Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Lydie Salvayre:

Ikke gråte

Ikke gråte - Lydie Salvayre

Denne romanen av franske Lydie Salvayre ble utgitt i 2014 og belønnet med den prestisjetunge Goncourt-prisen samme år. Den kom i norsk oversettelse i 2018. I boka møter vi Lydie og hennes gamle mor Montse. Montse, som vokste opp i fattigdom på den spanske landsbygda og nå er bosatt i Frankrike, er dement og har glemt mye fra sitt lange liv. Men sommeren 1936 husker hun i detalj, og det er den vi får høre om gjennom romanen. 1936 var året den spanske borgerkrigen brøt ut, Montse var 15 år og ble med broren sin José – som var anarkist – fra landsbygda til storbyen. Der lot hun seg rive med av den berusende optimismen og følelsen av frihet som hun aldri tidligere hadde kjent på, og hun forelsket seg og ble gravid i løpet av én og samme natt.

Men det er ikke bare Montses personlige beretning vi får fra borgerkrigen. Parallelt med at hun hører moren fortelle, leser Lydie nemlig «Les Grands Cimetières sous la lune», en pamflett ført i pennen av den franske, katolske forfatteren George Bernanos. På Mallorca ble Bernanos vitne til grusomheter begått av nasjonalistene med velsignelse fra den katolske kirke, og fortvilelsen over dette drev ham til å skrive om det han så og på det sterkeste fordømme kirkens rolle i borgerkrigen. Gjennom boka er det mange utdrag fra pamfletten, gjerne kommentert eller satt i kontekst av Lydie. På den måten blir Montses opplevelse av krigen flettet sammen med Bernanos sin, og vi blir sittende igjen med to svært ulike perspektiver på det som skjedde i Spania sommeren 1936.

Noe annet som er verdt å merke seg med boka er at den er krydret med spanske ord og uttrykk, av og til hele avsnitt, fordi Montse forteller sin historie på fransk ispedd en god del spansk. Hverken i den franske originalen eller her i den norske utgaven er innslagene av spansk oversatt, men oversetter Gøril Eldøen har satt sammen en oppslagsliste over ord og uttrykk med forklaringer på norsk bak i boka. I mine øyne er det er godt valg. For det er nettopp språket, sammen med fortellergrepet der vitnesbyrdene til Montse og Bernanos flettes sammen og Lydie innimellom tar ordet for å lufte sine egne tanker, som gjør dette til en original og utrolig levende tekst. Alt i alt en roman jeg likte veldig godt og gjerne anbefaler videre!

Del på facebook
Nils Ingar Aadne (Nilsi):

Prosjekt toppidrett

Prosjekt toppidrett

Tanken på å legge alt anna til side og leve og trene som toppidrettsutøvar eit heilt år, den kan for dei aller fleste av oss verke som noko så fjernt at vi ikkje eingong har streifa innom den. Men det var nettopp denne galne ideen komikar og programleiar Nils Ingar Aadne gav seg i kast med i 2016. 

Og det stoppa ikkje der. Treninga vart etterkvart ein livsstil, noko han ikkje kan klare seg utan. Framleis legg han ut på femmilsløp og beinharde konkurransar. Han har rett og slett blitt ein toppidrettsutøvar. Heldigvis vart Prosjekt toppidrett dokumentert undervegs, og kan lesast i bokform. Her er opp- og nedturar skildra med ein solid dose humor og sjølvironi. Dette er svært underhaldande og motiverande lesning! Så - lese om det, kan vi i alle fall!

Del på facebook
Toril Brekke:

Alle elsket moren din

Alle elsket moren din

Jeg liker å lese fargerike familiehistorier. I denne romanen, som ble utgitt i 2018, følger vi hovedpersonen, Agathe (også kalt Aggi) fra hun er 5-6 år på slutten av 1940-tallet. 

Hun vokser opp på Bekkestua i Oslo sammen med besteforeldre, mor og onkelen Jannik. Hennes mor, en 19-årig lovende pianist, får barn med en mann ingen vet hvem er. Alle elsket moren og kanskje elsket moren opptil flere. Agathe er forsømt av moren, men besteforeldrene og onkelen gir henne den kjærligheten og oppmerksomheten hun trenger.

Etter en familietur til Frankrike, gifter moren seg helt uventet med pianostemmeren. Han har oppvartet moren i lengre tid uten hell, men nå blir det giftermål og flytting til nytt rekkehus i den nye bydelen Valle Hovin. Snart kommer også lillebror til verden. Moren drømmer fortsatt om en musikalsk karriere, så hun tar imot pianoelever hjemme, og om kvelden pynter moren seg og går ut på byen. Agathe må ta et stort ansvar som reservemor for lillebroren. Stefaren skildres med et varmt hjerte, det er han som ordner det praktiske i huset og tar ansvaret for de 2 barna. Moren lever i sin egen verden og tenker mest på seg selv.

I dette miljøet på Oslos østkant, er det ikke bare Agathe som er forsømt. Her er det alkoholiserte fedre, mødre som slår og har gitt opp og barn som bor alene.

Det er rørende å lese om Agathes vennskap med Inger, de holder sammen i tykt og tynt og har stor omsorg for sine lillebrødre.

Samtidig som det er en familiehistorie, er det også en miljøskildring fra Oslo i etterkrigstida og frem til begynnelsen av 1960-tallet.

I begynnelsen av 2019, kom oppfølgeren "Kobrahjerte", og jeg gleder meg til å følge Agathe videre i livet.

Del på facebook
Elia Barceló:

Gullsmedens hemmlighet

Gullsmedens hemmelighet

En bok for de romantiske av oss!

Fortelleren, som er gullsmed, sitter på toget på vei fra Madrid til Oneira hvor han skal ta farvel med sin onkel, hans eneste gjenlevende slektning. Han skal så fly til New York for å bosette seg der. På vei til onkelen stopper toget ved den lille byen Villasanta hvor han bodde de første 19 årene av sitt liv.
Som ung mann forelsket han seg i den vakre Celia, og de hadde et lidenskapelig forhold som varte i tre måneder. Celia var hans mors venninne som aldri hadde kommet over sviket fra kjæresten hun skulle gifte seg med i sin ungdom. Fortelleren tar bruddet med Celia tungt, reiser fra byen og sverger at han aldri vil sette sine bein der igjen. Dette løftet har han holdt - helt til nå. Han bestemmer seg for å hoppe av toget i Villasanta og oppdager at han befinner seg i Villasanta anno 1952. Her møter han foreldrene sine og vennene deres, før han selv er født.

Elia Barceló er professor i spanske studier ved universitetet i Innspruck. Hun elsker mysterier, hemmeligheter og overraskelser. Gullsmedens hemmelighet er en snedig kjærlighetsroman hvor vi reiser i tid. Og selv for en som i utgangspunktet er noe skeptisk til litterære tidsreiser er dette ei lita, lettlest perle av ei bok, som har noe magisk over seg.

Del på facebook
Ida Lórien Ringstad:

Dette skjer ikke

Bokomslag Dette skjer ikke

Diktsamlingen Dette skjer ikke er Ida Lórien Ringstads forfatterdebut.

Diktene i antologien henger sammen med hverandre og samlet sett utgjør de en fortelling om ulike tema om hva som gir livet mening, og i tillegg til at hvert dikt kan stå for seg selv. Håper vi får mye god lyrikk fra henne i tiden fremover. Anbefales.

Del på facebook
Factfulness

I dag er det 2 milliarder barn mellom 0 og 15 år i verden. FN’s eksperter har regnet ut hvor mange barn det vil være i år 2100. Hva tror du, 2, 3 eller 4 milliarder? 

Riktig svar er 2 milliarder, like mange som nå. Men ikke vær lei deg om du ikke hadde fått med deg dette. Av nordmenn som ble stilt dette spørsmålet, var bare 11 % klar over at befolkningsveksten i verden holder på å komme under kontroll nå, og det blir ikke flere og flere barn.

Jeg vokste opp under den kalde krigen og vi lærte mye på skolen om forskjellene i verden. I øst var det diktatur og undertrykkelse og i sør var det krig og fattigdom. Mens her i nord og vest var det trygghet og velstand, veldig forenklet sagt. I dag bringer moderne massemedier alt det dramatiske som måtte skje i verden, rett inn i stua vår, mens det skjer. Vi får høre om sulten og sykdommene, terroren og krigen, naturkatastrofene og ulykkene, med stadig mer detaljrikdom og et rikt tilfang av personlige historier.

Og alt dette påvirker oss og gjør at vi tror at tingenes tilstand er mye verre enn den faktisk er. Vi har liksom ikke lagt merke til at det har skjedd en enorm utvikling i positiv retning på mange områder. Et av budskapene i denne boka er at det er viktig å bli klar over dette, holde motet oppe og fortsette det gode arbeidet, rett og slett. Store befolkningsgrupper i mange land er bragt ut av nød og elendighet i løpet av de siste tiårene, og vi må fortsette å tro på at det nytter å jobbe for en bedre verden.

Hans Rosling var en svensk lege og professor i internasjonal helse, og en av dem som opprettet den svenske avdelingen av Leger uten grenser. Han grunnla en stiftelse som heter Gapminder, der hovedformålet er formidling av sosiale, økonomisk og miljømessige utviklingstrekk i verden. Rosling og Gapminder har gjennomført spørreundersøkelser med store grupper mennesker i mange land, og dessuten har han spurt på forskjellige møter og konferanser, med deltakere som man skulle tro visste mer om verden enn folk flest, for eksempel i FN-organisasjoner, møter med medisinske forskere og i en gruppe nobelprisvinnere. I boka bruker Rosling et retorisk grep, han sammenlikner med en gruppe sjimpanser. Hva ville de ha svart hvis vi spurte dem? Svaret er jo at 50 % av sjimpansene ville svart riktig på et hvilket som helst spørsmål med to mulige svar, for eksempel «Er flere eller færre enn halvparten av verdens barn vaksinert?». Og det slående og overraskende (og ganske morsomme) poenget er at sjimpansene mye oftere har rett enn nobelprisvinnerne, eller FN-delegatene, næringslivslederne, forskerne, eller vanlige voksne fra ulike land med gjennomsnittlig god utdannelse. Sjimpansene slår oss, fordi vi mennesker er for pessimistiske, vi overdramatiserer, vi tror at en negativ utvikling vil fortsette i samme takt som før («det blir flere og flere flyktninger!»), vi forenkler og generaliserer. I det hele tatt, vi er ofre for en hel rekke vanlige psykologiske instinkter, som farger verdensbildet vårt.

Denne boka er en skikkelig realitetsorientering, i positiv forstand! Rosling krydrer teksten med tankevekkende anekdoter og eksempler, dette levendegjør framstillingen av det som kan framstå som ganske tørt og tungt stoff. Innfallsvinkelen med at disse gruppene med personer som man skulle tro visste mye om verden, viser seg å ta så mye feil som de gjør, er et smart grep. Det gir en sånn stille fryd for den vanlige leser –  Hah, de folka vet ikke bedre enn resten av oss! - og det gir boka et befriende «grasrot-perspektiv». Den unngår å framstå som belærende, selv om man ved endt lesning føler seg ganske mye smartere enn før!

 

   

Del på facebook
Agnes Ravatn:

Verda er ein skandale

Verda er ein skandale

Undertittelen på denne boka er «Ei lita bok om livet på landet», og det er akkurat det den er. Men samtidig så mye mer.
Agnes Ravatn tar med seg den lille familien sin og flytter til mannens hjemsted Valevåg. Planen er å bli der et halvt år, mens de har foreldrepermisjon, for å roe ned og leve enkelt. Overgangen fra en urban tilværelse i Oslo til et lite småbruk uten internett, og omkransa av skog, fjell og sauer, blir stor. Livet på landet går langsomt, og fokus blir på helt andre ting enn de er vant til. I stedet for å være en del av den kulturelle eliten blir Ravatn nå mest opptatt av å få til de perfekte knekkebrødene … Der får hun for øvrig god hjelp av selveste Einar Økland, som også har en viktig rolle i boka. Han er en som Ravatn søker råd og visdom hos, og også en god venn.
Flere av tekstene har tidligere stått på trykk i Dag og Tid, og Ravatn er kjent for sine selvbiografiske essays med skakke betraktninger over stort og smått.
Jeg likte blandingen mellom skildringene av det enkle hverdagslivet og de mer filosofiske samtalene mellom Ravatn og Økland veldig godt. Boka har et godt språk og er veldig lettlest. Samtidig blir vi litt klokere og ser litt klarere ting som både gjelder oss selv og livet på landet…..

Del på facebook
Trude Marstein:

Så mye hadde jeg

Så mye hadde jeg

Romanen "Så mye hadde jeg" er Trude Marsteins siste roman. Den ble nylig nominert til Brageprisen i klassen skjønnlitteratur for voksne.

Monika er hovedpersonen som vi følger fra hun er 13 år i 1973 til hun er godt over 50 år i 2018. Hun vokser opp i en tradisjonell familie i Fredrikstad med foreldre og to eldre søstre. Romanen er bygd opp med kapitler der vi møter henne igjen med noen års mellomrom. Der søstrene tar tradisjonelle valg, gifter seg tidlig og holder ut med samme mann, velger Monika et helt annet kurs. Hun tar ikke hovedfag i litteraturvitenskap, men blir lærer og senere blir hun tekstskriver i et reklamebyrå. Som 28-åring er hun elskerinnen til professoren i litteratur. Det blir etterhvert mange menn i hennes liv, hun er nåtidens svar på Madame Bovary og Anna Karenina!

I stedet for å arbeide med et forhold, hopper hun inn i et nytt. Hun er aldri fornøyd. Er hun egoistisk? Hva styrer henne, er det begjæret? 

Med Geir får hun datteren Maiken, som blir et vanskelig barn. Monika stiller seg spørsmålet hvorfor Maiken føler seg mer knyttet til faren enn til henne. Men Monika velger heller å dra på firmafest enn å se en fotballkamp datteren spiller. Der andre foreldre ofrer seg, følger barna i idrett og møter opp på forestillinger, så velger Monika heller å følge hjertet.

Forfatteren skildrer konflikten mellom frihet og ufrihet, følelser og fornuft. Monika sier: "Alt jeg hadde. Kunne jeg miste det? Ja, det var mulig. Men var jeg redd for det? Definitivt, men da sto redselen og lidenskapet og stanget mot hverandre."

Jeg likte hvordan romanen er bygget opp og spenningen med å lese videre. Hva skjer med Monika? Får hun et godt liv? Som leser veksler jeg mellom å føle sympati og irritasjon med hovedpersonen.  

Anbefales på det varmeste!

Del på facebook
Janne Stigen Drangsholt:

Winterkrigen

Winterkrigen

Ingrid Winter er tilbake – nok en gang.
I Winterkrigen møter vi igjen Ingrid Winter fra bøkene Ingrid Winters makeløse mismot og Winter i verdens rikeste land. Vi møter igjen familien hennes, kollegene og naboene. Ingrid sliter fortsatt med tidsklemma, logistikken og jobben.
Denne gangen er det store forandringer på jobben. Avdelingen hvor hun jobber ved Universitetet i Stavanger skal slås sammen med en annen avdeling, samtidig som de flytter til nye lokaler. Ikke like enkelt for alle å tilpasse seg forandringene og det åpne kontorlandskapet. Men det er ikke bare kollegene Ingrid sliter med, studentene hun får tildelt å veilede er heller ikke noe å rope hurra for.
På hjemmefronten er det travelt med fotballtreninger, kulturskole, svømming, tennis, og i tillegge er Ingrid bekymret for den yngste datteren, Alva, som ikke vil ta på papir og som ser ut til å leve helt i sin egen verden på fotballbanen.
Nå nærmer det seg jul (september) og kabalen om hvem som skal feire jul med hvem i år må planlegges. I tillegg ønsker ungene seg hund . . .
Ingrid er en dame med et stort og varmt hjerte. Hun stiller opp selv for håpløse kolleger og familie, men er ikke redd for å si fra når det trengs. Noe det til stadighet gjør.
Boka er lettlest og humoristisk skrevet med en del situasjoner man kan kjenne seg igjen i, men ikke helt uten litt alvor i bunnen. En underholdende bok å kose seg med.

Del på facebook
Audbjørg Gjerde Lippert:

Kommer før lunsj

Kommer før lunsj

Inga og Erlend lever i et harmonisk og kjærlighetsfylt ekteskap. Både en hektisk  hverdag og romantiske ferieturer fylles med det som gir livet mening for dem begge.

Så brått alt kan snu! Fra den ene dagen til den andre endres Ingas liv seg fullstendig. De rare fornemmelsene Erlend har kjent på viser seg å være langt alvorligere enn fryktet, og det ufattelige skjer. Inga må leve videre uten sin kjære ektemann. Sorgen er brutal. Lippert evner å skildre det mørkeste av det mørke, den totale følelsen av ensomhet, håpløshet og avmakt. «Enke» - et nytt ord å hake av som sivilstatus, en ny virkelighet å forholde seg til - helt uvirkelig for Inga, en kvinne i 40-årene.Men hva med menneskene rundt? Hvordan forholder man seg som venn og kollega til en som sørger? Hva sier man? Kan man egentlig sette seg inn i hvordan en sørgende har det? Inga har behov for å eie sin egen sorg. Og det tar tid å slippe noen inn, dele tanker, ta imot råd og ta innover seg at livet må gå videre. Sorgen og savnet er så godt skildret, og Ingas vei tilbake til smil og latter er beskrevet på en spesielt fin og varsom måte. To skritt frem, ett tilbake. Sakte, men sikkert kommer fargene tilbake. Én etter én. Jeg sitter igjen med en takknemlighet over å ha fått tatt del i Ingas verden. Sorg har mange ansikter, og Inga valgte å se den i hvitøyet. Hun våget også, når tiden var inne, å ikke forbli i mørket. Lippert har, med stor respekt for og innsikt i hva sorg kan være, gitt oss en viktig påminnelse om våre svakheter, men fremfor alt styrker, som mennesker. 

Del på facebook

Åpningstider

Mandag - torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av