Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Gaute Heivoll:

Før jeg brenner ned

Før jeg brenner ned

Denne romanen glemmer man ikke når man først har lest den. Den spesielle formen, delvis selvbiografi, dels dokumentar og dels fiksjon, er med på å gjøre fortellingen troverdig. Samtidig føler man at den kunne funnet sted hvor som helst. 

 

For boka er basert på faktiske hendelser. På slutten av 70-tallet, samme år som forfatteren blir født, oppstår det en rekke branner i hjembygda hans. Det blir etterhvert klart at det må befinne seg en pyroman midt iblant innbyggerne på stedet der alle kjenner alle. Historien fulgte Heivoll gjennom oppveksten, og han klarte ikke fri seg fra spørsmålet: Hva driver en tilsynelatende høflig, snill og dyktig sambygding til å begå slike handlinger? Han prøver å sette sammen bruddstykker fra livet til pyromanen for å få svar. Samtidig leter han etter svar på hvem han selv er. Kunne det samme hendt med Heivoll selv?For mange har denne romanen, som kom ut i 2010, blitt inngangsport til Heivolls forfatterskap. Boka er også filmatisert under navnet Pyromanen, og Heivoll har blitt belønnet for blant annet Brageprisen for den. Men romanen har også ført til drapstrusler mot forfatteren.

Del på facebook
Lene din ensomhet langsomt mot min

Moldekvinna Klara Hvebergs debutroman er tilegnet «toneartene og kjærlighetene i mitt liv. Og til mamma og pappa som gav meg vinger.»

For hovedpersonen Rakel er livet farget i ulike tonearter. Tennes det håp i en mørk hverdag, er dette en durakkord som bryter med en mollstemt komposisjon. Hun ser også matematiske bilder i tilværelsen sin. Like strukturer og mønstre som går igjen i ulike størrelser er likheter mellom for eksempel Rakel og Sofja. Sofja var den første kvinnelige matematikkprofessor. Og som de to fjellene i moldepanoramaet som er speilingen av hverandre.Men Rakel kan ikke bli professor. Hun blir uforklarlig syk og må oppgi sin karriere. Fra sengen fabulerer hun om musikken og matematikken. Om mening og skjønnhet. Foreldrene gav henne musikken og matematikken. De blir også hennes pillarer når hun er tom for krefter. Lene din ensomhet langsomt mot min er en nydelig reise og en sterk debut fra Hveberg, som selv har diagnosen ME.Romanen fikk terningkast 6 i Romsdals budstikke og Adresseavisen.

Del på facebook
Nils Ingar Aadne (Nilsi):

Prosjekt toppidrett

Prosjekt toppidrett

Tanken på å legge alt anna til side og leve og trene som toppidrettsutøvar eit heilt år, den kan for dei aller fleste av oss verke som noko så fjernt at vi ikkje eingong har streifa innom den. Men det var nettopp denne galne ideen komikar og programleiar Nils Ingar Aadne gav seg i kast med i 2016. 

Og det stoppa ikkje der. Treninga vart etterkvart ein livsstil, noko han ikkje kan klare seg utan. Framleis legg han ut på femmilsløp og beinharde konkurransar. Han har rett og slett blitt ein toppidrettsutøvar. Heldigvis vart Prosjekt toppidrett dokumentert undervegs, og kan lesast i bokform. Her er opp- og nedturar skildra med ein solid dose humor og sjølvironi. Dette er svært underhaldande og motiverande lesning! Så - lese om det, kan vi i alle fall!

Del på facebook
Audbjørg Gjerde Lippert:

Kommer før lunsj

Kommer før lunsj

Inga og Erlend lever i et harmonisk og kjærlighetsfylt ekteskap. Både en hektisk  hverdag og romantiske ferieturer fylles med det som gir livet mening for dem begge.

Så brått alt kan snu! Fra den ene dagen til den andre endres Ingas liv seg fullstendig. De rare fornemmelsene Erlend har kjent på viser seg å være langt alvorligere enn fryktet, og det ufattelige skjer. Inga må leve videre uten sin kjære ektemann. Sorgen er brutal. Lippert evner å skildre det mørkeste av det mørke, den totale følelsen av ensomhet, håpløshet og avmakt. «Enke» - et nytt ord å hake av som sivilstatus, en ny virkelighet å forholde seg til - helt uvirkelig for Inga, en kvinne i 40-årene.Men hva med menneskene rundt? Hvordan forholder man seg som venn og kollega til en som sørger? Hva sier man? Kan man egentlig sette seg inn i hvordan en sørgende har det? Inga har behov for å eie sin egen sorg. Og det tar tid å slippe noen inn, dele tanker, ta imot råd og ta innover seg at livet må gå videre. Sorgen og savnet er så godt skildret, og Ingas vei tilbake til smil og latter er beskrevet på en spesielt fin og varsom måte. To skritt frem, ett tilbake. Sakte, men sikkert kommer fargene tilbake. Én etter én. Jeg sitter igjen med en takknemlighet over å ha fått tatt del i Ingas verden. Sorg har mange ansikter, og Inga valgte å se den i hvitøyet. Hun våget også, når tiden var inne, å ikke forbli i mørket. Lippert har, med stor respekt for og innsikt i hva sorg kan være, gitt oss en viktig påminnelse om våre svakheter, men fremfor alt styrker, som mennesker. 

Del på facebook
Kristin Helgeland:

Ni dagar i veka

Ni dagar i veka

Det er som regel berre plass til sju dagar i ei veke. Men denne veka er kanskje den mest avgjerande samlinga kvardagar i Miriam sitt liv på lang, lang tid. 

Og det handlar om lengt etter noko meir, noko anna. Etter respekt, kjærleik og pasjon og om Familielykke. Det er ikkje vanskeleg å forstå at Miriam lengtar, slik ektemannen oppfører seg. Tek henne for gitt. Synk ned i godstolen og forventar oppvartning. Gjer narr av henne. Tenåringsbarna er også bortskjemte, krever utan å gi. Hos den nye IT-sjefen får Miriam ein smak av det ho saknar. Ho bygger draumar. Men korleis er det med det grøne graset ho skimtar på andre sida av gjerdet - er det ein illusjon? Ho tenkjer på mor si. Korleis hadde dei det saman, eigentleg, foreldra hennar? Ho hugsar tanta som spurde korleis det gjekk an «å finne seg i slik». Miriam ana ikkje då kva ho sikta til. Men i spegelen ser ho stadig fleire trekk av mor si. Er arvesynda i ferd med å innhente henne? 

Del på facebook
Svanhild Amdal Telnes:

Om nettene brukar mor dråpeteljar

Om nettene brukar mor dråpeteljar

Det er like fantastisk kvar gong ein kjem over ei perle av ei bok. Og det er slett ikkje alltid den boka som coveret sel så flott med fine, fargerike bilde som viser seg å vere den perla.

Men så spørs det kva ein er ute etter, då. Og når det gjeld litterære skattar, ser vi med ulike briller. Likevel, av og til er det ganske uomtvistelig kva som er godt handtverk, kva som verkeleg er godt arbeid. Og debutanten Telnes viser seg absolutt å høyre til blant dei som beherskar diktekunsten. Det er ein tung materie ho arbeider seg gjennom, tunge minner frå ein øydelagt barndom. Ei dominerande og valdeleg mor, ein far som prøver å hjelpe dottera, men som ikkje er sterk nok til å stå opp mot mor. Og som om ikkje det er nok, ein storebror som forgrip seg på henne. Ho møter etterkvart kjærleiken, men det er for mange minner, for mange uløyste flokar i henne til at det kan vare. Minner som ho ikkje klarer å knuse, men som vevar seg inn i notida, som om mora har plassert dei der med dråpeteljar.Språket og oppbygginga av diktsamlinga understreker dette på ein imponerande måte. Dei språklege verkemidla som er brukte teiknar så tydelege bilde av kjenslene hennar at vi nærmast kan føle dei sjølv. Dette er å anbefale, også til den som ikkje er så godt bevandra i poesien si verd! 

Del på facebook
Käte From, Rikke Mølbak::

Alltid online

Alltid online

Utviklingen i løpet av de siste ti årene har vært enorm når det gjelder barns bruk av Internett. Fordelene med dette er mange, men det er også utfordringene man står overfor, utfordringer som for dagens foreldregenerasjon er relativt ukjente. Boken Alltid online tar både barn og foreldres vanskeligheter med den digitale verden på alvor. 

Vi møter fjerdeklassingen Herman, storebror Thor på femten og Melina på tolv. Herman har så vidt begynt å bruke sosiale medier og bruker mye tid på dataspill. For Melina er det sosiale medier som opptar mye av hverdagen. Alle opplever mye glede med databruken sin, men støter også på problemer. 

Disse problemstillingene tas opp i boka:Hvor mye tid skal brukes på data? Når bør man sette i gang tiltak for å beskytte barnet?Hva om man får slemme meldinger på sosiale medier?Hvilke bilder og videoer er det greit å legge ut?Blir barnet skremt av innhold han eller hun eksponeres for på nettet?I tillegg omtales mangel på nattesøvn og kroppspress. Hvordan kan voksne hjelpe barna med å takle dette? For hvert tema får man tips til hvordan man kan samtale med barnet om problematikk som er knyttet til nettbruk. Ingen fasitsvar gis, men man får et bedre grunnlag for en konstruktiv prat, fremfor alt om bevisstgjøring.

Del på facebook
Tore Haug og Astrid Karlsen Scott:

Den tolvte mann

Den tolvte mann

Troms, 1943. Tolv menn legg ut frå Shetland med kurs for Troms fylke. Oppdraget er å sabotere tyskarane si spaning av skipsleia mot nord, der det vert frakta våpen til Sovjet. Sovjet er under angrep, og Vesten er avhengig av at ikkje det mektige landet vert nedkjempa. Men kutteren med dei tolv ombord når aldri fram til destinasjonen. Tystarar gir okkupasjonsmakta høve til å senke båten. Dei av mannskapet som overlever vert fengsla, alle med unnatak av ein mann. Jan Baalsrud klarer å rømme, og med marginalt forsprang klarer han å unnsleppe. 

Du har kanskje sett filmen Den tolvte mann, som hadde kinopremiere første juledag? Då er du i så fall godt informert om skjebnen til desse handplukka mennene, og spesielt om den heltemodige flukta til Baalsrud. Kanskje har du også lese boka Ni liv som David Howart skreiv i 1955, og som vart filmatisert to år seinare. Då har du nok eit litt mangelfullt bilete av dei som Baalsrud sjølv utpeikte som dei ekte heltane, nemleg dei som hjalp han under flukta, vel vitande om at om dei vart oppdaga, venta den visse død. Utan deira innsats, hadde han ikkje hatt ein sjanse. Samtidig visste dei at om Baalsrud klarte seg, ville det gi håp i ein håplaus situasjon. Men om du les Tore Haug si beskriving av denne hendinga, får du ikkje berre eit mykje meir heilskapleg bilete av operasjonen og bakgrunnen for denne, men også ei usminka og meir inngåande skildring av menneska som var involverte. Grusomheitene dei fengsla mennene måtte gjennomgå før dei vart henretta er også tatt med. Som Haug sjølv seier i forordet: "Vår hensikt har vært å hedre deres minne ved å gi et lite innblikk i hva de måtte gjennomleve før livet ble tatt fra dem." Dramatisk overdriving og oppdikting har ikkje forfattaren hatt behov for å tenke på. Historia er dramatisk nok i seg sjølv. Det skal godt gjerast å ikkje la seg imponere og fascinere av Baalsrud og hans hjelparar. Imponerande er også research-arbeidet som har vore gjort for å få fram dei faktiske hendingane. Det er ikkje få intervju og rekonstruksjonar som har vore gjort for å kunne gi eit så korrekt bilete som mulig, og ikkje minst for å yte rettferd til dei mange som risikerte livet for å hjelpe ein landsmann. 

Del på facebook
Olaug Nilssen:

Tung tids tale

Tung tids tale

Det er Olaug Nilssens eigen sønn det handlar om her. Han var i utgangspunktet akkurat som alle aldre. Språkutviklinga var normal, han var endå til tidleg ute med å lære seg songar og stadig nye ord.

Men så stoppar utviklinga opp på alle plan. Den går til og med tilbake. Orda forsvinn, og den vesle guten endrar karakter. Guten deira har fått stempelet "annaleis" og diagnosen er autisme. Rådville og fortvilte foreldre startar ein desperat kamp mot ulike instansar der dei hadde håpt at dei ville få støtte. Men i staden for å oppleve å bli tatt på alvor, vert det stilt spørsmål ved om deira sak er alvorleg nok til  å oppfylle diverse krav. Hovudfokus blir kvar guten si diagnose kan plasserast i systemet for å utløyse midlar. Det at Nilssen velger romanforma for å fortelje ei sann historie er nok i hovudsak for å skåne sønnen, som ikkje har muligheit til å fortelje sin versjon. Romansjangeren opnar også opp for å skildre kjensler på ein annan måte enn ei faktabok eller ein biografi. Og kjenslene spelar ei viktig rolle i denne beretninga, forståeleg nok. Dei ligg utanpå sidene i tjukke lag når vi les, og understrekar kor åleine familien kjenner seg, i tillegg til mellom anna fortvilinga over å bli fysisk mishandla av sitt eige barn. For slag, spark og bitt frå sitt eige barn blir ein del av det mora må tole som del av sin nye kvardag. Korleis kan ein takle slikt? Når kan ein slutte å kjempe? Gir ein opp, eller aksepterer ein situasjonen? Kvar går grensa der? Tittelen er som kjent henta frå Haldis Moren Vesaas' dikt, kor det står. "Det heiter ikkje: eg - no lenger. Heretter heiter det vi." Ein kan lese boka som ei hjelp for foreldre i liknande situasjonar, og som ein skarp kommentar til hjelpeapparatet. Boka vart nominert til Brageprisen 2017.

Del på facebook
Erik Grønner:

Skipsbyggerne

Skipsbyggerne

Vi blir med til den fiktive småbyen Langevik i Oslofjorden på starten av 80-talet. Skipsverftet er hjørnesteinsbedrifta i lokalsamfunnet, men utflagging og nedlegging truar drifta.

Den nyutdanna økonomen Nick vender tilbake til heimplassen etter å ha fått ei sentral rolle i eit prosjekt som vil bety mykje for framtida til verftet. Usikkerheit og motstridande interesser hos leiing og arbeidarar har skapt splid i bedrifta, og det er eit hardt miljø Nick skal bli ein del av. Ei anna viktig årsak til at han flytta tilbake til heimbyen er Miriam Bergersen. Men for å få henne må han utkonkurrere sonen til direktøren. Kva har Nick å stille opp med der? Eit tilfeldig val han gjorde i studietida skal komme meir til bytte enn han hadde sett for seg: Han kryssa nemleg av på EDB valfag. Og det viser seg både å vere eit fortrinn i konkurransen om Miriam og jobbmessig.Erik Grønner er født inn i verftsindustrien og har sjølv arbeidd på Moss verft. Det er slett ikkje umulig at den som sjølv er tilsett i ei tilsvarande bedrift vil kjenne seg att i mykje av sjargongen i boka. Den som ikkje kjenner industrien så godt vil få eit godt innblikk i byggeprosessen frå ordre til ferdig båt, og problemstillinga med effektivisering er sjølvsagt aktuell på fleire industrifelt.

Del på facebook

Åpningstider

Mandag - torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av