Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Filmtips

The Handmaid's tale

TV-serien som er basert på Margaret Atwoods roman «Tjenerinnens beretning» fra 1985, fikk svært gode mottakelse da den ble lansert våren 2017. For bare et par uker siden ble sesong to sluppet, og i følge kritikkene ser det ut til at nivået fremdeles holder høyden.

Dette er en dystopisk fortelling som finner sted i Gilead, en voldelig, religiøs, kvinneundertrykkende stat som har lagt under seg det meste av USA i en «nær framtid». Patriarkalske, kristne fundamentalister har tatt kontroll over alle deler av samfunnet, med bibelen i den ene hånda og geværet i den andre. Hvis man ikke innretter seg er straffen brutal, man kan miste et øye eller en hånd, eller rett og slett bli henrettet. Det er vanskelig å vite hvem man kan stole på, for regimets «øyne» ser alt.

På grunn av en ukjent sykdom (miljøkatastrofe? Stråling?) har de fleste kvinner og menn blitt sterile, og de få fruktbare kvinnene som er igjen tas som slaver. De blir såkalte «tjenerinner» med en overordnet oppgave i livet – å føde barn. June er en av disse tjenerinnene, hun bor hos den framstående kommandanten Fred Waterford og hans kone Serena, og er fratatt alle rettigheter og muligheter. Hennes eneste oppgave i livet er nå å bli gravid (fortrinnsvis etter den månedlige, seremonielle voldtekten), og føde et barn til Waterford og kona.

Det som holder June oppe, er håpet om å bli gjenforent med datteren Hannah. I tilbakeblikk får vi se glimt av livet til June, mannen Luke og Lille Hannah like før de nye makthaverne tok over. Dette er både takknemlige pusterom fra de dystre og til dels grusomme skildringene fra Gilead, og blir en nødvendig kontrast som skaper troverdighet til fortellingen. Troverdigheten styrkes av at personene er grunnleggende moderne, under en overflate av gammelmodige, religiøse talemåter, klesdrakter og seremonielle handlinger er dette vanlige folk som meg og deg, med språk, kunnskaper og referanser, følelser og reaksjoner som er svært gjenkjennelige.

«The Handmaid’s tale» skildrer mye mørke og håpløshet, men vi forsynes med små lysglimt underveis. Særlig i skildringen av June, som med sin mentale styrke holder ut prøvelsene hun utsettes for, og dessuten ofte setter mot i de hun deler skjebne med. Dette gjør at fortellingen hele veien holder på spenningen og interessen, vi ser at det kanskje kan være mulig å bekjempe undertrykkerne, ved hjelp av samhold, sluhet og pågangsmot. Selv om tilbakeslagene kommer i fleng, etter hvert lille glimt av håp får vi som regel en brutal trøkk i trynet og her er det mange sjokkerende scener. Hver episode har gjerne en ny innfallsvinkel til noe ved tematikken, det er mye interessant å «tygge på» her, det være seg kvinners rettigheter, menneskerettigheter generelt, religion, homofili, statens maktmidler vs. personlig frihet, rettssikkerhet osv. Mye som handler om de helt grunnleggende verdiene i det moderne demokratiet, fine påminnelser i vår daglige forbruker- og livsnyter-tilværelse, kan man kanskje si.

Serien har en helt særegen, gjennomført estetikk i bruken av farger, scenografi og kostymer. Og ikke minst i lydsporet som både er klassisk dystert, men med en rekke forfriskende og svært effektfulle innslag av moderne populærmusikk. Jeg er både fascinert og imponert av denne serien, anbefales!

Del på facebook
Todd A. Kessler, Glenn Kessler og Daniel Zelman:

Bloodline

Bloodline

Handlinga i tv-serien Bloodline er lagt til sørkysten av USA, nærmare bestemt til Florida Keys. Der driv familien Rayburn eit fasjonabelt strandhotell. Rayburn-familien er kjent som hardtarbeidande og engasjerte samfunnsborgarar i lokalmiljøet. Når det svarte fåret i familien, eldstesonen Danny, kjem heim til den årlige familiefesten, truar han med å avsløre mørke løyndommar frå fortida.

Denne heimvendte sonen har mykje uoppgjort med både foreldre og søsken. Ønsket hans om å slå seg ned for godt og hjelpe til med hotelldrifta, sår mykje tvil og uro i Rayburn-familien.
 Serien tek seg god tid til å bygge opp karakterane, den byr på ei rekke uventa vendingar og vi får gradvis små drypp frå fortida for å kaste lys over familien sine godt bevarte løyndommar. I starten prøver eg å finne ut kven det er som er den manipulerande drittsekken i denne familien. Etter nokre episodar strevar eg med å finne nokon som ikkje er manipulerande og etisk uberegnelige.

For meg er Danny-karakteren det mest geniale med serien. Ein veit aldri kva han kan finne på, det virkar som han har ein eigen agenda med alt han gjer. På samme tid er han både sjarmerande, flåsete, ondskapsfull og farlig. Han er glimrande spelt av Ben Mendelsohn, og eg vil også trekke fram Sissy Spacek i rolla som mora.

Bloodline byr altså på utmerka skodespel, fortreffelig spenningsoppbygging og truverdige karakterar. Serien har eit finurlig plott med ein konstant underliggande urolig og uhyggelig tone i kontrast til det solfylte og vakre landskapet i Florida.

Serien på 3 sesonger er skapt av straumetenesta Netflix, og biblioteket har første sesong på DVD til utlån.

Del på facebook
Øystein Karlsen:

Dag

Dag

Dag Refsnes, spela av Atle Antonsen, arbeider som samlivsterapeut, noko han har gjort i ein del år. Hendingar i oppveksten og gjennom dei første åra som terapeut har gjort at han no oppfordrar alle pasientane sine til å gå frå kvarandre. Alle ville nemlig blitt lykkelegare om dei berre budde åleine.

Dette spesielle livsstandpunktet gjer Dag ein tanke uortodoks i jobben sin, det vert tydeleg ved at skilsmisseprosenten blant pasientane hans ligg på over 90. 
Bedre blir det ikkje av at søstera til Dag set han opp på kontinuerlige blinde dates og at den einaste venen hans, Benedikt, som stadig hamnar i dei villaste situasjonar, sov ut rusen ved hattehylla i gangen hans. For å takle alt dette har Dag eit lager med beroligande middel gøymd i Pez-dispenserar på badet. Det heile toppar seg når Dag forelskar seg i ei kvinne like skakkøyrt som han sjølv, og heile det trygge åleine-livet hans er trua.

Dag er delt inn i mange små enkelthendingar eller sekvensar og alle desse til saman kan oppsummerast i éin slags livsfilosofi. I byrjinga av kvar episode ser vi ei teikning av Jan Stenmark med ei lita anekdote under, eit poetisk innslag med eit lite alvor i, på samme måte som Dag er ein humorserie om alvorlige ting.

Regissør Øystein Karlsen har saman med Kristoffer Schau etter mi meining skrive eit av dei beste komediemanusa nokonsinne. Eg likar at serien teknisk sett er ein komedie, men at den også er veldig mørk og melankolsk, og tek deg med til stader som gjer deg ukomfortabel. Serien har ein god dose forrykande action, mange burleske situasjonar og drøye ting som skjer, men den har også eit eksistensielt alvor. Det er nettopp i dei sprø situasjonane du finn dei såre kjenslene, og for så vidt også omvendt.

Rollefigurane er eit av dei sterkaste korta til serien. Dag, Benedikt og gjengen startar som tydelege, nesten karikerte typer. Etter kvart får dei lov til å utvikle seg og vekse, uten at særheitene deira har forsvunne. Og dei er utruleg godt spela av Atle Antonsen, Anders Baasmo Christiansen og dei andre. 

Del på facebook
Lisa Cholodenko:

Olive Kitteridge

Olive Kitteridge

“Olive Kitteridge” er et familiedrama/miniserie på 3 timer og 50 minutter, basert på Elizabeth Strouts Pulitzer-vinnende roman med samme navn, og var lenge etterlengtet av anmelderen på grunn av den etablerte og særegne karakterskuespilleren Frances McDormand i hovedrollen. Og, la oss si det med en gang, hun innfrir alle forventninger og overgår seg selv i nyansert og vakkert skuespill i en krevende rolle.

Hendelsesforløpet i filmen strekker seg over 25 år og forteller oss historien om familien Kitteridge. Familiens overhode, mor Olive (Ollie), som er lærerinne i en liten amerikansk kystby, har valgt å gå gjennom livet og møter med andre mennesker med rak rygg, effektivitet og kjappe replikker. Hennes harde ytre skjuler tragiske hendelser fra barndommen, som har satt evige spor og lagt lokk over følelseslivet hennes. Hun er ikke i stand til å ha en hyggelig hverdagslig samtale med noen og hun hater alt som kan kalles føleri.

Olive holder det gående, tross masse undertrykte følelser, trassig og besluttsomt, uten forventninger eller illusjoner hverken til seg selv eller de (fleste) andre rundt seg. Samtidig har hun verdens mest kjærlige og omtenksom mann ved sin side (glimrende spilt av Richard Jenkins) og sønn (spilt av Devin Druid-som tenåring, og John Gallagher Jr.-som voksen) som vokser opp uten å ha opplevd nærhet med sin mor. Det føles som mora satser på streng oppdragelse og sarkasme i en slags håp for å gjøre sønnen sterk nok til å takle livet som voksen.

Ved første øyekast er det lite som tyder på at det er noe særlig å like ved Olive. Men når farens selvmord blir nevnt, vekkes hos den empatiske seeren både medfølelse og (viss) forståelse for hennes væremåte. Det ytterst nyanserte skuespillet, som Frances McDormand mestrer, får oss til å kjenne på hele skalaen av følelser Olive sitt indre rommer, og det er ikke lite.

Som fantastisk karakterskuespiller har Frances McDormand vist sin komisk talent i hver rolle hun har spilt i sin lange karriere. Også Olive har masse (stort sett bare skarp og besk) humor i seg som gir filmen en ekstra dimensjon og skaper balanse slik at det hele ikke drukner i håpløshet og desperasjon.

Også Bill Murray sin rollefigur, som dukker opp ved slutten av filmen, bidrar å løfte stemningen. Det er kanskje for seint å berge Olive sine relasjoner med hennes egen familie, men det er ikke nødvendigvis for seint å forsone seg med fortida og finne ro ved slutten av livet.

“Olive Kitteridge” er et fantastisk velspilt familiedrama for ettertanke.

Som Dagbladets filmkritiker har sagt i sin hyllest til filmen:

“Den forteller oss det vi allerede vet, men av en eller annen grunn stadig glemmer: Det største dramaet er familielivet.”

Del på facebook
Neil Cross :

Luther

Luther season 1

I denne TV-serien frå BBC møter vi kriminaletterforskar John Luther (Idris Elba) som er ein mann med eit usedvanleg skarpt intellekt, men også med eit hissig temperament. Han har også ein hang til eksistensielt tungsinn og eit lettsindig forhold til autoritetar, noko som ofte fører han opp i problem.

Etter ein konfrontasjon der ein drapsmann ender i koma, blir Luther i same slengen suspendert, innlagt på mentalsjukehus og separert frå kona Zoe. Når han eit drøyt halvår seinare blir teken inn i jobbvarmen igjen, er han fast bestemt på også å vinne kona tilbake.

"Luther" har avlsuttande krimplott i kvar episode samtidig som den har sesongovergripande intriger gåande. Serien plasserer seg ein stad mellom detektime og karakterdrama der det psykologiske spelet er i fokus. 
I første episode blir vi introdusert for, gjennom eit blodig dobbeltdrap, det som skal bli Luther sin følgesvenn og nemesis gjennom heile serien, den hyperintelligente sosiopaten Alice. Det er i samspelet mellom desse to at serien er på sitt beste. Både Idris Elba som Luther og Ruth Wilson som Alice er glimrande i rollene sine. 
Ålesund bibliotek har sesong 1 og 2 av "Luther", og fleire sesongar er under innspeling.

Del på facebook

Åpningstider

Mandag - torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av