jack 4 år, men i dag er han fem. Og før det var han tre og to og ett, til og med null var han. Men han var ikke minustall. Tallene begynte ikke før han dalte ned gjennom Takvindu og havnet i egget i Mammas mage. Mamma hadde grått og grått og telt sekunder, millioner av sekunder, før Jack havnet i magen hennes og sparket bom bom fra innsiden. Jack får gave med Mamma, en tegning av ham. Det er ingen farge på den, bare blyant. Mamma sier at hun slo på lyset og tegnet ham mens han sov. Jack vet ikke om han synes det er fint å tenke på at Mamma var på mens han var av. Det er bare de to som bor er i Rom. Mamma sover i Seng. Det gjør Jack også. Men av og til sover han i Klesskap. Der kan han ligge i fred når Gamle-Erik kommer og besøker mamma... 

Denne boka plukket jeg ut fra en ladning bøker fra Kulturfond. Leste ikke baksidetekst, og googla heller ikke forfatteren. Og jeg må innrømma at jeg lurte veldig på hva i alle dager dette var for noe til å begynne med i boka. Men  ganske raskt skjønte jeg at her lå det en tragisk historie bak. Her handlet det om bortføring, innesperring og overgrep. Og Jack var resultatet av et av overgrepene. Å være innestengt på noen få kvadratmeter år etter år fører til at Mamma og Jack utvikler et helt spesielt forhold, samt en egen måte å kommunisere på. Årene har gått, og overgrepene fortsetter. Men en dag begynner Mamma å øyne en mulighet for flukt. 

Planleggingsfasen, og senere flukten, får meg til å sitte med klump i halsen. Jeg blir helt revet med og ønsker så inderlig at det skal få oppleve å være fri. Slik at Jack kan få kjenne regn mot ansiktet, ikke bare se det gjennom Takvindu eller på TV. Slik at Mamma kan få vise Jack den verdenen hun bodde i før Gamle-Erik bortførte henne. 

The Irish Times skrev om denne boka: ...den sterkeste, klareste og vakreste fortellingen om morskjærlighet jeg noen gang har lest. Denne boka vil treffe deg midt i hjertet." 

Og det gjorde den, så til de grader!  

Del på facebook
Gert Nygårdshaug:

Klokkemakeren

Bokomslag Klokkemakeren

”Hvor mye er din tid nå da, Melk? Hun kikket på sitt eget armbåndsur, Ti på fire, sa han med lommeuret i hånden. Min er kvart på tre, Det ante meg, Men solen er den samme for alle, hun satte seg ved bordet, Det kan vi ikke være sikre på, svarte han.” 

Hverdagen blir brått forandret for urmaker Melkior Mussenden og hans kone Mathilde den dagen kirken forsvinner og kun etterlater seg et gedigent hull i bakken. Melkiors 49 veggur går i utakt og alle innbyggerne i byen lever på hver sine tidspunkt. For urmakeren og hans kone skiller det på et tidspunkt flere dager i tid, men de kan fremdeles møtes. Forskjellen er bare at når den ene spiser frokost spiser den andre aftens 3 dager senere. 
Det militære rykker inn, et høyt gjerde blir satt opp rundt hullet og bygrensen stenges. Ingen inn og ingen ut. Hullet reiser mange spørsmål. Kan det for eksempel settes i sammenheng med at landsbyens kornproduksjon blir lagt ned til fordel for kjøttproduksjon av monsterkveg som belgisk Blå? 

Ole Jacob Hoel i Adresseavisa skrev: ”  Gert Nygårdshaug har hatt mer ambisiøse romanprosjekter enn dette. Men «Klokkemakeren» er befriende upretensiøs og bare 200 sider lang, samtidig som den er skrevet i hans personlige, lett gjenkjennelige avart av magisk realisme.” 

Har du lyst på en annerledes leseopplevelse, er dette boken for deg! 

Og historien fortsetter parallelt i Nøkkelmakeren, hvor universet er det samme og menneskene er de samme, bare Tiden er ulik. Tilsynelatende. Melkior Musenden begynner å få underlige syner. Er det slik at deler av bevisstheten han henger fast i den opprinnelige verden? Og hva er den opprinnelige? 

Og samtidig kommer det en hemmelighetsfull nøkkelmaker til byen... 

Del på facebook
Eirik Husby Sæther:

Lobotomisten

Bokomslag Lobotomisten

Lobotomisten er ikke en bok for sarte sjeler!  
Hvis du tar en lærebok i psykologi fra 1800-tallet, og lar en ung hjernevasket og besatt psykologistudent lese den om igjen og om igjen, så får du en bok som Lobotomisten. Pastorsønnen Johannes er besatt av tanken på å kurere syndige mennesker, slik at de ikke kommer til helvete. I psykologiboken fra 1800-tallet kan han lese at seksuell appetitt på den tiden var regnet som galskap. Den anbefalte kuren for disse gale menneskene var å påføre dem smerte og fryktfølelse, og hvis det ikke hjalp så ble de lobotomert.  
Og det finnes mange syndige mennesker i verden. Spesielt kvinner. Unge kvinner. Og Johannes starter sitt grufulle prosjekt med å frelse dem og en ung kvinne blir meldt savnet. 
Savnetgruppa  hos Oslo-politiet, med politibetjent Daniel Vinge i spissen, etterforsker forsvinningssaken. Sporene er få og Vinge får hjelp av en kameraten Tom, som skriver masteroppgave i krimonologi med ondskap som tema. Tom blir i overkant involvert, også på det private plan og jakten på pastorsønnen er i gang... 

Debutboka til Eirik Husby Sæther tar deg med inn i en brutal og ekstrem handling, som får deg til å snappe etter pusten. Flere ganger ville jeg bare legge fra meg boka, men forfatteren har et uttrykk og en «driv» i sin skrivestil som gjorde det helt umulig. Uansett hvor mentalt filleristet jeg følte meg, så måtte jeg bare lese et kapittel til. Og et til. Og et til… 
Så hva skjer når du har lest ferdig boka, bortsett fra at du sitter med en grøssende ubehagelig følelse i hele kroppen?  Du har selvfølgelig vært på biblioteket og lånt oppfølgeren, Heksedoktoren, slik at du får begynt på den med en gang du lukker Lobotomisten

Del på facebook
Fredrik Høyer:

Månehund og fatter'n

Omslag ånehund og fatter'n av Fredrik Høyer

Forfatteren er Norges kanskje beste slam-poet og debuterte i 2014 med denne boka!

Fatter’n forsvinner plutselig, midt under bråtebrenninga. I alle fall føler sønnen Fredrik at alt skjedde plutselig, og i bunnløs fortvilelse over at fatter’n er borte flykter han inn i en verden mellom drøm og virkelighet på leting etter ham. Fantasien brukes for å bearbeide sorgen over en far som blir rammet av alvorlig sykdom og brå død. Bearbeides gjør også skammen han følte over å ha en far som var syk.

Familien bor i Drammen, men handlingen utspiller seg hovedsakelig i familiens «sommarstuga» i Sverige. Hytta som skulle være familiens fristed, men som i stedet ble fatter’n Pers evige oppussingsprosjekt, og tilfluktssted da han fikk prostatakreft. Stedet hvor sønnen Fredrik ikke oppholder seg så mye som tenkt, mest fordi han har vanskelig for å takle den alvorlige sykdommen som rammer en han er glad i.

Fatter’n blir borte og Fredrik blir en hund som hyler mot månen i sorg og fortvilelse. En Månehund. En som ikke vil forstå at fatter’n er borte og i sin søken får mer og mindre god hjelp av en samling spesielle karakterer og byoriginaler. Blant annet beskrives et møte med en uvanlig utrivelig og snerpete bibliotekar.

Historien er fiktiv. Eller er den egentlig det? Er det en ren tilfeldighet at hovedpersonen heter det samme som forfatteren? Det som i alle fall er sikkert er at historien er full av følelser som kan gjenkjennes av alle som har mistet noen som sto dem nær. Og jeg fikk lyst til å stryke Fredrik over håret, gi ham en klem og si: Bare gråt, så blir alt litt bedre etterpå!

Del på facebook
Terje Bjøranger:

Den tredje søsteren

Bokomslag "Den tredje søsteren"

Denne boka grep meg fra første sekund. Den er grusom, tankevekkende og troverdig. Det er helt tydelig at forfatteren har god kunnskap om tematikken i boka.

Vi blir tatt med inn i et lukket miljø og blir med til bortgjemte landsbyer i Pakistan. Vi blir kjent med mennesker som utad fremstår som frittenkende og moderne, men som i bunnen er meget tradisjonelle. Og dette er rammen rundt 2 bestialske drap. 2 søstre, Samira og Nazma, blir funnet drept, nærmest slaktet, i storfamiliens leilighet.

Gjemt og i live finner politiet også den tredje søsteren, Nadia,  i leiligheten. Har hun sett hvem som utførte drapene? Før politiet får svar på dette, forsvinner hun. Nazmas kollega, journalisten Mikkel, blir den som dykker ned i spørsmålene om hva som har skjedd. Hans journalistiske etterforskning fører ham inn i lukkede miljøer i Oslo og etter hvert til bortgjemte landsbyer i Pakistan.

Forfatteren er jurist og arbeider som politiinspektør og det kan man merke på fagkunnskapen han utviser i boka. Han har tidligere utgitt 3 fagbøker, to om tvangsekteskap og en om islamsk rett.Den tredje søsterener hans første, og foreløpig eneste, skjønnlitterære roman.

Del på facebook
Richard C. Morais:

En trettimeters reise

Bokomslag, En trettimeters reise

Denne boka kan absolutt karakteriserast som ein feelgood-roman, for smilet sit laust mellom sidene. Vi følgjer eit ungt, kulinarisk geni, Hassan Haji, på ei reise gjennom eit mangefarga, kulinarisk landskap.

Restaurantfamilien Haji vel å forlate Mumbai i India når mora dør i ei tragisk ulykke. Første stopp blir England, for ei kulinarisk “akklimatisering”, før dei et sin veg gjennom Europa og endar i den lille franske byen Lumiere. Der opnar dei restauranten Maison Mumbai. Men på andre sida av gata, tretti meter unna, ligg den berømte og elegante restauranten til Madam Mallory. Det seier seg sjølv at her er det duka for konfliktar!
Madame oppdagar til sin fortvilelse at Hassan Haji er eit geni og eit naturtalent på kjøkenet. Han har ein “smakspalett” det knapt finnes makan til i heile verda og ho prøver å kapre han over til sin eigen restaurant. Vil ho lukkast? Eller vil Hassan ta med seg sine høge kulinariske ambisjonar og søke lukka andre stadar? Det kan du berre finne ut ved å lese denne herlege boka.

Og du må ikkje vere korkje gourmet eller gourmand for å glede av ho. Det held at du likar ei god bok!

Del på facebook

Sommeråpningstider 2019:

Mandag  10 - 18
Tirsdag - fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av