Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Velkommen til tipsbloggen Bli inspirert

På denne bloggen vil over 50 bibliotektilsette i Møre og Romsdal dele bok- og filmtips med deg. Du vil finne nye tips kvar veke! 

Bloggen er i stor grad bygd på dugnad og delingskultur mellom folkebiblioteka i fylket. Dette gjer det mogleg også for små bibliotek å ha aktive nettsider. Sidan ein mellom dei tilsette finn ulike tungemål, vil du på desse sidene finne tekstar på både bokmål, nynorsk, svensk og dansk... 

Vi håper at du vil la deg inspirere! Du kan velje kategori i menyen til venstre.Nedanfor ser du dei nyaste boktipsa som har blitt lagt inn.

Ali Benjamin:

Greia med maneter

Greia med maneter

Ali Benjamins debutroman er en vakker, sår og samtidig humoristisk bok som det er vanskelig å legge fra seg.

At Franny, av alle personer, skulle drukne, det er mer enn Suzy kan fatte. Franny kunne svømme som en fisk, og hun kjente det våte element bedre enn de fleste. Moren forklarer at ting av og til bare skjer, men nei, dette kan ikke Suzy slå seg til ro med. Og under en klassetur til akvariet går det opp for henne hva som må ha skjedd: Det finnes bittesmå maneter som er livsfarlige for mennesker; Franny må ha blitt brent av en slik! Det er den eneste logiske forklaringen, og Franny klynger seg til teorien sin som en klippe i tilværelsen. For fæle ting kan ikke bare skje? Naturfagets lover forklarer det meste. Og vitenskapelig bevis skal Suzy skaffe! Selv om det innebærer å legge ut på en lang reise alene. Vennskap, modning, forsoning og vår søken etter svar er temaer Ali Benjamin så nydelig behandler i Suzys jakt på sannheten. 

Del på facebook
Audbjørg Gjerde Lippert:

Kommer før lunsj

Kommer før lunsj

Inga og Erlend lever i et harmonisk og kjærlighetsfylt ekteskap. Både en hektisk  hverdag og romantiske ferieturer fylles med det som gir livet mening for dem begge.

Så brått alt kan snu! Fra den ene dagen til den andre endres Ingas liv seg fullstendig. De rare fornemmelsene Erlend har kjent på viser seg å være langt alvorligere enn fryktet, og det ufattelige skjer. Inga må leve videre uten sin kjære ektemann. Sorgen er brutal. Lippert evner å skildre det mørkeste av det mørke, den totale følelsen av ensomhet, håpløshet og avmakt. «Enke» - et nytt ord å hake av som sivilstatus, en ny virkelighet å forholde seg til - helt uvirkelig for Inga, en kvinne i 40-årene.Men hva med menneskene rundt? Hvordan forholder man seg som venn og kollega til en som sørger? Hva sier man? Kan man egentlig sette seg inn i hvordan en sørgende har det? Inga har behov for å eie sin egen sorg. Og det tar tid å slippe noen inn, dele tanker, ta imot råd og ta innover seg at livet må gå videre. Sorgen og savnet er så godt skildret, og Ingas vei tilbake til smil og latter er beskrevet på en spesielt fin og varsom måte. To skritt frem, ett tilbake. Sakte, men sikkert kommer fargene tilbake. Én etter én. Jeg sitter igjen med en takknemlighet over å ha fått tatt del i Ingas verden. Sorg har mange ansikter, og Inga valgte å se den i hvitøyet. Hun våget også, når tiden var inne, å ikke forbli i mørket. Lippert har, med stor respekt for og innsikt i hva sorg kan være, gitt oss en viktig påminnelse om våre svakheter, men fremfor alt styrker, som mennesker. 

Del på facebook
Olla Rypdal:

Det gamle slottet

Det gamle slottet

I den første boka møtte vi Anna og hunden Kaspar på båtferie på Nordvestlandet. Der løyste dei mysteriet med ein gammal amulett, og Anna vart nesten litt berømt på heimstaden sin då dette vart kjend. 
I Det gamle slottet, som altså er bok nummer to i serien, har familien til Anna nok ein gong reist på ferietur, denne gongen til ein liten landsby i Frankrike. Anna blir kjend med Namira, ei jente på hennar eigen alder. 

Som tittelen tilseier, er det eit gammalt slott i landsbyen. Slottet er ope for turistar og Anna og familien dreg på utflukt dit ein dag. Medan Anna og Kaspar utforskar det som ein gong var heimen til den velståande Grimaldi-familien, går med eitt tjuverialarmen. Kunsttjuveriet på slottet er det første av fleire mysterier Anna og den nye venninna hennar kjem borti, og, uredde som dei er, etterforskar dei gjerne litt på eigahand. Parallelt med dette får vi glimt frå historia til dei som budde i og rundt slottet under den franske revolusjonen. Og på underfundig vis vert dei to historiene fletta saman: Skjebnen til Béatrice Grimaldi og den mystiske papirlappen som skjuler seg i murveggen hos Namira.Dette er nok ein gong drivande god krim frå Olla Rypdal. Målgruppa er ungdom, som i tillegg til ei spennande historie, også får eit viktig innblikk i fransk historie. Slottet Grimaldi finns faktisk, menfamiliemedlemmene i boka er fri fantasi. 

Del på facebook
Linda Klakken:

Dumme, dumme hjarte

Dumme, dumme hjarte av Linda Klakken

Klara Rustbakken synest kjærleik er noko herk, men pipa skal snart få ei anna læte når den vakre og talentfulle Marie dukkar opp i klassen og på ballettøvingane.

Forviklingane står i kø, og det er ikkje alltid like lett å skulle sjonglere skule, fritidsaktivitetar, gode vener, irriterande klassekompisar, skilte foreldre og gryande kjærleik med eit stort hjarte og ein sprelsk fantasi. Klara gjer så godt ho kan. Og sjølv om planane ikkje alltid går som ho håpar, så kan ein røpe at det går ganske fint til slutt.

Den fyrste forelskinga er eit evig aktuelt tema for denne aldersgruppa. Boka er lettlest og morosam, sjølv om her er referansar til både Shakespeare og Satie. Klakken har skapt ein hovudkarakter som er lett å like, og ein let seg rive med av både kjærleikshistoria som faldar seg ut og Klara sine påfunn. Persongalleriet er frodig og mangslunge, språket friskt og engasjerande. Dette er feel-good for dei mellom 9 og 12, men det er svært truleg at dei som er både eldre og mykje eldre enn målgruppa kan ha stor glede av denne boka.

Del på facebook
Kristin Helgeland:

Ni dagar i veka

Ni dagar i veka

Det er som regel berre plass til sju dagar i ei veke. Men denne veka er kanskje den mest avgjerande samlinga kvardagar i Miriam sitt liv på lang, lang tid. 

Og det handlar om lengt etter noko meir, noko anna. Etter respekt, kjærleik og pasjon og om Familielykke. Det er ikkje vanskeleg å forstå at Miriam lengtar, slik ektemannen oppfører seg. Tek henne for gitt. Synk ned i godstolen og forventar oppvartning. Gjer narr av henne. Tenåringsbarna er også bortskjemte, krever utan å gi. Hos den nye IT-sjefen får Miriam ein smak av det ho saknar. Ho bygger draumar. Men korleis er det med det grøne graset ho skimtar på andre sida av gjerdet - er det ein illusjon? Ho tenkjer på mor si. Korleis hadde dei det saman, eigentleg, foreldra hennar? Ho hugsar tanta som spurde korleis det gjekk an «å finne seg i slik». Miriam ana ikkje då kva ho sikta til. Men i spegelen ser ho stadig fleire trekk av mor si. Er arvesynda i ferd med å innhente henne? 

Del på facebook
Valeska Grisebach:

Western

Western

Tunge anleggsmaskiner har rullet inn over den bulgarske landsbygda under den stekende sommersolen, og en gruppe tyske bygningsarbeidere forbereder seg på å legge grunnarbeidet til et vannkraftverk ved elven som renner gjennom det øde landskapet på grensen til Hellas. Som cowboyene i de gamle westernfilmene, er også disse mennene drevet ut i ødemarken av en indre uro eller jakt etter penger. Men med infrastrukturen har de også med seg macho-patriotismen og den selvhevdende følelsen av at sivilisasjonen og overmakten har ankommet det vesle stedet.  

 

Det tyske flagget blir heist triumferende over brakketakene, mens mennene sitter rundt leirbålet om kveldene i plaststolene sine og uttaler seg nedlatende ovenfor landet og de lokale innbyggerne i det ville østen. Når vår hovedperson og mannskapets nyeste tilskudd, Meinhard, en ensom cowboy med en stille autoritet som ingen helt vet hvor de har, rir inn i landsbyen som Marlboromannen på let etter sigaretter og etterhvert interesserer seg mer for de lokale enn sine egne, stilles spørsmålet om lojalitet. Enten er du med oss, eller så er du mot oss. 

 

Regissør Valeska Grisebach griper her an de ensomme og melankolske heltene og den mannlige mytologien som blir portrettert i western-sjangeren. For en god western er jo ikke bare markløpere som blåser over ørkensanden eller å skyte over repet på hengløkka, men en fortelling om samfunnet. De er eksistensielle undersøkelser av kontemporære verdier. Og det har Grisebach absolutt skapt med sin egen Western. Landskapet kunne vært Arizona eller Mexico, helten Meinhard en kopi av Sam Elliott, den hvite hesten The Lone Rangers Silver og bygningsarbeidet som noe fra Once Upon a Time in the West. Alle de generiske komponentene er på plass. Men dette er også et estetisk og følelsesbetont studie i maskulinitet. Om hvordan uro og savn etter tilhørighet gjør at mennesker søker forankring i noe som gir mening og retning i livet, og hvordan en universell følelse i oss overskrider barrierer som språk og kultur. 

 

Med Western har Grisebach truffet gull og filmen spilles glitrende av amatørskuespillere uten erfaring fra film eller teater. Hovedrolleinnehaveren Meinhard, spesielt, har en flott karisma og tilstedeværelse gjennom hele filmen. En troverdighet som passer veldig godt til filmens naturlige tempo. Man blir bare tatt med, observerende, uten å ane hvordan det hele kommer til å ende.   

 

“Well, there are some things a man just can't run away from.” - John Wayne (Stagecoach, 1939)  

Del på facebook
Zeshan Shakar:

Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei er en oppvekstroman fra en drabantby i Oslo Øst. Her møter vi to gutter som deltar i et forskningsprosjekt der de skal fortelle om livet sitt. Det er to ulike skjebner vi følger, der den ene er fra et stabilt hjem med to foreldre og den andre har en deprimert mor, en far som stakk og en lillebror han må ta vare på. Der den ene får oppfølging hjemmefra, blir den andre latt for seg selv. Dette former mye av hvordan de takler en skolehverdag og livet generelt. Guttene har bodd hele livet i Norge, og vi får ikke vite etnisitet, da det ikke spiller noen rolle for det er her de bor og det er her de har sitt liv. Men skjebnen til guttene er ikke satt bare på grunn av oppvekst, vi ser også den enkeltes vei er også lagt av en selv – og det er ikke gitt hvem som kommer best ut av det..

Forfatteren har selv vokst opp i en drabantby i Oslo Øst, og man merker at det er autentisk og ektefølt. Det er en viktig bok, der man bedre kan få innsikt i dynamikken i et liv mellom to identiteter - dem og oss. Hvem er egentlig dem og hvem er oss – og hvor kobler du opp din identitet?

Boka er god å lese, språket driver lett, selv om det er mye «kebabnorsk». Det gir også boken en mer troverdighet, der man ser språk i sammenheng med valgene du tar eller har. Boka slutter med en litt åpen slutt, og det kan gjerne komme en oppfølger der man får vite mer om hvordan det går med guttene.

Del på facebook
Helene Uri:

Mamma morgenheks

Mamma morgenheks

Mona har en helt vanlig mamma. Hun smiler og ler, baker boller og er slik en mamma skal være - men ikke om morgenen! Da er mamma en demon! Hun tordner og lyner, er pottesur og kjefter på alt og alle rundt seg. Hun hater rett og slett å stå tidlig opp! 

Om ettermiddagen, da er mamma blid og glad igjen. I helgene også, for da kan hun sove så lenge hun vil. Men for Mona, lillebror Pelle, pappa og hunden Billy er det naturlig nok et problem å ha en mamma som forvandles til en heks om morgenen. Noe må gjøres! Mamma vil også gjerne ha hjelp  til å slippe å være så trøtt og sur. Og en dag finner pappa løsningen! Men - vil det virke? Det er bare én måte å finne ut dette på: mamma må på rosenrot-kur!Rosenrot-krukka plasseres i krydderhylla, sammen med ormekurbehandling for hund og, selvfølgelig, krydder. Det kan forresten være et problem at flere krukker ser helt like ut!Finn ut hvordan dette går! Helene Uris bok er lettlest og har illustrasjoner. Uri, som også har utgitt en rekke romaner for voksne samt fagbøker om språk, treffer barna med humoren sin, og kanskje er gjenkjennelsesfaktoren høy for mange foreldre? 

Del på facebook
Birger Emanuelsen:

Anna og kjærligheten

Anna og kjærligheten

Anna Bergseng er en kvinne i begynnelsen av 60-åra, hun jobber som jordmor på en ganske liten fødeavdeling. Arbeidsmiljøet er godt, men det skaper uro at avdelingen er truet av nedleggelse. Anna har alltid vært svært ærekjær i jobben, mye av identiteten hennes er knyttet til yrkesutøvelsen. Kollegene ser opp til henne på grunn av den faglige tryggheten hun sprer og arbeidsmoralen, hun er en sånn «trofast sliter» som alltid stiller opp og sjelden klager.

Men en dag forandrer alt seg. Anna har kveldsvakt, og er så innstilt på å gjennomføre den at hun ikke tar inn over seg at hun er blitt syk og har høy feber. Plutselig kommer en ung mann stormende inn, for kona hans er lagt inn for å føde. Anna kjenner ham igjen, fra hendelser i hennes eget liv for mange år siden. Opplevelser hun trodde hun hadde lagt bak seg for lenge siden, men møtet med den unge mannen setter henne helt ut av spill og hun gjør en alvorlig feilvurdering i forbindelse med fødselen.

Romanen er ganske kort, med lettlest og presist språk. Emanuelsen sparer på kruttet, han porsjonerer sakte ut både det som foregår i nåtiden og det som har skjedd tidligere. Kvinner som har jobbet på typiske «kvinnearbeidsplasser» vil nok kjenne seg igjen i miljøskildringen, det kollegiale samspillet er tatt på kornet. Boka byr også på kritikk av måten helsevesenet drives i det moderne Norge, der de stadig større kravene til effektivitet og sparing kanskje går på bekostning av pasientenes behov for tid, ro og omsorg.

Men dette er ikke en "politisk" roman, den er først og fremst et svært godt og troverdig portrett av Anna, og hennes svært allmennmenneskelige behov for å bli sett, forstått og elsket. Hun er kanskje en litt gammeldags kvinneskikkelse, ikke så vant til å sette ord på følelsene sine og snakke mye om personlige ting. Samtidig er hun en person som viser seg å ha evner til mange slags kjærlighet, og dette framstår som både naturlig og befriende.

 

  

Del på facebook
H.G. Wells:

Doktor Moreaus øy

Doktor Moreaus øy

"Et dyr kan være så blodtørstig og listig som bare det, men bare et ekte menneske kan lyve."

 

Skipbrudne Edward Pendricks etterlatte manuskript, funnet og lest av hans nevø, er i plottet en enkel historie med en større skygge; menneskets ønske om å spille Gud. Etter å ha blitt reddet ute på Stillehavet driftende i en livbåt, havner Pendrick på en navnløs stillehavsøy hvor han etterhvert blir introdusert for den demoniske Dr. Moreau som med viviseksjon utfører grufulle inngrep på dyr for å kunne skape mennesker. Beistene han mislykkes med slippes løs på øya og utgjør Dr. Moreaus eget makabre Edens Hage. Pendrick forteller så om de katastrofale og brutale hendelsene som følger etter denne avsløringen, og om kampen for overlevelse.

 

H.G. Wells hadde en evne til å skrive om menneskehetens og sivilasjonens sårbarhet og vår iboende drivkraft mot kaos og ødeleggelse gjennom temaer som genetikk, mutasjon og eugenikk før andre i det hele tatt hadde tenkt på det. Dette var en profetisk gave som ga oss fortellinger som satte store spor både i litteraturen og vår historie. Wells fremsynthet skapte uro og protester i det viktorianske England på slutten av 1800-tallet og er fortsatt, over 100 år etter, en forstyrrende påminnelse om hva av etikk vitenskapen kan ignorere for våre såkalte fremskritt i moderne tider. Doktor Moreaus øy, lest med tanke på vår 1900-talls histore, blir kanskje en sterkere kommentar nå enn da den ble utgitt i 1896.

 

Dette er en kort og intens historie som man fort leser på en "sitting" i sommervarmen. Her finnes det elementer fra både realismen og det gotiske og man kan trekke paralleller til både Frankenstein og Fluenes Herre. For dette er en advarende fortelling, men som først og fremst underholder. H.G. Wells historie fanger deg og inviterer deg til å bli igjen på øya etter å ha lukket boken.

Del på facebook

Åpningstider

Mandag - torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av