Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Dette er mine gamle dager

Jarle Klepp, som mange kjenner fra blant annet "Mannen som elsket Yngve" og "Kompani Orheim", har blitt voksen. Han er 38 år og gift med Iselin som han har to barn med, Åshild som er seks år og Sven på to. I tillegg har han selvfølgelig også Charlotte Isabel Hansen fra et tidligere forhold som vi kjenner fra boka ved samme navn (og filmen som fikk tittelen "Jeg reiser alene"). "Dette er mine gamle dager" er Renbergs femte bok om Jarle Klepp, men den kan fint leses frittstående.

Dette er en vakker og stillferdig bok. Ofte litt vemodig, men også med fin humor og optimisme. En virkelig god blanding av tilbakeblikk og skildring av Jarles nåværende liv som familiefar. Renbergs kjernetemaer er sterkt representert gjennom boka, oppvekst, alkoholisme, identitet og kjærlighet. Hele veien kommentert ved Jarles stadige tankesprang og barnas direkte vinkling på, og spørsmål om, ting de voksne har vanskelig for å sette ord på.

Det hele starter med at Jarle ser tilbake på en oppvekst som er sterkt preget av en far som drikker altfor mye. Dette er en del av livet som Jarle i stor grad har lykkes med å fortrenge. Faren er død for en tid tilbake og Jarle har fokusert på sitt eget voksenliv, småbarn, ekteskap, jobb og venner. Men en nyttårsaften skal han ut og kjøpe stjerneskudd sammen med sønnen Sven, og i fyrverkeriutsalget møter han tilfeldigvis på Jenta fra fortiden, datteren til farens drikkekompis, og Jarle blir tvunget til å tenke gjennom oppveksten på ny.

Om du liker å høre på lydbøker kan det virkelig anbefales her. Det er forfatteren sjøl som leser, og han leser godt. Stavangerdialekta gir det et autentisk preg og gjør at leseren/lytteren, ihvertfall for min egen del, lett kommer inn i stemninga fra filmene. God lesning!

Del på facebook
Fredrik Backman:

En mann ved navn Ove

En mann ved navn Ove

Da jeg hørte innledningen i boka, tenkte jeg at dette gidder jeg søren ikke høre på. En slik halvgammel grinebiter av en kverulant, skal man lete lenge etter. Etter å ha lyttet til Trond Brænnes og Kim Haugens glimrende innlesing i ti timer og 27 min, må jeg bekjenne: Jeg har blitt inderlig glad i en mann ved navn Ove.

Du kjenner sikkert typen; en person som bråker, kverulerer og lager stor ståhei for den minste ting. En som hver morgen tar en inspeksjonsrunde i borettslaget for å sjekke at alle følger ordensreglene. Vår Ove er en slik person, en prinsippfast 59 år gammel enkemann som akkurat har fått beskjed om at han er overflødig på jobben. Da har ikke Ove så mye å leve for, tror han. Heldigvis er det slik at livet gir noen uventete vendinger.  Det kommer en person inn i hans liv som ser han – ser mennesket bak den hissige og kverulerende masken.

Boka er hjertevarm, humoristisk og tankevekkende. Persongalleriet er rikt – vi møter ”det blonde meheet” (det er hun som bærer på den lille hunden Ove bare kaller beksomstøvelen), ”jålebukken Anders” og ”en koloss av en mann”. Et frodig språk, flotte beskrivelser og sammenlignelser. Ove har en stor kjærlighet i livet. Vel egentlig har han to, når jeg tenker på hans troskap til bilmerket Saab, men den største kjærligheten er hans kone Sonja: ”Og latteren hennes, den som for resten av hans liv kom til å få det til å føles som om noe løp rundt barbeint inne i brystet på ham.”

"Du! Det er du som har tenkt å kjøpe deg en fransk bil. Du burde ikke bekymre deg så mye over andre, du har problemer som det er". Er et annet sitat fra boka - sagt etter at hovedpersonen akkurat har møtt en "homseperson" som vennen prøver å beskytte. Vennen får svar på tiltale...

Jeg tror vi alle har Ove i oss - i alle fall kjenner vi en mann som Ove. Boka av Fredrik Backman anbefales på det varmeste. Faktisk vil jeg si at alle bør lese den – for: ”Vi tror at det alltid vil være tid nok til å gjøre ting ovenfor alle mennesker. Tid nok til å si ting til dem. Og så skjer det noe, og da står vi plutselig der og tenker på ord som "hvis bare".

Del på facebook
Hundreåringen som klatret ut av vinduet og forsvant av Jonas Jonasson

Jeg har hørt en festlig bok!

Boka er skrevet av Jonas Johasson og handler om Allan Karlson. Den dagen han fyller hundre år, vil gamlehjemmet hvor han bor gjøre stas på ham og har invitert til stor bursdagsfeiring. Det har ikke Allan lyst til, så han klatrer rett og slett ut av vinduet.

Det er heldig at han bor i første i etasje. I blomsterbedet utenfor blir han stående å tenke seg litt om – han skulle kanskje hatt på noe annet enn ”tissetøflene” – før han tar raskeste vei til stasjonen. Mens han venter på første buss derfra, blir han bedt om å holde ett øye med en koffert mens eieren gjør et et særdeles nødvendig ærend. Det er bare det at Allans buss kommer før kofferteieren er ferdig. Allan beslutter å ta med seg kofferten. På den måten holder han jo løftet sitt; å holde øye med den.

Og dermed er jakten i gang!

Etter Allan og kofferten og alle ”samarbeidspartnerne” Allan får underveis. Her er mye god mat og godt drikke, en koffert full av ufattelig mye penger, plutselige dødsfall, småkriminelle og en elefant. Men det er bare halve boka! Vi får en utgreing av Allans liv fram til hundreårsdagen. Det livet var like, om ikke mer, begivenhetsrikt som det eventyret han nå er ute på. ”Allan Karlson har ikke bare deltatt, men også forsårsaket flere av 1900-tallets store begivenheter” sier forlaget. Han kjempet i den Spanske borgerkrigen – på begge sider. Han var med på utviklingen av atombomben for amerikanerne. Senere, på grunn av en uheldig innflytelse av russisk vodka, kom han i skade for å røpe hemmelighetene for en russisk spion. For det ble han sendt til en russisk arbeidsleir som han etter fem år setter fyr på for å kunne flykte fra leiren. Hvorfor han ville flykte? Han hadde lyst på en dram, må vite.

Om boka er realistisk?

Nei på ingen måte! Den er derimot svært absurd men utrolig morsom. Innleser Trond Brænne er med på å gjøre boka til en virkelig fest. Perfekt lektyre å ha med i lange kjøreturer eller i solveggen. Jeg kan garantere mye humring. Her er en liten smakebit / sitat fra boka:
"Den dårlige nyheten, sa Julius og senket stemmen litt. -Den dårlige nyheten er at vi nok var såpass fulle i går at vi glemte å slå av viften i fryserommet. -Og så? sa Allan. -Og så ... er han der inne temmelig død av seg nå. Allan klødde seg bekymret i nakken før han bestemte seg ikke å la den slags slendrian formørke dagen. -Det var ille, sa han. - Men jeg må si du har lyktes perfekt med eggene, ikke for harde og ikke for bløte."

Del på facebook

Åpningstider:

Mandag - torsdag  10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av