Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips ungdom

Vera Voss:

Hevnen

Hevnen

Hevnen er den første boka i en serie som heter De4. Hevnen handler om Julie, som kaller seg AnonymGirl på bloggen sin. Hun blir mobbet på skolen og sliter med å finne tilhørighet i klassen. Gjennom bloggen finner hun et fristed og også vennskap, for her blir hun kjent med tre andre bloggere, og sammen starter de en gjeng som har som mål å hjelpe andre. Da de blir bedt om hjelp fra JennyLove starter jakten på å løse mysteriet med den forsvunne Jenny.

Den verste av mobberne på skolen heter Charlotte, og etter at en lærer overhørte at Charlotte og gjengen trakasserte Julie, ble de to tvunget til å delta i et antimobbeprogram sammen. Begge prøver å sabotere dette, men etterhvert begynner et slags usannsynlig vennskap å vokse fram.

Denne boka er lett å lese med god leselig skrift og luftig linjeavstand. Den handler om tema ungdom lett finner seg igjen i - chatting, blogging, teksting, om å være opptatt av å passe inn i gjengen, det å sitte foran PCskjermen og telle antall likes og delinger av innlegg, bekymrede foreldre, vennskap og forelskelser. Selv om de bruker mye tid på nett, er det når man logger av at det virkelige spennende og dramatiske skjer..

Del på facebook
Elisabeth Øvreberg:

Blodets galskap

Blodets galskap

Noen jentestemmer sildrer over han. Eskil prøver å holde fast i dem, dra seg ut av mørket ved å klamre seg fast til disse stemmene, men han får ikke puste. Det føles som halsen er pakket med stikkende ull. Er han død nå? Er dette de englene Konstantinus pratet om? Det høres ikke ut som djevler. Det suser i skallen og det piper i det høyre øret. Da kjenner han smertene i hodet, den flerrer gjennom panna og en intens smerte skyter opp fra høyrearmen. Hele kroppen brenner, han må være på vei ned til helvete.

Sagnomsuste Eskil har vært en kamptrell så lenge han kan huske. Han har blitt holdt fanget siden han var en liten gutt, og får bare komme fri fra lenkene de gangene han må sloss mot andre kamptreller. Men Eskil er ikke sagnomsust for ingenting, og han vinner alltid kampene som alle ender med døden til følge. Selv om Eskil er uslåelig, er det bare ved ren tilfeldighet at han klarer å havne i en situasjon som gjør at han klarer å forhandle frem sin frihet. Betingelsen Eskil må holde for å få leve som en fri mann, er å reise til øya Gaptul, og å aldri vende tilbake til fastlandet. Han forstår ikke hvordan dette kan være negativt for ham, så han går med på avtalen. Men på reisen til Gaptul får han høre mer og mer om den mystiske øya. Når han går i land merker han at menneskene som bor der er svært nervøse og redde, og de nevner flere ganger at Eskil må passe seg for Nattjegerne. Men Eskil er en stolt kamptrell, og han mener at han har ingenting å frykte. Uforsiktigheten hans får han svi hardt for da han reiser over fjellet for å komme frem til landsbyen han skal bo i. En snøstorm gjør at Eskil mister stien av syne, og han blir værfast på fjellet. Dårlig kledd med lite mat og vann er han til slutt døden nær, og det er da to Nattjegere kommer over ham. De har aldri sett et menneske som Eskil, et menneske med blå øyne og lyst hår, og de tror han er en halvgud. De to Nattjegerne sniker ham med seg til landsbyen, og slik havner Eskil i en situasjon han aldri vil klare å komme seg vekk fra. Nattjegerne som fant ham vil at Eskil skal befri landsbyen de bor i fra ondskapen som renner i blodet deres. Om han nekter å hjelpe Nattjegerne kommer de til å drepe ham, men om han forsøker å hjelpe de vet han at han vil dø i forsøket. En Nattjeger er en motstander Eskil aldri kan vinne over. 

Blodets Galskap er en spennende ungdomsbok som skiller seg klart fra andre ungdomsbøker jeg har lest ved at den er skrevet av en norsk forfatter. Boken skildrer en stivfrossen og stormfull verden som er lett å gjenkjenne fra vinteren i Norge. I tillegg er det forfriskende å lese en bok som ikke inneholder vampyrer og trollmenn, men som likevel inneholder en skummel skapning som ikke er for avansert til å forstille seg.

Del på facebook
Simon Stranger:

De som ikke finnes

De som ikke finnes

«Samuel så utover horisonten og tenkte på forrige gang han hadde reist den veien. Han husker de døde kroppene i båten. Armene som hang og dinglet når de løftet dem over rekka og senket dem i havet. (…) Hvor mange kropper lå egentlig der nede på bunnen? Alle de som hadde dødd på veien mot Europa i små, enkle båter.»

De som ikke finnes er en frittstående fortsettelse av Barsakh og Verdensredderne, men står veldig fint alene. Dette er en høyaktuell bok for ungdomstrinnet, men passer også for voksne. Boken handler om den norske jenta Emile og om Samuel som er en papirløs flyktning fra Ghana. Vi får høre hele Samuels historie om sin flukt fra Afrika og gjennom Europa og til sist om hans hverdag i Norge.

Boken er veldig godt skrevet og veldig spennende. Stranger formidler et svært alvorlig tema på en lettfattelig måte. Boken er veldig politisk og den er nominert til uprisen, nordisk råds barne- og ungdomspris og til bokbloggerprisen. Man kan ikke unngå å ta denne boken innover seg, og den vil nok ligge som et bakteppe når man ser nyhetsbildet i lang, lang tid.. I alle fall hos meg.

Jeg håper virkelig at denne boken får alle de leserne den fortjener.. og litt til!

Jeg vil til slutt anbefale Simon Stranger og disse bøkene hans til tips til særemne!

Del på facebook
Tor Arve Røssland:

Glimt

Glimt

Jon flyttar i lag med mor si til den vesle øya Grovøy. Mor har fått ny jobb der, på sjukeheimen, og Jon ser fram til å kome i eit nytt skulemiljø. Han stammar og er blitt mobba og halden utanfor av medelevane. Han kjem raskt i kontakt med dei få jamaldringane på øya. Dei tre som er på hans alder spelar i band og held øvingane sine på det gamle ungdomshuset.  Det viser seg snart at mystiske og uforklarlege hendingar har skjedd på øya både i notid og fortid. Nokon går igjen i den mørke kjellaren på ungdomshuset. Ei ung jente i gamaldagse klede viser seg for dei. Mange spørsmål dukkar opp. Kva er det den demente gamle dama på sjukeheimen prøver å fortelje Jon? Har 2. verdskrigen noko å gjere med alt det mystiske som skjer. Og kvifor er det så viktig at ungdommane må vere ute av ungdomshuset før klokka 19:33?

Dette er ei lettlest bok som både er spennande og også litt grøssande inn i mellom!

Del på facebook
Victoria Aveyard:

Rød dronning

Rød dronning

Den unge damen tar et steg framover, og til min store skrekk henvender hun seg til meg: ”Mare Rabben, du er blitt innkalt til Sommerly.” Gita legger den uskadde hånden rundt min, som om hun kan holde meg igjen. ”Hva?” greier jeg å stamme fram. ”Du er blitt innkalt til Sommerly,” gjentar hun og gjør en bevegelse mot døra. ”Vi eskorterer deg. Vær vennlig å etterkom.” En innkalling. En rød som blir innkalt til slottet. Aldri i hele mitt liv har jeg hørt om noe sånt.

Mare bor i en liten landsby kalt Staure, som bare har fattige innbyggere, og familien til Mare er intet unntak. Utsikten for livet til Mare ganske opplagt, i og med hun er en røding. Alle med rødt blod er og forblir fattige, dømt til et liv som går ut på å tjene de med sølvblod. For sølvingene har sterke krefter som stammer fra guder, og det går ikke an å beseire disse. Når Mare fyller 18 skal hun avtjene verneplikten i krigen, og sjansen for å komme tilbake i live er lik null. Derfor blir livet hennes snudd på hode når hun plutselig blir kastet inn som tjener på slottet, omgitt av sølvinger på hver kant, omgitt av de hun hater mest. Men ved en feiltakelse som nesten koster Mare livet, oppdages det at også hun har sterke krefter, til tross for at hennes blod er rødt. Og fordi dette kan forandre rødingenes syn på sølvinger, og svekke posisjonen deres som de sterkeste av alle mennesker, blir Mare tvunget til å spille rollen som en bortkommet sølvblodsprinsesse og forlovet til en av kongens sønner. Om hun ikke gjør dette vil det koste henne livet. Mares spørsmål blir da innlysende: skal hun skjule dette for hele verden, ved å late som hun er en sølving, slik at hun selv og familien hennes får leve? Eller skal hun utfordre sølvingene med sine krefter, slik verden kanskje kan bli et bedre sted? Om du tror svaret er innlysende må du tro om igjen, for i denne verdenen endrer spillet seg hele tiden, og alle kan forråde alle.  

Rød dronning av Victoria Aveyard er en så spennende page-turner at jeg leste hele boken på under 24 timer. Som de fleste ungdomsbøker nå til dags handler det om en dystopisk fremtidsverden der en gruppe mennesker blir undertrykt av andre, og med en sterk kvinnelig hovedperson som kanskje kan forandre verden. Men selv om det er en klisje, skiller Rød dronning seg ut fordi historien om Mare er solid forankret i de detaljerte beskrivelsene om hvordan verdenen er oppbygget. I forhold til for eksempel boken Divergent er Rød Dronning mye mer forståelig og legger et fantastisk grunnlag for bok nummer to. Jeg savner kanskje litt mer kjærlighet i historien, siden alle ungdomsbøker nå for tiden har et slags kjærlighetsdrama, men ut ifra glimtene av kjærlighet i Rød dronning har jeg store forhåpninger om at vi får mer av det i oppfølgeren. Rød dronning er en bok som du får lyst til å dykke inn i og aldri forlate, og jeg gleder meg utrolig mye til oppfølgeren!

Del på facebook
Harlan Coben:

Beskytteren

Beskytteren

Harlan Coben er eit kjent namn innafor kriminal- og spenningslitteratur. Har har tidlegare gjeve ut ein serie om Myron Bolitar, i tillegg til mange frittståande romanar. Denne boka er den fyrste i ein ny serie for yngre lesarar, og hovedpersonen er Myrons nevø Mickey.

Mickey Bolitar har nett flytta til byen etter å ha bodd mange forskjellige plassar over heile verda i oppveksten. Han har mista far sin i ei ulykke og mora er lagt inn til rusavvenning, derfor bor Mickey hos sin onkel, Myron. Som sin onkel er også Mickey et naturtalent i basketball, og ser og ut til å ha det same talentet for å finne trøbbel.

I løpet av kort tid har Mickey erta på seg skulens verste pøblar, og finni seg eit par venner. Ein dag, på veg til skulen, ropar ei nifs gammal dame på han og seier "Mickey! Far din er ikkje død!" Men Mickey var og med i ulykkesbilen, og veit kva han såg.

Kjapt fint språk, gode intriger og mykje av den same humoren ein kjenner frå Myron-bøkene, gjer dette til ei svært underhaldande leseoppleving. Målgruppa er som sagt ungdom og unge vaksne, men vaksnare vaksne kan og gjerne lesa ho med fornøyelse.

Del på facebook
Alf Kjetil Walgermo:

Kjære søster

Kjære søster

Lillesyster Amalie er død og storesyster Eli Anne treng ein stad kor ho kan handtere sorgen og snakke med systra si. Ho begynner å skrive til Amalie på tidslinja hennar på facebook, sjølv om far deira vil at Eli Anne skal slette profilen. Eli Anna skriv kvar dag små tekstar som berre ho sjølv kan lese, om korleis ho har det, kva ho føler, ho skriv om Amalie og bandet hennar, om Erlend og om det uppgjorde dei imellom, det ho så gjerne skulle har retta opp i.

Då eg las boka kunne eg verkelig kjenne på Eli Anne sin sorg og frustasjon. Eg kjende kor vondt ho hadde det og kunne forestille meg følelsen av å sitje igjen med noko ein gjerne skulle ha sagt, men som ein ikkje rakk å seie før det var altfor seint.

Kjære søster er ei fin, lita facebook-bok om sorg og følelsar, om dei to systrene som var bestevenner og om korleis det er å plutselig berre vere ei syster igjen.

Del på facebook
En overflod av Katheriner

”Jeg heter Colin Singleton”, sa han til guiden/butikkjenta. ”Lindsey Lee Wells,” svarte hun, rakte fram en liten hånd med slitt, rosa metallic neglelakk. Han hilste, og så snudde Lindsey seg mot Hassan. ”Hassan Harbish. Sunnimuslim. Ikke terrorist.”

”Lindsey Lee Wells. Metodist. Ikke Jeg heller.” Jenta smilte på nytt. Colin tenkte ikke på noe annet enn seg selv og K-19 og den biten han hadde mistet inni seg – men smilet hennes lot seg ikke fornekte. Det smilet kunne få slutt på kriger og helbrede kreft.

Colin Singleton synes alt han lærer er interessant, og leser opp til 10 timer hver dag for å lære seg nye ting. Han er det vi kaller et vidunderbarn. Men han har et problem; han har nettopp gått ut fra high school og er ikke noe barn lenger, dermed kan han heller ikke være et vidunderbarn. Han er heller ikke så smart at han kan kalles et geni, derfor er han bare midt i mellom to kategorier, og er egentlig ikke så spesiell. Han største ønske er å være noen, gjøre noe som betyr ett eller annet, og aller helst oppdage noe nytt. Han ønsker seg et Eureka-øyeblikk. I tillegg har Colin en ting for jenter som heter Katherine. Faktisk har han også nettopp blitt dumpet av kjæresten sin, som er den nittende Katherine han har vært sammen med. I kjølvannet av denne K-19 hendelsen drar Colin og hans bestekompis Hassan (som for øvrig også er Colins eneste venn) ut på en biltur for å få tankene til Colin over på noe annet. Siden de har sommerferie kunne de egentlig tatt en ganske lang biltur, men reisen stopper etter en natt når de kommer til et lite sted kalt Gutshot. Her møter de Lindsey og moren hennes, som bor i et gedigent rosa hus. Moren til Lindsey kjenner igjen Colin fra et vidunderbarn-program som gikk på TV for mange år siden, og hun tilbyr derfor Colin og Hassan sommerjobb hos henne. Her får de mange utfordringer og må gjøre ting de aldri har gjort før, som skaper ganske humoristiske situasjoner. I tillegg får Colin endelig et Eureka-øyeblikk, som har med alle ekskjærestene hans som heter Katherine å gjøre, og han fokuserer veldig på de matematiske problemene rundt dette teoremet.

Folk trodde at han var ute etter lidelse, at han likte å bli dumpet. Men sånn var det ikke. Han skjønte bare aldri at det var i ferd med å skje, og der han lå på den harde ujevne bakken mens Hassan trykket for bestemt på panna hans, fikk Colin Singletons avstand til brillene ham til å innse hva som var problemet: myopi. Han vær nærsynt. Framtiden lå foran ham, uunngåelig, men usynlig. ”Eureka” sa han stille.

En overflod av Katheriner er en veldig fin ungdomsbok. Karakterene i boken er veldig originale og fleiper ofte på sin egen bekostning, noe som er ganske morsomt. John Green fanger opp en del vanskelige situasjoner ungdommer ofte kommer opp i, og løyser dette med en god dose humor og selvironi. I tillegg får vi en del tanker om å ikke være så selvopptatt. Det er også forfriskende at det er satt fokus på vennskap mellom to kompiser som egentlig er helt ulik hverandre.

Del på facebook
Alice Oseman:

Solospill

Solospill

«Idet jeg tråkker inn i fellesrommet, er jeg smertelig klar over at de fleste her inne er halvdøde – inkludert meg. Fra pålitelig hold har jeg fått høre at det er helt normalt å være deprimert etter julen, og at en viss nummenhet er naturlig etter den «lykkeligste» tiden på året.» Sånn starter ungdomsromanen Solospill om ungdomsjenta Victoria Spring.

Tori (Victoria) mener at de fleste skolekameratene på Higgs High er sjelløse idioter og selv om hun på en måte henger med en bra gjeng, føler hun seg iblant som den eneste som har bevissthet. Ingen i gjengen gjør særlig mye innsats hverken på skolen eller på fritida. Tiden går for det meste med til å blogge og til å sove.

En dag finner hun en post-it-lapp på skapdøren sin, en lapp som leder henne videre til en ganske så skrudd fyr som heter Michael Holden. Sammen finner de bloggen; solospill.co.uk, som den første gangen de sjekker er tom, men som etter hvert blir fylt av bisarre beskjeder og info om ting som vil skje på skolen de går på. Til å begynne med er det ganske uskyldige røverstreker den solospill-ansvarlige får til å skje, men etter hver blir det ganske stygt.

Tori sliter med dårlig selvtillit og hun prøver å finne ut av sitt eget liv. Samtidig har hun en bror som ikke har det så lett. Og hun har Michael Holden som mange advarer henne mot. Hun bryr seg egentlig ikke, hverken om han eller om noe. Hun liker å sove og å blogge. Men Solospill og Michael Holden lar henne ikke får være i fred og det begynner å bli slitsomt! - og etter hvert farlig.

Forfatteren, Alice Oseman er født i 1994 og hun skrev boken da hun var 17 år. Hun skriver om det å være tenåring og sier selv at hun har en god del erfaring på temaet, hun er tross alt en tenåring selv. Jeg håper vi ser mer av Oseman fremover!

Anbefales fra ca. 14 år og oppover.

Del på facebook
John Green og David Levithan:

Will Grayson, Will Grayson

Will Grayson, Will Grayson

Forfatterne av boka har skrevet om hver sin gutt, begge guttene er 16 år og begge heter Will Grayson. Jeg trodde det skulle bli forvirrende å holde styr på hvem som er hvem, men det er det absolutt ikke, begge har sine egne svært tydelige stemmer i boka.

John Greens Will Grayson forsøker så godt han kan å finne sin plass i venneflokken. Eller han forsøker vel egentlig så godt han kan å finne en venneflokk. Han ender med kompisen som han alltid har hatt, Tiny. Tiny er ikke bare er stor og homofil, men veldig stor og veldig homofil. Tiny er Wills rake motsetning. Der Will holder avstand er Tiny brautende og ytterst åpen. Han forelsker seg hele tiden og omfavner hvem enn det måtte være. Tiny er det naturlige midtpunkt, og Will sliter litt med å finne sin plass i vennskapet.
 
Tiny er så åpen om sin legning at folk rundt guttene tror at Will også er homofil, noe han absolutt ikke er. Men når Tiny forsøker å koble han med venninnen Jane, som Will er håpløst forelsket i, får Will panikk. Han tør ikke, han later som ingenting. Gir ingenting. Avslører ingenting, i frykt for å få en kald skulder. Han vil heller fremstå som kald, enn å bli såret og alene.

David Levithans Will Grayson er deprimert, men fremstår som sarkastisk og sint. Den eneste som vil være sammen med han er Moira, en jente som Will ikke vil ha noe med å gjøre. Hun duger til ironisering om verdens undergang, men det er stort sett det hele. Moira, derimot, skulle gjerne vært noe mer for ham.

Will er ikke interessert. Overhodet ikke interessert. Han tar sine medisiner, er giddalaus, grinete og dreper alle antydninger til gleder rundt seg. Men egentlig vil han ikke være sånn, ikke egentlig.

Den eneste som vekker frem den egentlige Will er Isak. Internettvennen som Will er hodestups forelsket i. Inne i Will er det totalt kaos! Hva er dette? Og hvorfor føler han dette for en mann?

Will og Isak avtaler å møtes. Dirrende av spenning møter Will opp på avtalt sted til avtalt sted. Men Isaac kommer aldri. I stedet for dukker Will Grayson opp. Den andre Will Grayson.

Hele boken er skrevet i førsteperson. Will og Will forteller i annethvert kapittel boken igjennom. De to er svært forskjellige og kapitlene er lange.

Boken er veldig morsom, men med en alvorlig undertone. Den setter fokus på viktige ting ved det å vokse opp og finne seg selv. Og ikke minst, forfatterne tar ungdom på alvor.

Forfatterne tar opp sårbare temaer som homofili. Det hele er naturlig og avslappet. No big deal. Man sliter med sitt, men det gjør jo andre også. Det hjelper å snakke om det. Om så bare til seg selv. Noen ganger er man seg selv og andre ganger tar man på seg en maske. Dette ser vi når Will skifter personlighet når han chatter med Isak. Borte er den mørke, sarkastiske, svartmalende Will. Til stede er en gutt som er varm, kjærlig, øm og god. Han er jo slik også. Kanskje mest av alt slik.

Det er greit. Vi finner oss selv til sist. Når vi vil og om vi vil.

Men det viktigste temaet i boka er likevel vennskap, vi velger kjærester og vi velger vennskap. Noen ganger er man venner bare fordi man alltid har vært venner, men vi kan likevel velge å fortsette å være venner.

Boka passer for ungdomstrinnet, men absolutt for unge voksne også!

Del på facebook

Åpningstider:

Mandag 10 - 18

Tirsdag - fredag 10 - 16

Lørdag 10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av