Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips voksne

Ian McEwan:

On Chesil Beach

On Chesil Beach

On Chesil Beach

Brudeparet Florence og Edward er hovudpersonane i Ian McEwan sin roman On Chesil Beach frå 2007, den norske tittelen er Ved Chesil Beach.

Vi er i England i 1962. Florence er dotter av ein forretningsmann og ein Oxford-akademikar og er ein talentfull fiolinist. Ho drøymer om å gjere karriere som konsertfiolinist og om det perfekte livet ho og Edward skal skape. Edward er ein ung og flink historiestudent. Dei møtte kvarandre tilfeldig, og han overraskar både henne og seg sjølv med å fri etter kort tid. Edward er oppvaksen på landet utanfor Oxford. Mora hans har fått ei hjerneskade etter ei ulykke, og faren har strevd med å halde kvardagen saman. Edward har lengta etter å kome vekk, og i London har han funne det spanande livet, og der har han truffe og forelska seg i den følsomme og sjenerte Florence.

 Florence og Edward er forsiktige menneske, dei har problem med å uttrykke seg sjølve og kjenslene sine, noko som igjen skaper problem for kommunikasjonen i forholdet. Paret veit at dei elskar kvarandre, men dei er veldig forskjellige. Edward ser fram til foreininga på bryllupsnatta, Florence gruar seg inderleg. Denne første elskovsnatta skal då også vise seg å bli fatal.
 Paret er unge i ei tid då Storbritannia og resten av verda er i endring. For mange unge menneske var 60-åra den perioden kor den seksuelle revolusjonen starta. Men for Florence og Edward gjer fortida sine konvensjonar og moral seg fortsatt gjeldande, det er umulig for dei å vere åpne om seksualitet og sin eigen uvitenheit.
 Ian McEwan skildrar suverent desse små øyeblikka i menneskelivet som blir avgjerande for resten av framtida. Samme tema har forfattaren i romanen Atonement (Om forlatelse) frå 2002. Han gjer det i ein språkleg sikker stil som har element av stream-of-consciousness.

 Eg høyrde denne romanen som lydbok på engelsk, lese av forfattaren sjølv. Noko som heilt klart legg til ein ekstra dimensjon. Som bonus får du etter romanen eit intervju med forfattaren. Romanen har også fått ekstra aktualitet i og med at den no blir til film med premiere i januar 2018.

Del på facebook
Lutheri! : Magister Kristofers memoarar

Lutheri! : Magister Kristofers memoarar

Det er sejrherren, som fortælle historien, også når det gælder reformationen. I Danmark blev den katolske kirke hurtigt afviklet og kongen overtog kirkens ejendomme.

I Norge gik det ikke lige så hurtigt. Hovedpersonen er magister Kristofer, født 1551 – altså 34 år efter reformationen – men da stod den katolske kirke stadig forholdsvis stærkt i bondebefolkningen og hos nogle præster.

Bogen er lagt op som en selvbiografi og som det ofte sker i den genre, så bliver det et langt forsvarsskrift for den katolske kirkes tro tjener. Magisteren er måske ikke det bedste menneske, men han har dog blik for så vel kirkens som hans egne svagheder. Desværre er det lidt svært for ham at rette op på egne fejl og den katolske kirke kan han vel heller ikke stille så meget op med.

Der er dog en ting, han hader mere end Luthers vranglære: Danskerne.«At danskane finn seg i det lutherske kyrkjeregimet, kan eg forstå. Midt i all sin råskap er dei så dvaske, desse flatlendingane, så prega av den fjell-lause topografien sin.»

En god lille bog (190 sider) i jubilæumsåret for reformationen. Vi glemmer nok, at den gang var det blodig alvor, hvis man havde fejl tro. Det er det jo ikke længere.

 

Del på facebook
Carl Frode Tiller:

Innsirkling

Innsirkling

Hausten 2017 kom trønderen Carl Frode Tiller med sin 6. roman sidan debuten med Skråninga i 2001. For dei som enno ikkje har lest noko av denne forfattaren vil eg trekkje fram den meisterlege Innsirkling-trilogien, som starta med Innsirkling i 2007. (Oppfølgjarane, Innsirkling 2 og 3, kom i 2010 og 2014).

David har mista minnet. For å finne tilbake til seg sjølv har han sett inn ei annonse med bilde av seg i avisa. Han ber folk som kjenner han att på bildet om å ta kontakt med han pr. brev. Han ønskjer å få hjelp til å finne tilbake til kven han er, og vite kva rolle han har spela i andre sine liv.

Handlinga skifter mellom breva frå brevskrivarane og deira tilvere i notida. Skildringane avdekkjer slik like mykje kvardagslivet på Otterøya og i Namsos på midten på 2000-talet, som David sin oppvekst på 1970- og -80-talet. Til saman dannar desse forteljingane eit svært realistisk tidsbilete dei fleste lesarar vil kjenne seg att i.svært realistisk tidsbilete realistisk tidsbilete realistisk tidsbilete

Det blir etter kvart eit stort persongalleri som får presentere sine versjonar av kven hovudpersonen er: stefaren, venner frå barndom og ungdomstid, ex-kjærestar - og ei eldre dame som var til stades da David vart fødd. Vi får til dels ulike versjonar av David sin barndom og ungdomstid. Lesaren blir etter kvart tvunge til vurdere utsegna som framsettast, og tolke romanpersonane sine underliggande motiv. Kva er sanninga? Er David sitt minneprosjekt berre eit kunststunt? Det er først i siste bandet at vi for alvor møter hovudpersonen gjennom hans eigne ord.

Tema ein møter i trilogien er identitet, kultur og klasse, arv og miljø, biologi og oppvekst - det å ikkje kjenne seg «heime» i den familien ein høyrer til i. Og frå sidelina dukkar det i 3. bindet opp nye, og sjokkerande detaljar…

Forfattaren fekk Brageprisen i 2007 for Innsirkling I. I grunngjevinga til juryen sto det det mellom anna at «Carl Frode Tiller har en utpreget evne til å få sine personer til å fremstå som overbevisende for leseren.Særlig i dialogene demonstrerer han stor innsikt i hvordan mellommenneskelig kommunikasjon fungerer.» Det er ubehageleg, det er thriller-spennande, og det er til og med morosamt.

Om du på slutten av det 3. bandet synest David er sirkla inn, står att for deg å avgjere.

Del på facebook
Malin Persson Giolito:

Størst av alt: Et rettssalsdrama

Omslagsbilde Størst av alt

Størst av alt

Boken jeg ikke trodde jeg orket å lese. Uff, skoleskyting, det orker jeg ikke å forstå. Men noen skrøt av boken, den har fått en pris, så den fikk en sjanse.

Boken er bygd opp med kapitler om en rettsak dag for dag, og etter hvert kapitler med tilbakeblikk på hva som har skjedd tidligere.

Boken åpner med en kort beskrivelse av døde elever og lærer i et klasserom. Hovedpersonen, en ung jente, ser ut til å være den eneste overlevende der hun sitter med sønnen til Sveriges rikeste mann liggende i fanget. Deretter hopper forfatteren rett på rettsaken, hvor jenta er tiltalt. Det er en god stund uklart hva som egentlig har skjedd, det er jentas tanker som blir beskrevet, og hun virker ganske kald, kynisk og arrogant. Hun beskriver de involverte, ikke bare de drepte, men foreldrene, advokatene, sine egne foreldre, andres foreldre, alle rundt seg på en ganske nedlatende og samtidig treffende og morsom måte. Noe som etter undertegnedes mening virket noe støtende og usympatisk i begynnelsen. Beskrivelsen av de første dagene i rettsalen og jentas tanker uten å få noe mer forståelse for hva som har skjedd, varer i litt vel mange sider. Noen vil kanskje legge fra seg boken her.

Men boken tar seg opp, og historien blir en helt annen enn man trodde. Selv om grunnhistorien er grusom og grotesk, er tonen også ironisk/humoristisk og beskriver det svenske samfunnet ganske treffende. Man blir etter hvert kjent med jenta, ung, rik, smart, forvirret og sårbar. Og man blir kjent med de andre involverte ungdommene. Mer om hva som skjer, skal ikke røpes her. Men boken anbefales. De litt slemme og treffende beskrivelsene av mennesker som vi alle garantert kjenner igjen i vår egen menneskekrets, gjør den alene verdt å lese.

Romanen ble kåret til beste svenske kriminalroman av Svenska Deckarakademin i 2016. Forfatteren er jurist og datter av Leif G.W. Persson, kriminolog og krimforfatter.

Del på facebook
For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges

Krister Larsen er  elektriker, og det er han stolt av. Han er et ordentlig mannfolk og en jordnær og fornuftig representant for arbeiderklassen, mener han selv. Men nå har han dessverre vært sykemeldt et år med prolaps og ved hjelp av NAV må han finne seg en ny yrkesvei. Og akkurat nå er det aller mest behov for lærere på norskopplæringa for innvandrere. Det går ikke akkurat knirkefritt når tøffe Krister skal integrere seg i et akademisk miljø. På hjemmebane blir det krangling med kona Marianne om en pergola hun vil at han skal bygge i hagen deres. Dessuten må de i møter på skolen om sønnen Andreas, som sliter både sosialt og faglig, og som skolen vil at de skal utrede for ADHD.

Dette er altså Kristers fortelling om seg selv og sitt liv, det tårner seg opp for ham, og han vil både forklare og forsvare seg. Vi får høre om både nære ting og mer samfunnsmessige forhold som Krister har meninger om. Han kommer med treffende observasjoner av menneskene rundt seg, og har en veldig tydelig og særegen stemme som forteller. Men forfatteren lar også Krister avsløre seg selv. Selv om han kan være selvironisk og vil framstå som en som "sier det som det er", er han likevel en upålitelig forteller. Han smører tjukt på noen steder og trekker fra ganske mye når det passer. Men vi gjennomskuer den tøffe fasaden og ser hvor sårbar og utilpass han ofte føler seg, og de mørke sidene han prøver å skjule kommer til syne.

Boka har en litt dyster forside og en pussig tittel, men ikke la det skremme deg! Den er utrolig godt skrevet, her er det driv,energi og mye humor, men også mye klokskap. Særlig om mannsrollen, men vi får også et delvis ømt og delvis kritisk blikk på kvinner og deres gjøren og laden. Krister byr også på en rekke ganske velrettede spark mot akademikere og deres fjas og floskler (i følge Krister). For eksempel når han harselerer over disse lærerne som drar på seminar for å snakke om visjoner og verdier i virksomheten deres, og der de må ha et eget møte på skolen etterpå for å diskutere om det er begrepet "raushet" eller "toleranse" som passer best som kjerneverdi...

Kyrre Andreassen fikk mange gode anmeldelser for boka, som også ble nominert til både Brageprisen og P2-lytternes romanpris i 2016.

Del på facebook
Den som forvolder en annens død

Ein tidlegare rockemusikar som har vært fengsla for vald har slått igjennom som forfattar etter å ha sona straffa si. Etter kort tids suksess i det nye yrket blir han igjen arrestert, denne gongen mistenkt for drap på sin litterære mentor, advokat Mikael Brenne får oppdraget med å forsvare han. Men det er ikkje alltid så lett å føre ein sak for retten når ein ikkje kjenner alle fakta, og Brenne oppdagar snart at det kan være farleg å grave i saken. Ein ting er at klienten kan bli dømd, ein annan at han sjølv plutseleg finn seg i livsfare.

Etter å ha tatt ein pause frå Mikael Brenne i sitt forfattarskap er Chris Tvedt tilbake med ein advokatkrim, og det på en særskilt overbevisande måte. Det er antagelig ingen andre i Noreg som kan skrive rettssalsdrama like truverdig. Her er det høge tempoet og dei kompliserte intrigane vi kjenner frå tidlegare bøker og forsvarsadvokatens dilemma blir openbert, for korleis kan ein hederleg advokat med samvettet i behald forsvara ein mann han ikkje trur burde være fri? Denne boka blei nominert til Rivertonprisen for årets beste krim i 2016. 

Del på facebook
Erik Grønner:

Skipsbyggerne

Skipsbyggerne

Vi blir med til den fiktive småbyen Langevik i Oslofjorden på starten av 80-talet. Skipsverftet er hjørnesteinsbedrifta i lokalsamfunnet, men utflagging og nedlegging truar drifta.

Den nyutdanna økonomen Nick vender tilbake til heimplassen etter å ha fått ei sentral rolle i eit prosjekt som vil bety mykje for framtida til verftet. Usikkerheit og motstridande interesser hos leiing og arbeidarar har skapt splid i bedrifta, og det er eit hardt miljø Nick skal bli ein del av. Ei anna viktig årsak til at han flytta tilbake til heimbyen er Miriam Bergersen. Men for å få henne må han utkonkurrere sonen til direktøren. Kva har Nick å stille opp med der? Eit tilfeldig val han gjorde i studietida skal komme meir til bytte enn han hadde sett for seg: Han kryssa nemleg av på EDB valfag. Og det viser seg både å vere eit fortrinn i konkurransen om Miriam og jobbmessig.Erik Grønner er født inn i verftsindustrien og har sjølv arbeidd på Moss verft. Det er slett ikkje umulig at den som sjølv er tilsett i ei tilsvarande bedrift vil kjenne seg att i mykje av sjargongen i boka. Den som ikkje kjenner industrien så godt vil få eit godt innblikk i byggeprosessen frå ordre til ferdig båt, og problemstillinga med effektivisering er sjølvsagt aktuell på fleire industrifelt.

Del på facebook
Jonathan Safran Foer:

Ekstremt høyt og utrolig nært

Oversatte romaner

Kvar var du 11. september 2001? Dei fleste av oss vart sitjande i sjokk og vantru framfor fjernsynet mesteparten av denne dagen, mens vi gong på gong såg fly krasje inn i tvillingtårna til World Trade Center. Det er denne redselsfulle hendinga Jonathan Safran Foer har brukt som bakteppe for romanen Ekstremt høyt og utrolig nært som kom på norsk i 2005. Og han plasserte 9-åringen Oskar Schell midt i tragedien. 

På grunn av det som har skjedd på nedre Manhattan blir elevane denne dagen sendt heim igjen idet dei kjem til skulen. Oskar er ikkje engsteleg, for han veit at begge foreldra arbeider i Midtown, og Bestemor jobbar ikkje i det hele tatt – så alle han er glad i er trygge. Men heime blenkjer telefonsvararen. Fem meldingar frå faren. Og før Oskar rekk å finne ut kva han skal gjere, tenkje eller føle, ringer telefonen på nytt. Det er faren… 

For tilfeldigheiter har ført til at far til Oskar, likevel opphaldt seg i World Trade Center nettopp denne morgonen. Han var i eit møte i topprestauranten ”Windows on the World” i det nordlege tårnet, og blei derfor eitt av dei 2973 ofra etter terrorhandlingane. 

Etter at faren dør har Oskar eit stort behov for å finne noko som kan fortelje han meir om faren, noko som kan gje han kjensla av å ha han nær seg litt lenger. Han rotar rundt i farens ting, og i ein blå vase i faren sitt skap finn han ein liten nøkkel saman med ein lapp der det står “Black”. Saman med den pensjonerte naboen som har vore krigskorrespondent legg han ut på ein innhaldsrik og sorgmunter odyssé i New Yorks gater på jakt etter ein lås som nøkkelen kan passe i. 

Boka er av det slaget som ikkje «les seg sjølv» heile vegen. Lesaren møter motstand i teksten her og der fordi Foer rett som det er bryt med romansjangeren. Boka er og krydra med illustrasjonar i form av fotografi og teikningar, blanke sider, brev med overstrykingar og uthevingar, bilete frå TV-skjermen, noko som eg i starten opplevde som rart og litt forstyrrande, men etter kvart kjende eg det som ei spanande utviding av teksten. 

Romanen vekslar mellom ulike typar tekstar der Oskar sjølv, farmora og den fråverande farfaren utgjer tre svært ulike forteljarstemmer i dei ulike kapitla. Midt oppe i notidstragedien får vi og tilbakeblikk på besteforeldra si store katastrofe: dei var opphaveleg tyske og opplevde bombinga av Dresden under 2. verdskrigen. 

Ekstremt høyt og utolig nært er ei rar, sår, varm, morosam, trist bok. Du vil sakne Oskar når du er ferdig med boka. 

Del på facebook
Henry D. Thoreau:

Til naturen

Til naturen

Til Naturen består av to fortellinger/essays, "Kunsten å gå" og "En vintervandring". Begge handler om å gå, der både fysisk og psykisk helse styrkes og man blir mer intellektuelt mottakelig. I tillegg drar han inn samfunn, politikk, filosofi og andre betraktninger, han fletter det inn i vandringens skiftende omgivelser og inspirasjon. I "Kunsten å gå" er det mest det intellektuelle som stimuleres mens i "En vintervandring" er det hovedsakelig den rene betraktning av vinternaturen og samspillet med naturen som gis mest vekt. 

"Til Naturen" er skrevet i en annen tidsepoke enn vår egen. Thoreau levde og skrev som en velutdannet og opplyst mann på New Englands 1800-tall. Likevel ser vi at det fenger vår samtids fokus på naturen og dens verdi for oss på flere måter - både som et sted for rekreasjon og som livsgrunnlag. På Thoreaus tid var dette ikke ennå vanlig, han traff sjelden på folk som satte pris på naturens og turens kvaliteter eller tenkte over at naturen er grunnlaget for alt vi er og har. I Thoreaus betraktninger ser man at det er ikke likegyldig hvor turen går - hverken i naturen eller i samfunnet. Du må åpne dine sanser og være tilstede, for uten det er turen uten verdi. Det gjelder turen, livet, politikk, samfunn. Alt er sammenvevd. 

Etterord av Thure Erik Lund medhans betraktninger - naturen som en privat opplevelse og avhengig av beskueren. Han ser på de store endringene i vår vitenskaplige kunnskapsbase og at man må se på hvordan Thoreau leste naturen ut i fra sin kunnskapsbase og hvordan vi leser den samme naturen ut fra våre "Samtidsbriller".

Teksten er springende og skiftende i takt med turen og naturen. Boka bør leses langsomt! Med skildringer av naturen iblandet hans refleksjoner, er reisen gjennom boka vakrest hvis man gir seg tid til å forestille seg beskrivelsene og tankesprangene som gir fortellingene dybde - og les gjerne fotnotene. 

Del på facebook
Trine Vollan:

Kloster

Kloster

Stopp verden, jeg vil av! Alle har vi vel en eller annen gang følt at nå er det nok, at vi har lyst til å melde oss ut av samfunnet. Slik er det også for Eline. Men hun drar den lenger enn de fleste av oss gjør.
Eline er hovedpersonen i Trine Vollans siste roman. Eline er i begynnelsen av 30-årene, utdannet arkitekt, bor i en bygård i Oslo og er kjæreste med Arne.
Eline engasjerer seg i det meste. Det kan være ting hun hører på radio, leser i avisen, ser på tv eller opplever. Og hun vil gjerne diskuter alt som opptar henne med andre. Men ingen er like engasjert i de samme sakene som henne, eller like engasjert i noe som helst, føler hun.
Dråpen som får det til å flyte over for Eline og som får henne til å ønske seg bort fra denne verden er mangelen på interesse for det fjerde bud. Hun hører et program på radioen hvor dette blir diskutert. Eline vil også gjerne diskutere saken med noen, men ingen engasjerer seg, ingen hun kjenner er like opptatt av å diskutere det fjerde budet.
Radioprogrammet setter sterke følelser i sving, og hun får en idé om at løsningen må værer å gå i kloster. Der vil hun få fred til å tenke og fordype seg i bøker. Men det skal ikke være et hvilket som helst kloster. Det bør ligge idyllisk til i Frankrike. Og hvordan går man fram for å bli opptatt der? Det krever visse forberedelser, og Eline går på med krum hals.
Eline er en kompleks person som ikke er fornøyd med tilværelsens uutholdelige letthet. Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i Eline. Man vurderer kanskje ikke kloster, men er litt usikre på om livet er på rett vei. Det har kommet noen norske bøker i denne sjangeren i det siste, bøker om damer som strever med sitt i hverdagen og som er skildret med humor og varme. Eline står ikke tilbake for noen av dem.

Del på facebook

Åpningstider 

Mandag -Torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av