Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges

Krister Larsen er  elektriker, og det er han stolt av. Han er et ordentlig mannfolk og en jordnær og fornuftig representant for arbeiderklassen, mener han selv. Men nå har han dessverre vært sykemeldt et år med prolaps og ved hjelp av NAV må han finne seg en ny yrkesvei. Og akkurat nå er det aller mest behov for lærere på norskopplæringa for innvandrere. Det går ikke akkurat knirkefritt når tøffe Krister skal integrere seg i et akademisk miljø. På hjemmebane blir det krangling med kona Marianne om en pergola hun vil at han skal bygge i hagen deres. Dessuten må de i møter på skolen om sønnen Andreas, som sliter både sosialt og faglig, og som skolen vil at de skal utrede for ADHD.

Dette er altså Kristers fortelling om seg selv og sitt liv, det tårner seg opp for ham, og han vil både forklare og forsvare seg. Vi får høre om både nære ting og mer samfunnsmessige forhold som Krister har meninger om. Han kommer med treffende observasjoner av menneskene rundt seg, og har en veldig tydelig og særegen stemme som forteller. Men forfatteren lar også Krister avsløre seg selv. Selv om han kan være selvironisk og vil framstå som en som "sier det som det er", er han likevel en upålitelig forteller. Han smører tjukt på noen steder og trekker fra ganske mye når det passer. Men vi gjennomskuer den tøffe fasaden og ser hvor sårbar og utilpass han ofte føler seg, og de mørke sidene han prøver å skjule kommer til syne.

Boka har en litt dyster forside og en pussig tittel, men ikke la det skremme deg! Den er utrolig godt skrevet, her er det driv,energi og mye humor, men også mye klokskap. Særlig om mannsrollen, men vi får også et delvis ømt og delvis kritisk blikk på kvinner og deres gjøren og laden. Krister byr også på en rekke ganske velrettede spark mot akademikere og deres fjas og floskler (i følge Krister). For eksempel når han harselerer over disse lærerne som drar på seminar for å snakke om visjoner og verdier i virksomheten deres, og der de må ha et eget møte på skolen etterpå for å diskutere om det er begrepet "raushet" eller "toleranse" som passer best som kjerneverdi...

Kyrre Andreassen fikk mange gode anmeldelser for boka, som også ble nominert til både Brageprisen og P2-lytternes romanpris i 2016.

Del på facebook
Den som forvolder en annens død

Ein tidlegare rockemusikar som har vært fengsla for vald har slått igjennom som forfattar etter å ha sona straffa si. Etter kort tids suksess i det nye yrket blir han igjen arrestert, denne gongen mistenkt for drap på sin litterære mentor, advokat Mikael Brenne får oppdraget med å forsvare han. Men det er ikkje alltid så lett å føre ein sak for retten når ein ikkje kjenner alle fakta, og Brenne oppdagar snart at det kan være farleg å grave i saken. Ein ting er at klienten kan bli dømd, ein annan at han sjølv plutseleg finn seg i livsfare.

Etter å ha tatt ein pause frå Mikael Brenne i sitt forfattarskap er Chris Tvedt tilbake med ein advokatkrim, og det på en særskilt overbevisande måte. Det er antagelig ingen andre i Noreg som kan skrive rettssalsdrama like truverdig. Her er det høge tempoet og dei kompliserte intrigane vi kjenner frå tidlegare bøker og forsvarsadvokatens dilemma blir openbert, for korleis kan ein hederleg advokat med samvettet i behald forsvara ein mann han ikkje trur burde være fri? Denne boka blei nominert til Rivertonprisen for årets beste krim i 2016. 

Del på facebook
Erik Grønner:

Skipsbyggerne

Skipsbyggerne

Vi blir med til den fiktive småbyen Langevik i Oslofjorden på starten av 80-talet. Skipsverftet er hjørnesteinsbedrifta i lokalsamfunnet, men utflagging og nedlegging truar drifta.

Den nyutdanna økonomen Nick vender tilbake til heimplassen etter å ha fått ei sentral rolle i eit prosjekt som vil bety mykje for framtida til verftet. Usikkerheit og motstridande interesser hos leiing og arbeidarar har skapt splid i bedrifta, og det er eit hardt miljø Nick skal bli ein del av. Ei anna viktig årsak til at han flytta tilbake til heimbyen er Miriam Bergersen. Men for å få henne må han utkonkurrere sonen til direktøren. Kva har Nick å stille opp med der? Eit tilfeldig val han gjorde i studietida skal komme meir til bytte enn han hadde sett for seg: Han kryssa nemleg av på EDB valfag. Og det viser seg både å vere eit fortrinn i konkurransen om Miriam og jobbmessig.Erik Grønner er født inn i verftsindustrien og har sjølv arbeidd på Moss verft. Det er slett ikkje umulig at den som sjølv er tilsett i ei tilsvarande bedrift vil kjenne seg att i mykje av sjargongen i boka. Den som ikkje kjenner industrien så godt vil få eit godt innblikk i byggeprosessen frå ordre til ferdig båt, og problemstillinga med effektivisering er sjølvsagt aktuell på fleire industrifelt.

Del på facebook
Jonathan Safran Foer:

Ekstremt høyt og utrolig nært

Oversatte romaner

Kvar var du 11. september 2001? Dei fleste av oss vart sitjande i sjokk og vantru framfor fjernsynet mesteparten av denne dagen, mens vi gong på gong såg fly krasje inn i tvillingtårna til World Trade Center. Det er denne redselsfulle hendinga Jonathan Safran Foer har brukt som bakteppe for romanen Ekstremt høyt og utrolig nært som kom på norsk i 2005. Og han plasserte 9-åringen Oskar Schell midt i tragedien. 

På grunn av det som har skjedd på nedre Manhattan blir elevane denne dagen sendt heim igjen idet dei kjem til skulen. Oskar er ikkje engsteleg, for han veit at begge foreldra arbeider i Midtown, og Bestemor jobbar ikkje i det hele tatt – så alle han er glad i er trygge. Men heime blenkjer telefonsvararen. Fem meldingar frå faren. Og før Oskar rekk å finne ut kva han skal gjere, tenkje eller føle, ringer telefonen på nytt. Det er faren… 

For tilfeldigheiter har ført til at far til Oskar, likevel opphaldt seg i World Trade Center nettopp denne morgonen. Han var i eit møte i topprestauranten ”Windows on the World” i det nordlege tårnet, og blei derfor eitt av dei 2973 ofra etter terrorhandlingane. 

Etter at faren dør har Oskar eit stort behov for å finne noko som kan fortelje han meir om faren, noko som kan gje han kjensla av å ha han nær seg litt lenger. Han rotar rundt i farens ting, og i ein blå vase i faren sitt skap finn han ein liten nøkkel saman med ein lapp der det står “Black”. Saman med den pensjonerte naboen som har vore krigskorrespondent legg han ut på ein innhaldsrik og sorgmunter odyssé i New Yorks gater på jakt etter ein lås som nøkkelen kan passe i. 

Boka er av det slaget som ikkje «les seg sjølv» heile vegen. Lesaren møter motstand i teksten her og der fordi Foer rett som det er bryt med romansjangeren. Boka er og krydra med illustrasjonar i form av fotografi og teikningar, blanke sider, brev med overstrykingar og uthevingar, bilete frå TV-skjermen, noko som eg i starten opplevde som rart og litt forstyrrande, men etter kvart kjende eg det som ei spanande utviding av teksten. 

Romanen vekslar mellom ulike typar tekstar der Oskar sjølv, farmora og den fråverande farfaren utgjer tre svært ulike forteljarstemmer i dei ulike kapitla. Midt oppe i notidstragedien får vi og tilbakeblikk på besteforeldra si store katastrofe: dei var opphaveleg tyske og opplevde bombinga av Dresden under 2. verdskrigen. 

Ekstremt høyt og utolig nært er ei rar, sår, varm, morosam, trist bok. Du vil sakne Oskar når du er ferdig med boka. 

Del på facebook
Henry D. Thoreau:

Til naturen

Til naturen

Til Naturen består av to fortellinger/essays, "Kunsten å gå" og "En vintervandring". Begge handler om å gå, der både fysisk og psykisk helse styrkes og man blir mer intellektuelt mottakelig. I tillegg drar han inn samfunn, politikk, filosofi og andre betraktninger, han fletter det inn i vandringens skiftende omgivelser og inspirasjon. I "Kunsten å gå" er det mest det intellektuelle som stimuleres mens i "En vintervandring" er det hovedsakelig den rene betraktning av vinternaturen og samspillet med naturen som gis mest vekt. 

"Til Naturen" er skrevet i en annen tidsepoke enn vår egen. Thoreau levde og skrev som en velutdannet og opplyst mann på New Englands 1800-tall. Likevel ser vi at det fenger vår samtids fokus på naturen og dens verdi for oss på flere måter - både som et sted for rekreasjon og som livsgrunnlag. På Thoreaus tid var dette ikke ennå vanlig, han traff sjelden på folk som satte pris på naturens og turens kvaliteter eller tenkte over at naturen er grunnlaget for alt vi er og har. I Thoreaus betraktninger ser man at det er ikke likegyldig hvor turen går - hverken i naturen eller i samfunnet. Du må åpne dine sanser og være tilstede, for uten det er turen uten verdi. Det gjelder turen, livet, politikk, samfunn. Alt er sammenvevd. 

Etterord av Thure Erik Lund medhans betraktninger - naturen som en privat opplevelse og avhengig av beskueren. Han ser på de store endringene i vår vitenskaplige kunnskapsbase og at man må se på hvordan Thoreau leste naturen ut i fra sin kunnskapsbase og hvordan vi leser den samme naturen ut fra våre "Samtidsbriller".

Teksten er springende og skiftende i takt med turen og naturen. Boka bør leses langsomt! Med skildringer av naturen iblandet hans refleksjoner, er reisen gjennom boka vakrest hvis man gir seg tid til å forestille seg beskrivelsene og tankesprangene som gir fortellingene dybde - og les gjerne fotnotene. 

Del på facebook
Trine Vollan:

Kloster

Kloster

Stopp verden, jeg vil av! Alle har vi vel en eller annen gang følt at nå er det nok, at vi har lyst til å melde oss ut av samfunnet. Slik er det også for Eline. Men hun drar den lenger enn de fleste av oss gjør.
Eline er hovedpersonen i Trine Vollans siste roman. Eline er i begynnelsen av 30-årene, utdannet arkitekt, bor i en bygård i Oslo og er kjæreste med Arne.
Eline engasjerer seg i det meste. Det kan være ting hun hører på radio, leser i avisen, ser på tv eller opplever. Og hun vil gjerne diskuter alt som opptar henne med andre. Men ingen er like engasjert i de samme sakene som henne, eller like engasjert i noe som helst, føler hun.
Dråpen som får det til å flyte over for Eline og som får henne til å ønske seg bort fra denne verden er mangelen på interesse for det fjerde bud. Hun hører et program på radioen hvor dette blir diskutert. Eline vil også gjerne diskutere saken med noen, men ingen engasjerer seg, ingen hun kjenner er like opptatt av å diskutere det fjerde budet.
Radioprogrammet setter sterke følelser i sving, og hun får en idé om at løsningen må værer å gå i kloster. Der vil hun få fred til å tenke og fordype seg i bøker. Men det skal ikke være et hvilket som helst kloster. Det bør ligge idyllisk til i Frankrike. Og hvordan går man fram for å bli opptatt der? Det krever visse forberedelser, og Eline går på med krum hals.
Eline er en kompleks person som ikke er fornøyd med tilværelsens uutholdelige letthet. Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i Eline. Man vurderer kanskje ikke kloster, men er litt usikre på om livet er på rett vei. Det har kommet noen norske bøker i denne sjangeren i det siste, bøker om damer som strever med sitt i hverdagen og som er skildret med humor og varme. Eline står ikke tilbake for noen av dem.

Del på facebook
James Rebanks:

Sauebondens liv

Sauebondens liv

Eg veit ikkje så mykje om sauer og sauedrift, men eg er glad i England og den engelske landsbygda. Difor var det naturleg for meg å lese den kritikarroste boka «Sauebondens liv. Fortellinger fra den engelske landsbygda».

Sauebonden James Rebanks skildrar livet på familiegarden som ligg i det velkjende Lake District i nordvest-England. Vi følgjer arbeidets gang og menneska rundt forfattaren, frå sommar, via haust og vinter til den travle våren med lamming og alt arbeidet det medfører  - men også gleda over nytt liv.

Arbeidet, garden, sauene og bygda vert sett inn i ein samanheng. Vi får kjennskap til familiehistoria, både før og no, korleis garden vert driven og samhaldet mellom sauebøndene i distriktet. Og så er det sauene då, dei ulike rasane, levemåten, sterke og svake sider og kva som må til for å ale fram gode og levedyktige dyr som det er verdt å satse på.

Skildringa av livet hans som sauebonde er ei forteljing om ei djup rotfesta tilknyting til eit særmerkt landskap og ein livsstil som i alle fall i England får lite merksemd. Her hos oss er vi nok meir opptekne av småskalalandbruk og verdien av å oppretthalde busetnad over heile landet.

På eit vis er denne skildringa frå ein engelsk «fjellgard» England sitt svar på «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Og akkurat som hos Bruaset vert vi også her fascinert av å lese om eit menneske som i ei tid prega av egoisme og statusjakt, går ein heilt anna veg enn den gjengse.

 

 

 

 

Del på facebook
Monica Isakstuen:

Vær snill med dyrene

Vær snill med dyrene

Etter at ekteskapet har tatt slutt, sitter Karen igjen som deltidsmamma. Hun klarte det ikke. Hun føler at hun har sviktet i den viktigste oppgaven av dem alle: å gi datteren et stabilt hjem med to foreldre som er glade i hverandre. Hvilken mor gjør slikt? spør hun seg.

 

Det var Karen som brøt ut, hun som ikke klarte det. Voldsomme samvittighetskvaler plager henne, og de blir ikke bedre av at hennes egen mor, som selv er bitter etter å ha blitt forlatt av sin mann, gir henne stadige stikk, som "Man må kjempe litt, skjønner du, man gir ikke opp etter et kvarters ekteskap." Underveis i romanen får vi tilbakeblikk fra Karens oppvekst, hvor hun beskriver seg selv som et sint barn. Moren var lei seg og trengte trøst. Karen trøstet og feide egne behov under teppet. Tilknytningsproblematikk, løsrivelse, fortvilelse. Karens indre monolog bærer preg av kaos og selvbebreidelse. Og hvordan har datteren det hos faren, egentlig? Kanskje hun trives bedre hos ham? I sin søken etter en mening med tilværelsen prøver Karen iherdig å knytte livet opp mot matematiske regnestykker, som om alt skal gå opp til slutt. Boken er bygget opp scenisk, uten kronologi, slik minner dukker sporadisk og mer eller mindre tilfeldig opp i tankene. Innimellom kommer betraktninger om hvordan andre skapninger takler morsrollen, som kattemoren, som er følelsesmessig ferdig med sitt avkom etter åtte uker. Men vi vender stadig tilbake til romanens ankerpunkt, som er den første julen som deltidsmor. Det er farens tur til å feire jul sammen med lille Anna. Karen skal feire hos moren. Hun må jo det, siden den stakkars bestemoren ikke har noe barnebarn å feire sammen med. Isakstuen mottok Brageprisen i 2016 for denne romanen, som er en sterk og brutalt ærlig skildring av et havarert ekteskap og problematiske mor-datter-forhold.

Del på facebook
Tordis Ørjasæter:

Dagen og dagene

Dagen og dagene

I denne boken beskriver Ørjasæter livet til en en snart åtti år gammel kvinne. Den ene dagen glad, lett i både kropp og sinn. Neste dag, idet ektemannen faller ned fra en stige og dør, snus hele livet opp ned. Hun føler seg med ett uendelig sliten. At hun er blitt gammel har egentlig ikke gått opp for henne før nå. 

I korte, tematiske kapitler beskrives den nye hverdagen: støtteapparatet, julefeiringen, de gamle brevene, ensomhet og søvnløshet. Og små reparasjoner i huset. Frokoster alene. Stien må tråkkes opp igjen, ett steg av gangen. Hun minnes hvordan livet var da hun var yngre. Så mye lettere alt var da! Når både alderdommen og sorgen kommer på samme tid, kan det bli problematisk.Likevel har jo andre klart seg før henne. Og med tiden kan livet faktisk by på nye perspektiver, nye gleder. Ørjasæter mistet selv mannen sin brått for 11 år siden, og skrev denne boken tre år etter hans død. Temaet alderdom tar hun også opp i boken I hodet på en gammel dame fra 2015.

Del på facebook
Marianne Storberg:

Eplehagen

Eplehagen

Året er 1814. Apotekdatteren Maren mistet mannen sin svært tidlig, og den 25 år gamle enka får seg arbeid som guvernante hos presten Høegh på Asker prestegård.

Utad er Høegh en karismatisk person. Det tar imidlertid ikke lang tid før Maren får følelsen av at ikke alt er som det skal på prestegården. De tre barna er skitne i klærne, og Høeghs kone har av en eller annen grunn reist fra dem alle. Det kan også virke som om han føler at hans prestekall står litt i veien for hans politiske ambisjoner. Så får han med ett sjansen til å virkelig innynde seg i de rette kretser: Kronprins Karl Johan utlyser en stor premie til det beste jordbrukstiltaket i Norge, og Høegh bestemmer seg for å anlegge landets vakreste eplehage.Her kommer Marens kunnskaper fra apoteket til nytte, og hun samarbeider tett med gartneren Carl. Det oppstår (litt forutsigbar) søt musikk, men det skal ikke bli noen enkel romanse. Marianne Storberg er selv oppvokst i Asker, og som historiker har hun skapt et tidsriktig bilde av en turbulent periode i Norgeshistorien. Språket er også lettlest og vakkert, med skildringer som tidvis fremkaller blomsterduft og fuglesang. 

En skikkelig sommerbok, med andre ord! Denne kan du trygt pakke i feriekofferten. Eller hvorfor ikke laste den ned via eBokBob-appen?

Del på facebook

Åpningstider 

Mandag -Torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av