Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Fra livet ved kysten : kva gjer du på?

Her viser Roaldsnes oss mange av skattane vi har rett "utanfor stoveglaset" her i nordvest. I staden for den vante turen i butikken, kvifor ikkje heller fange middagen sjølv?

Finn Arne Roaldsnes er busett på Vestnes og har røtene sine ute på Nordøyane. Vi får følgje Roaldsnes gjennom eit heilt år, der han haustar av det naturen byr på både til lands og i vatnet. Kanskje er mykje av kunnskapen om korleis vi utnyttar naturressursane rundt oss i ferd med å bli borte. Korleis lagar ein vin av bæra i skogen? Kva med å lage krabbefest av eigen fangst? Her finn du oppskrifter og framgangsmåtar, rikt illustrert med flotte fotografi. Då vert det ikkje så farleg å prøve sjølv!

Naturen langs kysten får på denne måten sin velfortente takk for maten og for opplevingane den gir oss. 

Heftet er tospråkleg, med tysk omsetjing. Seinare vil også engelsk og kinesisk utgåve ligge føre, og fleire språk er aktuelle. 

Personleg har underteikna også ønske om at det vert TV-serie av dette!

Del på facebook
Factfulness

I dag er det 2 milliarder barn mellom 0 og 15 år i verden. FN’s eksperter har regnet ut hvor mange barn det vil være i år 2100. Hva tror du, 2, 3 eller 4 milliarder? 

Riktig svar er 2 milliarder, like mange som nå. Men ikke vær lei deg om du ikke hadde fått med deg dette. Av nordmenn som ble stilt dette spørsmålet, var bare 11 % klar over at befolkningsveksten i verden holder på å komme under kontroll nå, og det blir ikke flere og flere barn.

Jeg vokste opp under den kalde krigen og vi lærte mye på skolen om forskjellene i verden. I øst var det diktatur og undertrykkelse og i sør var det krig og fattigdom. Mens her i nord og vest var det trygghet og velstand, veldig forenklet sagt. I dag bringer moderne massemedier alt det dramatiske som måtte skje i verden, rett inn i stua vår, mens det skjer. Vi får høre om sulten og sykdommene, terroren og krigen, naturkatastrofene og ulykkene, med stadig mer detaljrikdom og et rikt tilfang av personlige historier.

Og alt dette påvirker oss og gjør at vi tror at tingenes tilstand er mye verre enn den faktisk er. Vi har liksom ikke lagt merke til at det har skjedd en enorm utvikling i positiv retning på mange områder. Et av budskapene i denne boka er at det er viktig å bli klar over dette, holde motet oppe og fortsette det gode arbeidet, rett og slett. Store befolkningsgrupper i mange land er bragt ut av nød og elendighet i løpet av de siste tiårene, og vi må fortsette å tro på at det nytter å jobbe for en bedre verden.

Hans Rosling var en svensk lege og professor i internasjonal helse, og en av dem som opprettet den svenske avdelingen av Leger uten grenser. Han grunnla en stiftelse som heter Gapminder, der hovedformålet er formidling av sosiale, økonomisk og miljømessige utviklingstrekk i verden. Rosling og Gapminder har gjennomført spørreundersøkelser med store grupper mennesker i mange land, og dessuten har han spurt på forskjellige møter og konferanser, med deltakere som man skulle tro visste mer om verden enn folk flest, for eksempel i FN-organisasjoner, møter med medisinske forskere og i en gruppe nobelprisvinnere. I boka bruker Rosling et retorisk grep, han sammenlikner med en gruppe sjimpanser. Hva ville de ha svart hvis vi spurte dem? Svaret er jo at 50 % av sjimpansene ville svart riktig på et hvilket som helst spørsmål med to mulige svar, for eksempel «Er flere eller færre enn halvparten av verdens barn vaksinert?». Og det slående og overraskende (og ganske morsomme) poenget er at sjimpansene mye oftere har rett enn nobelprisvinnerne, eller FN-delegatene, næringslivslederne, forskerne, eller vanlige voksne fra ulike land med gjennomsnittlig god utdannelse. Sjimpansene slår oss, fordi vi mennesker er for pessimistiske, vi overdramatiserer, vi tror at en negativ utvikling vil fortsette i samme takt som før («det blir flere og flere flyktninger!»), vi forenkler og generaliserer. I det hele tatt, vi er ofre for en hel rekke vanlige psykologiske instinkter, som farger verdensbildet vårt.

Denne boka er en skikkelig realitetsorientering, i positiv forstand! Rosling krydrer teksten med tankevekkende anekdoter og eksempler, dette levendegjør framstillingen av det som kan framstå som ganske tørt og tungt stoff. Innfallsvinkelen med at disse gruppene med personer som man skulle tro visste mye om verden, viser seg å ta så mye feil som de gjør, er et smart grep. Det gir en sånn stille fryd for den vanlige leser –  Hah, de folka vet ikke bedre enn resten av oss! - og det gir boka et befriende «grasrot-perspektiv». Den unngår å framstå som belærende, selv om man ved endt lesning føler seg ganske mye smartere enn før!

 

   

Del på facebook
Agnes Ravatn:

Verda er ein skandale

Verda er ein skandale

Undertittelen på denne boka er «Ei lita bok om livet på landet», og det er akkurat det den er. Men samtidig så mye mer.
Agnes Ravatn tar med seg den lille familien sin og flytter til mannens hjemsted Valevåg. Planen er å bli der et halvt år, mens de har foreldrepermisjon, for å roe ned og leve enkelt. Overgangen fra en urban tilværelse i Oslo til et lite småbruk uten internett, og omkransa av skog, fjell og sauer, blir stor. Livet på landet går langsomt, og fokus blir på helt andre ting enn de er vant til. I stedet for å være en del av den kulturelle eliten blir Ravatn nå mest opptatt av å få til de perfekte knekkebrødene … Der får hun for øvrig god hjelp av selveste Einar Økland, som også har en viktig rolle i boka. Han er en som Ravatn søker råd og visdom hos, og også en god venn.
Flere av tekstene har tidligere stått på trykk i Dag og Tid, og Ravatn er kjent for sine selvbiografiske essays med skakke betraktninger over stort og smått.
Jeg likte blandingen mellom skildringene av det enkle hverdagslivet og de mer filosofiske samtalene mellom Ravatn og Økland veldig godt. Boka har et godt språk og er veldig lettlest. Samtidig blir vi litt klokere og ser litt klarere ting som både gjelder oss selv og livet på landet…..

Del på facebook
Käte From, Rikke Mølbak::

Alltid online

Alltid online

Utviklingen i løpet av de siste ti årene har vært enorm når det gjelder barns bruk av Internett. Fordelene med dette er mange, men det er også utfordringene man står overfor, utfordringer som for dagens foreldregenerasjon er relativt ukjente. Boken Alltid online tar både barn og foreldres vanskeligheter med den digitale verden på alvor. 

Vi møter fjerdeklassingen Herman, storebror Thor på femten og Melina på tolv. Herman har så vidt begynt å bruke sosiale medier og bruker mye tid på dataspill. For Melina er det sosiale medier som opptar mye av hverdagen. Alle opplever mye glede med databruken sin, men støter også på problemer. 

Disse problemstillingene tas opp i boka:Hvor mye tid skal brukes på data? Når bør man sette i gang tiltak for å beskytte barnet?Hva om man får slemme meldinger på sosiale medier?Hvilke bilder og videoer er det greit å legge ut?Blir barnet skremt av innhold han eller hun eksponeres for på nettet?I tillegg omtales mangel på nattesøvn og kroppspress. Hvordan kan voksne hjelpe barna med å takle dette? For hvert tema får man tips til hvordan man kan samtale med barnet om problematikk som er knyttet til nettbruk. Ingen fasitsvar gis, men man får et bedre grunnlag for en konstruktiv prat, fremfor alt om bevisstgjøring.

Del på facebook
Thomas Reinertsen Berg:

Verdensteater

Verensteater

Kva er eit kart, og korleis blei verda teikna og oppfatta gjennom historia? Karta som fortidas menneske laga er konkrete uttrykk for kva dei den gang visste om verda og korleis ho så ut. Før kart blei allemannseige og i dag integrert i mobiltelefonen, var dei ofte vakre, forseggjorte og handfarga, og i ei periode hang dei stort sett berre på veggar i velståande heimar. Denne boka er den første norske boka om karta si historie, frå mystiske symbol i steinalderen til flyfoto og satelittbilder og Google Earth. Boka er svært detaljrik og ein fryd for auget. Kvaliteten på boka er av ypparste klasse, både når det gjeld utsjånad og innhald. Undervegs treff vi geografar og oppdagingsreisande saman med heller ukjende heltar i karthistoria. Den offisielle kartlegginga av Norge starta i 1779 da to offiserar sette opp måleapparata sine utanfor festninga i Kongsvinger, og historia om Norge og nordområda går som ein ein raud tråd gjennom heile boka. Her får vi verkeleg lære den ukjende historia om korleis Norge langsamt kom på kartet.

Dette er ei usedvanleg vakker bok, full av vakre kart, og som på ein flott måte oppsummera meir enn tre tusen års arbeid for å kartlegge verda.

Boka blei i år kåra til vinnar av Brageprisen – sakprosa. Juryen grunna kåringa mellom anna slik: »Med boken Verdensteater har journalisten og skribenten Thomas Reinertsen Berg skapt en tour de force i kartenes historie i verden. Boken er usedvanlig flott illustrert, med kart som viser ulike måter å se verden på, fra greske spekulasjoner til middelaldersk tro, fra renessansens forsøksvise vitenskapelige kartlegging til vår digitale samtid med lynkjapp informasjonshenting. En utsøkt og særegen sakprosabok».

Del på facebook
Tore Haug og Astrid Karlsen Scott:

Den tolvte mann

Den tolvte mann

Troms, 1943. Tolv menn legg ut frå Shetland med kurs for Troms fylke. Oppdraget er å sabotere tyskarane si spaning av skipsleia mot nord, der det vert frakta våpen til Sovjet. Sovjet er under angrep, og Vesten er avhengig av at ikkje det mektige landet vert nedkjempa. Men kutteren med dei tolv ombord når aldri fram til destinasjonen. Tystarar gir okkupasjonsmakta høve til å senke båten. Dei av mannskapet som overlever vert fengsla, alle med unnatak av ein mann. Jan Baalsrud klarer å rømme, og med marginalt forsprang klarer han å unnsleppe. 

Du har kanskje sett filmen Den tolvte mann, som hadde kinopremiere første juledag? Då er du i så fall godt informert om skjebnen til desse handplukka mennene, og spesielt om den heltemodige flukta til Baalsrud. Kanskje har du også lese boka Ni liv som David Howart skreiv i 1955, og som vart filmatisert to år seinare. Då har du nok eit litt mangelfullt bilete av dei som Baalsrud sjølv utpeikte som dei ekte heltane, nemleg dei som hjalp han under flukta, vel vitande om at om dei vart oppdaga, venta den visse død. Utan deira innsats, hadde han ikkje hatt ein sjanse. Samtidig visste dei at om Baalsrud klarte seg, ville det gi håp i ein håplaus situasjon. Men om du les Tore Haug si beskriving av denne hendinga, får du ikkje berre eit mykje meir heilskapleg bilete av operasjonen og bakgrunnen for denne, men også ei usminka og meir inngåande skildring av menneska som var involverte. Grusomheitene dei fengsla mennene måtte gjennomgå før dei vart henretta er også tatt med. Som Haug sjølv seier i forordet: "Vår hensikt har vært å hedre deres minne ved å gi et lite innblikk i hva de måtte gjennomleve før livet ble tatt fra dem." Dramatisk overdriving og oppdikting har ikkje forfattaren hatt behov for å tenke på. Historia er dramatisk nok i seg sjølv. Det skal godt gjerast å ikkje la seg imponere og fascinere av Baalsrud og hans hjelparar. Imponerande er også research-arbeidet som har vore gjort for å få fram dei faktiske hendingane. Det er ikkje få intervju og rekonstruksjonar som har vore gjort for å kunne gi eit så korrekt bilete som mulig, og ikkje minst for å yte rettferd til dei mange som risikerte livet for å hjelpe ein landsmann. 

Del på facebook
Henry D. Thoreau:

Til naturen

Til naturen

Til Naturen består av to fortellinger/essays, "Kunsten å gå" og "En vintervandring". Begge handler om å gå, der både fysisk og psykisk helse styrkes og man blir mer intellektuelt mottakelig. I tillegg drar han inn samfunn, politikk, filosofi og andre betraktninger, han fletter det inn i vandringens skiftende omgivelser og inspirasjon. I "Kunsten å gå" er det mest det intellektuelle som stimuleres mens i "En vintervandring" er det hovedsakelig den rene betraktning av vinternaturen og samspillet med naturen som gis mest vekt. 

"Til Naturen" er skrevet i en annen tidsepoke enn vår egen. Thoreau levde og skrev som en velutdannet og opplyst mann på New Englands 1800-tall. Likevel ser vi at det fenger vår samtids fokus på naturen og dens verdi for oss på flere måter - både som et sted for rekreasjon og som livsgrunnlag. På Thoreaus tid var dette ikke ennå vanlig, han traff sjelden på folk som satte pris på naturens og turens kvaliteter eller tenkte over at naturen er grunnlaget for alt vi er og har. I Thoreaus betraktninger ser man at det er ikke likegyldig hvor turen går - hverken i naturen eller i samfunnet. Du må åpne dine sanser og være tilstede, for uten det er turen uten verdi. Det gjelder turen, livet, politikk, samfunn. Alt er sammenvevd. 

Etterord av Thure Erik Lund medhans betraktninger - naturen som en privat opplevelse og avhengig av beskueren. Han ser på de store endringene i vår vitenskaplige kunnskapsbase og at man må se på hvordan Thoreau leste naturen ut i fra sin kunnskapsbase og hvordan vi leser den samme naturen ut fra våre "Samtidsbriller".

Teksten er springende og skiftende i takt med turen og naturen. Boka bør leses langsomt! Med skildringer av naturen iblandet hans refleksjoner, er reisen gjennom boka vakrest hvis man gir seg tid til å forestille seg beskrivelsene og tankesprangene som gir fortellingene dybde - og les gjerne fotnotene. 

Del på facebook
James Rebanks:

Sauebondens liv

Sauebondens liv

Eg veit ikkje så mykje om sauer og sauedrift, men eg er glad i England og den engelske landsbygda. Difor var det naturleg for meg å lese den kritikarroste boka «Sauebondens liv. Fortellinger fra den engelske landsbygda».

Sauebonden James Rebanks skildrar livet på familiegarden som ligg i det velkjende Lake District i nordvest-England. Vi følgjer arbeidets gang og menneska rundt forfattaren, frå sommar, via haust og vinter til den travle våren med lamming og alt arbeidet det medfører  - men også gleda over nytt liv.

Arbeidet, garden, sauene og bygda vert sett inn i ein samanheng. Vi får kjennskap til familiehistoria, både før og no, korleis garden vert driven og samhaldet mellom sauebøndene i distriktet. Og så er det sauene då, dei ulike rasane, levemåten, sterke og svake sider og kva som må til for å ale fram gode og levedyktige dyr som det er verdt å satse på.

Skildringa av livet hans som sauebonde er ei forteljing om ei djup rotfesta tilknyting til eit særmerkt landskap og ein livsstil som i alle fall i England får lite merksemd. Her hos oss er vi nok meir opptekne av småskalalandbruk og verdien av å oppretthalde busetnad over heile landet.

På eit vis er denne skildringa frå ein engelsk «fjellgard» England sitt svar på «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Og akkurat som hos Bruaset vert vi også her fascinert av å lese om eit menneske som i ei tid prega av egoisme og statusjakt, går ein heilt anna veg enn den gjengse.

 

 

 

 

Del på facebook
Guro Hoftun Gjestad:

Storbarnsliv

Storbarnsliv

Guro Hoftun Gjestad skreiv kronikken «Kjære storbarnsforeldre» i VG, om korleis det er å vere foreldre til tenåringar. Her skriv ho mellom anna: «Jeg skriver denne teksten klokken fem om natten. Endelig sovnet barnet trygt i sengen sin etter nok en våkenatt. Men mor er våken. Mor har vært våken i 18 år. Det finnes en mammablogg ingen skriver. En foreldrerolle som sjelden drøftes. Den viktige, vanskelige, offentlige samtalen om storbarnsforeldrene og tiden der navlestrengen strekkes som en morken løpestreng, er stille.»
Det viste seg snart at dette er eit tema som verkeleg engasjerer. Kronikken spreidde seg raskt i sosiale media, og blei delt over 100.000 gonger. Det er skrive side opp og side ned om livet til småbarn, men kva med ungdommane? Kvifor er det så vanskeleg å snakke om korleis det er å vere foreldre og vaksenperson når barna skal finne sin eigen veg?
I boka si, «Storbarnsliv», prøver Guro Hoftun Gjestad å gje svar på noko av dette. Boka har fått mykje merksemd for å ta opp ein viktig og lite omtala del av foreldre sin kvardag, nemleg livet med dei store barna. Her får vi høyre historier om ulike ungdommar. Her er historia om gameren som stengjer seg inne på rommet i si eiga verd, om jenta som slankar seg sjuk og om mange fleire. Forfattaren har også henta inn bidrag frå ulike fagfelt, mellom anna sosialpsykologi. Dette gjer drøftingane rundt temaet gode.
Hoftun Gjestad skriv godt og levande, og boka er vanskeleg å leggje frå seg. Boka passar for alle som er i kontakt med ungdommar, anten som foreldre eller gjennom jobb. Hoftun Gjestad har eit godt språk, og skildringane av ungdommane er så gode og såre at det gjer veldig inntrykk. Ei bok som satt i meg lenge etterpå!

Del på facebook
Atle Grønn:

Sjakken eller livet

Sjakken eller livet

I kjølvannet av dei tre meget spanande verdsmeisterskapa i sjakk i vinter, vil eg i dag anbefala den nyleg utkomne boka "Sjakken eller livet" av Atle Grønn. Om du var ein av dei monge som følgde tv-sendingane på NRK under meisterskapa har du antageleg stifta kjennskap med Grønn, som var med som ekspertkommentator ved fleire anledningar (det er mannen med sparsommeleg hårvekst på hovudet og ein hjarteleg latter).

I boka si freistar Grønn å ta lesarane med på ei reise i sjakkens verd. Ein får innsyn i ei historie og kultur som til tider kan verke særs framand på dei som aldri har satt sine bein i eit sjakkbrett, men som sjåartala frå VM viser er av ei viss allmenn interesse. Med kløkt og humor blir ein guida gjennom spelets finesser og spelaranes merksnodeghetar. Avslutningsvis får vi og ei gjennomgang av de hittil seksten klassiske verdsmeistarane, som sjølvsagt avsluttas med Noregs egne sjakkvidunder, Magnus Carlsen.

Dette er ikkje ei lærebok i sjakk, og det trengs såleis inga teknisk viten om spelet for å ha glede av boka. Det er heller inga lineær historie, så om det skulle visa seg at du finn eit kapittel i overkant teknisk, er det berre å hoppe vidare til neste kapittel på reisa. Kort fortalt er dette ei bok for den som er nysgjerrig på fenomenet sjakk, utan omsyn til førehandskunnskap. God tur!

Del på facebook

Sommeråpningstider 2019:

Mandag  10 - 18
Tirsdag - fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av