Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Filmtips

Stephen Frears:

Florence

Florence

Historia i filmen «Florence» utspelar seg i New York i 1944, der den rike arvingen Florence Foster Jenkins drøymer om å bli ei stor operasongarinne, trass i at ho manglar både songstemme og gehør. Inne i sitt eige hovud høyrer ho ei vakker stemme, medan for publikum vert songen hennar heilt forferdeleg og latterleg. Florence har som mål å opptre i den store konsertsalen i Carnegie Hall, og for å oppnå dette er ho viljug til å stå for finansieringa sjølv. På vegen mot målet har ho ein god hjelpar i ektemannen og manageren, som gjer det han kan for å verne kona si frå sanninga. Ektemannen hyrar inn ein ung pianist for å akkompagnere henne, og han får seg litt av ei overrasking under den første øvinga.

Filmen bygg på ei sann historie og sjølvsagt går tankane våre til ei liknande skjebne frå våre eigne trakter – Olga Marie Mikalsen frå Langevåg som også fekk synge i Carnegie Hall.

Meryl Streep spelar hovudrolla og som vanleg frå den dama er det meisterleg og truverdig gjort. Hugh Grant er ektemannen i ei litt uvanleg, men godt spela rolle. Pianisten, spela av Simon Helberg, får på ein morosam måte fram den kinkige situasjonen han er sett i, strevande med eit nærmast umogeleg oppdrag.

Dette er nok ein god, herleg og underhaldande film frå regissøren Stephen Frears.  Han har tidlegare laga fortreffelege filmar som «The Queen» og «Philomena».

Del på facebook
Wim Wenders og Juliano Ribeiro Salgado:

Jordens salt

Jordens salt

I mange tiår har den brasilianske fotografen Sebatiao Salgado (71) reist rundt heile verda og teke bilete av konfliktar og menneskeleg liding, men også av det arbeidande menneske og av det utrulege natur- og dyrelivet på planeten vår. Filmen er enkel i formspråket og store delar av han er Salgado sine velkomponerte og vakre, men ofte grufulle fotografi.

Filmen opnar med ein fascinerande sekvens der Salgado kjem flygande inn til ei øy i Ny-Guinea. Han vert teken imot av folka som bur i den avsidesliggande landbyen og fylgjer med dei vidare oppover i fjellet, der han respektfull fotograferer medan dei dansar og held fest. Tilliten mellom fotografen og dei fotograferte er der heile tida. Ein liten gut kjem så tillitsfull og tek fotografen i handa. Salgado smiler roleg tilbake og viser guten fotoapparatet og bileta han har teke – kontakten er der.

Vidare vert vi presentert for Salgados arbeid frå byrjinga på 70-talet og fram til i dag. Han dokumenterer konfliktar, særleg i Afrika. Vi dreg kjensel på ikoniske fotografi som vi har sett tidlegare, men som i alle fall ikkje eg, kjende opphavsmannen til. Bileta er så sterke, at eg tenkjer, no er det nok, eg orkar ikkje meir elende. Og akkurat då, i rett tid, tek filmen opp andre emne som Salgado har arbeidd med, mellom anna arbeidsliv over heile verda. Vi vert presentert for flotte fotografi frå ei enorm gullgruve i Brasil, med tusenvis av arbeidarar. Sølete og sveitte kroppar, som utfører alt arbeid manuelt. Sett på avstand, liknar det ei maurtue.

Filmen endar optimistisk. Salagado si familie eig ein kvegfarm i Brasil. Grunna tømmerhogst og tørke har det frodige paradiset han vaks opp i blitt endra til ein tørr og sandete eigedom utan tre og med mangel på vatn. Ekteparet Salgado set i gong med eit storstilt treplantingsprosjekt. Millionvis av tre vert planta ut på eigedomen og gradvis over år endrar eigedomen karakter og vert igjen det grøne paradiset Salgado vaks opp i. Skogen veks og med den kjem vatnet, plantelivet og dyra tilbake.

Filmen er laga av Wim Wenders og sonen til Salgado, Juliano Ribeiro Salgado. Dette var både ein fæl og vakker film som gjorde eit uutsletteleg inntrykk på meg. Ikkje så rart at han har fått mange filmprisar kringom i verda.

Del på facebook
Jean-Marc Vallée:

Wild

Wild (2014)

Ut på tur, aldri sur. Filmen «Wild» (2014) skildrer en kvinne som gikk 1800 km alene gjennom villmarka i delstatene California og Oregon. Hun er uerfaren med lange fotturer men har stort pågangsmot. Like viktig som historien om turen er hvorfor hun gjorde det og hva som skjedde med henne innvendig, både underveis og når hun nådde slutten.

Dette er en filmatisering av en sann historie opprinnelig fortalt i bokform av Cheryl Strayed, kvinnen som selv utførte turen. Strayed mistet sin mor av kreft da moren var bare 45 år gammel. Deretter, som en følge av dyp sorg og fortvilelse, gikk hennes ekteskap i oppløsning og hun ble rusmisbruker. For å prøve å finne tilbake til et verdifullt liv, bestemte Strayed for å ta en utfordring i villmarka.

Boken om turen ble en bestselger, og når skuespillerinnen Reese Witherspoon ble kjent med historien, ønsket hun å lage en film om den med seg selv i hovedrollen. Witherspoon har fått mye ros for sin fremstilling av Cheryl Strayed, og mange føler at det er hennes beste rolle siden hun spilte June Carter Cash i «Walk the Line» (2005).

Jean-Marc Vallée er regissøren bak «Dallas Buyers Club» (2013) og på mesterlig vis bygger han opp denne filmen ved å veksle mellom den strabasiøse fotturen i storslått natur og minner (på godt og vondt) fra hovedpersonens liv. I tillegg er lydsporet til filmen bemerkelsesverdig med et fint utvalg av låter fra bl.a. Simon & Garfunkel og Leonard Cohen. Låtene brukes med god effekt til å gjenspeile følelsesmessig det som skjer på lerretet.

Filmen anbefales fordi den er inspirerende uten å være sentimental og man føler respekt for hva hovedpersonen har overvunnet i sitt liv.

Del på facebook
Amma Asante:

Belle

Belle

Denne filmen er et sjarmerende kostymedrama som tar for seg den ganske så unike historien om Dido Elizabeth Belle Lindsay.  Belle er datter av en afrikansk kvinne og den britiske sjøoffiseren John Lindsay, som tar Belle med tilbake til England slik at hun kan bo sammen med hans onkel og tante. Som et medlem av en aristokratisk familie i andre halvdel av 1700-tallet er Belle i en ganske unik situasjon, hvor datidens regler og normer hindrer henne i å bli behandlet som andre medlemmer av samfunnet/aristokratiet.

I tillegg til å ta opp rasespørsmål og samfunnets syn på etnisitet på 1700-tallet gjennom Belle sin situasjon, blir det også fokusert på slavehandelen som foregikk på den tiden. Belles onkel William Murray er nemlig høyesterettsdommer og må avsi dom i en forsikringssak hvor kapteinen på slaveskipet Zong, har druknet slavene som ble transportert for å kunne kreve inn forsikringspengene. Saken er av særdeles stor viktighet da dommen vil kunne få konsekvenser for slavehandelen som er blitt en viktig del av Englands økonomi. Det at rettsaken kun skal ta stilling til om det var begått forsikringssvindel og ikke om det burde være straffbart å drukne slaver sier ganske mye om den tidens etiske syn og lover.

Historien er basert på faktiske personer og hendelser fra 1700-tallet. Det er visstnok lite man vet om Belle og hennes liv, noe som har gjort at filmskaperne har hatt stort rom til å utbrodere personene og livene deres ganske fritt.

Samtidig er dette et klassisk kostymedrama og man får en god dose kjærlighet, drama og følelser. Bra skuespill og interessante personer gjør det hele både spennende og fornøyelig. Tilhengere av Jane Austen, Downton Abbey og andre kostymedramaer vil nok finne mye å like. Som så mange filmer i denne sjangeren dukker det også noen «skurker» opp i form av en overlegen pengegrisk mor (spilt av Miranda Richardson) og hennes to sønner. Spesielt den eldste sønnen (spilt av Thomas Felton som også spilte Draco Malfoy i Harry Potter filmene) er en skikkelig ufyselig karakter. Thomas Felton truer nesten med å tippe over i ufrivillig komisk selvparodi når han skuler olmt og snerrer seg gjennom scene etter scene.

Alt i alt er dette en fin og underholdende film. Som kostymedrama fungerer den bra. Belle sin historie og fokuset på slavehandelen gjør den ganske unik innenfor sjangeren, samtidig som den aldri blir for mørk eller dyster.

Del på facebook
Julie Taymor:

Frida

Frida

Etter å ha sett om igjen den gamle favorittfilmen min, fikk jeg veldig lyst til å løfte den fram i lyset, siden mye bra kan bli ufortjent glemt i strømmen av alt det nye. 

Filmen “Frida” (2002) med Salma Hayek i hovedrollen, finnes fortsatt og må oppleves! Spesielt de som har sans for kunstnere, sterke kvinnekarakterer, farger og dramatiske skjebner fra virkeligheten kan glede seg.

Frida Kahlo (1907-1954) var en meksikansk kunstner som ble verdensberømt for sine helt spesielle bilder. Hun ble forsøkt kategorisert som surrealist, men det avviste hun siden hun mente at bildene hennes billedliggjorde ikke hennes drømmer, men virkelighet. Sannheten var at hun mesteparten av sitt liv var fysisk sterkt hemmet pga skadene etter en alvorlig trafikkulykke, som gjorde at hun måtte gjennom over 30 operasjoner og i lange perioder ligge mer eller
mindre ubevegelig i senga. Store smerter farget tilværelsen hennes. Desto sterkere ble hennes kunstneriske uttrykk i bildene og lidenskapen for livet. Hennes korte liv var sterkt bundet til en annen meksikansk kunstner Diego Rivera, som hun giftet seg med (to ganger!). Begge hadde flere elskere og ekteskapsforholdet var turbulent.

Salma Hayek ble Oscar-nominert for sin rolletolkning som Frida Kahlo. Filmen hadde ytterligere fem Oscar-nominasjoner og vant til slutt to - for musikk og makeup. Til sammen høstet filmen hele 33 forskjellige pris-nominasjoner, og fikk 19 av dem. 

Filmen virker rett og slett som en vitaminbombe. Kan godt anbefales som antidepressiva, spesielt for kvinner! Her finnes det både sterke karakterer, fantastisk medrivende musikk, frodige farger og grenseløs lidenskap. En påminnelse om livets muligheter tross lidelser.

● Salma Hayek as Frida Kahlo
● Alfred Molina as Diego Rivera
● Geoffrey Rush as Leon Trotsky
● Ashley Judd as Tina Modotti
● Antonio Banderas as David Alfaro Siqueiros

Del på facebook
Tom Hooper:

Kongens tale

Kongens tale

Ved første møte ber terapeuten prins Albert om å fortelle en vits. Prinsen (Colin Firth) snubler over sine ord og svarer: Timing er ikke min beste egenskap. Det er en av de mange gangene i filmen at Firths timing er perfekt.
Prinsen har stammet i hele sitt liv. Han hadde en ensom barndom og forholdet til hans eldre bror Edward, var ikke alltid like lett.

På vegne av sin far må Albert lese et budskap til folket. Han får ikke ordene ut av munnen sin. Hans kone Elizabeth tar kontakt med logopeden Lionel Logue. Der får Albert hjelp til å forbedre talen sin med litt utradisjonelle metoder. Mellom de to motpolene utvikler seg et vennskap.

Heldigvis er ikke Albert, men Edward tronfølger, så han slipper å snakke mye i det offentlige. Men Edward gir avkall på tronen for å gifte seg med kvinnen han elsker. Med motvilje blir Albert King George VI. Med god hjelp av Logue vokser selvtilliten til den nye kongen.

Kongens tale er en Oscar-belønnet australsk/britisk film med vakker musikk og gode skuespillere. Colin Firth er overbevisende som stammende konge og gjorde et sterkt inntrykk på meg. Kanskje litt ekstra fordi jeg er logoped selv og har jobbet mye med personer som stammer.

Del på facebook
Mitt liv med Liberace1

Too much of a good thing is wonderful! Sitat Liberace – mannen som virkelig puttet glam i glamfaktoren. Og han hadde virkelig mangt av meget, denne pianisten, det være seg hus, biler, hunder, pianoer, smykker og menn.

Da jeg vokste opp, var det to pianister jeg så på fjernsyn i blant. Den ene var Liberace med sine glitrende show (og med  kandalabre på pianoet). Den andre var Victor Borge og det var vel han jeg likte best, jeg forsto jo hva han sa! Litt mer jordnær var Borge også, enn denne amerikanske påfuglen som visstnok var redd for at han ikke ville syns på scenen i svart dress/smoking foran et svart flygel. Derfor de glitrende kostymene og enorme pelsene.

Den unge blåøyde Scott trer inn i Liberaces liv en sommerdag i 1977. Liberace må like det han ser, for han inviterer Scott til brunch allerede dagen etter. (But not before three, I do need my beauty-sleep!). Og før Scott nesten vet ordet av det, er han ansatt hos Liberace. Hva jobben hans egentlig går ut på, bortsett fra at han skal se etter hundene, være en fortrolig venn og kanskje litt sjåfør, vet han egentlig ikke, men at de to mennene skal dele soverom, er underforstått. Så dermed er Scott inne i en hvirvelvind av et turbulent, men også hemmelig kjærlighetsforhold. I seks år holder de sammen. Noen gode, andre vanskelige. Litt for mye av det gode når det gjelder rusmidler, begynner etter hvert å prege Scott, hvis liv med Liberace ender når den eldre partneren finner noe yngre å se på.

Mitt liv med Liberace er en strålende film! Den kunne ha blitt platt og klisjéfylt, men her har filmskaperne virkelig fått fram en troverdig (kjærlighets)historie. Interiør og kostymer er ordentlig 1970 talls-kitch. Dyktige skuespillere er så absolutt  med på å gjøre filmen stor. Å se Michael Douglas spille en mann som Liberace, er en opplevelse. Samspillet mellom han og Matt Damon (Scott) er utrolig bra. De spiller ikke to partnere, de er det.
Mitt liv med Liberace er basert på Scott Thorsons selvbiografi, ei bok som kom ut ett år etter Liberaces død i 1987. Den orginale filmtittelen er Behind the Candelabra.

Del på facebook
Sacha Gervasi:

Hitchcock

Cover Hitchcock

Artig og underholdende om den berømte filmskaperen.

Filmen (fra 2012) er en drama-komedie som tar for seg den berømte filmregissøren Alfred Hitchcock og hans arbeid med skrekkfilmen “Psycho”. I starten av filmen er Hitchcock rundt 61 år gammel og ønsker å lage en film som er nyskapende, original og banebrytende. Han bestemmer seg for å lage en adaptasjon av romanen “Psycho” av forfatteren Robert Bloch. Boken er basert på den ekte historien om seriemorderen Ed Gein. Hitchcock møter stor motstand fra både filmstudioet og sensorene, som har liten tro på prosjektet og synes det er for kontroversielt.

Anthony Hopkins er veldig flink i rollen som Alfred Hitchcock og gir en humoristisk og interressant tolkning av den spesielle filmskaperen. Like bra og interessant er også Hellen Mirren i sin rolle som Hitchcocks kone Alma. Filmen tar for seg samspillet mellom dem, og hvordan arbeidet med filmen påvirker livene deres. En fin og hyggelig film som ikke byr på noe særlig kritisk bilde av Hitchcock eller filmstudioene, men det er heller ikke hensikten. For de som ønsker å se en bra feel-good film er dette et godt valg.

Del på facebook
Asif Kapadia:

Senna

Cover Senna

Dokumentarfilmen Senna frå 2010 har ingrediensar som gjer den til noko meir enn ein film om sport. Dette er ein film også for dei som bryr seg minimalt om Formel 1 eller nokon annan sport for den del.

Britisk-indiske Asif Kapadia har laga denne dokumentaren om Formel 1- legenda Ayrton Senna. Brasilianeren, som mange reknar som den beste Formel 1-føraren nokon sinne, døydde i eit dramatisk krasj i San Marino Grand Prix i 1994, berre 34 år gammal, men rakk å vinne 41 løp før karriera fekk ein slik tragisk ende.

Filmen følgjer Senna frå gjennombrotet på åtti-talet, via den mangeårige rivaliseringa med den franske føraren Alain Prost, til han endelig oppnådde status som den ultimate superstjerna i Formel 1- sirkuset. Filmen gjev eit fascinerende innsyn i livet bak fasaden, om ein mann som er sky og tilbaketrekt men likevel hamnar i stadige konflikter med autoritetane og pengekreftene i bransjen om det han opplever som urettferdigheiter. Samtidig vert det teikna eit bilete av ein velgjerar og patriot som foretrakk diskresjon rundt dei millionane han donerte til fattige born i Brasil.

Kapadia fekk tilgang til femten tusen timar arkivmateriale og han fortel historia ved hjelp av desse arkivbilda og ingenting anna. Han brukar fiksjonsfilmen sine mekanismar og verkemiddel, det gjev intensitet og du kjem tett på og klippinga medverkar til å suge deg inn i universet og historia. Og du slepp bilda av dei snakkande hovuda som i notid skal kaste lys over fortida.

Med kunnskap om hendingsforløpet er det eit iboande ubehag som kviler over Senna. Eit ubehag som vert forsterka fordi regissøren aldri spelar på den, men istaden held tilbake og let historia utfalde seg ved hjelp av kronologien.

Uavhengig av ditt forhold til sport og Formel 1, og uavhengig av om du kjenner til eller knapt har høyrt om Ayrton Senna – eg kan ikkje forestille meg at du kan unngå å bli berørt av denne dokumentaren.

Del på facebook
Jane Campion:

Bright Star

Cover Bright Star

Dette er filmen om kjærleikshistoria til John Keats, den fremste engelske lyrikaren under romantikken, og Fanny Brawne. Tittelen ”Bright Star” er tittelen på eit av Keats’ sine mest kjente dikt.

Dette er ein sakte film, ein film som må nytast. Denne kjærleikshistoria som endar så smertefullt er malt så vakkert og vart, så stillferdig, men likevel så voldsomt. Språket og replikkvekslinga er eit stykke for seg, kostymene og interiøra er som eit vakkert tablå der alle detaljar ei nøye gjennomtenkt. Her snakkar vi estetikk, og dette er kanskje ein film for spesielt interesserte.

Keats gjekk i grava i den tru at han var ein middelmådig diktar, men skulle for ettertida bli ein av dei største lyrikarane England har fostra.

Del på facebook

Åpningstider

Mandag - torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av