Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert > Boktips barn

Stian Hole:

Annas himmel

Annas himmel

Stian Hole var helt okänd før mig. Inte nu längre. Med «Annas himmel» går han rakt in i hjärtat på mig och førmodligen på de flesta läsare.

Hole tar upp sorg på ett lite annorlunda sätt. Før det førsta hans bilder säger faktiskt mer än texten. Jag hade boken med mig när jag var ute och hade bokførmidling før de lite mindre barnen. Och då såg jag precis det jag själv hade sätt, att bilderna tilltalade mer än texten. Detaljrik. Färgrik. Och fantasifull. I varje bild døljer sig något annat som man inte ser med blotta øgat.

Detta är en bok att läsa om och om igjen. Visst kan du ta fram den om det har hänt något tragiskt, någon har døtt, på barnehagen där du jobbar, men går även att läsa som en helt vanlig billedbok. 

Del på facebook
Hybelkaninene og den store støvsugerkrigen

Lille Dotte bor under senga, bak det innerste sengebeinet. Det aller tryggeste stedet i hele Leiligheten, godt gjemt for Mennesket, støvsugeren og hunden Bølle. Dotte er en hybelkanin og hun bor her sammen med mange andre hybelkaniner. For eksempel badekaninene BadeKaren og Slukøre, stuekaninen Hårek og den største av alle, StorStøveren. Vi får høre om når Dotte lærer LiteGrann å spise. O g siden Mennesket ikke er så glad i å gjøre rent, så har disse hybelkaninene flust med mat. Men en dag får Mennesket en telefon fra Kjæresten, som vil komme på besøk. Og da hører hybelkaninene ordene de frykter aller mest: «Må støvsuge…»
StorStøveren kaller inn til Støvråd og vi blir med når hybelkaninene tar opp kampen mot sin største fiende.

Mange tror kanskje at hybelkaniner bare er en samling av støv og dårlig samvittighet, men i denne boka lærer vi noe annet. Som det at disse små grå har et kjærlighetsliv. Illustrasjonene av Jens Kristensen gjør at dette blir en hyggelig høytlesningsopplevelse for både små og store. De inneholder små detaljer som man kanskje ikke legger merke til ved første gangs lesing. Så som at boka Gull-rot av samme forfatter ligger på nattbordet på en av sidene.

Denne boka kan godt leses flere ganger!

Del på facebook
Ingen spøk å telle til 13

Dette er ei litt annleis tellebok – du skal nemleg telle spøkelse! Mona Fossdal har laga ei detaljrik og frodig tellebok. Du går opp på loftet i eit stort hus der det spøker. Du skal først finne 1 spøkelse, på neste side 2 spøkelse og heilt opp til 13 spøkelse. På loftet er det også mange andre rare ting å leite etter. Forfattaren spør om du kan finne briller, gebiss og andre ting som ligg på forunderlege stadar. Det er ei artig og engasjerande bok å bla gjennom både for barnet og den vaksne som les. Boka høver både for dei heilt små og for 7-8-åringen som les sjølv.

Del på facebook
Benjamin Lacombe:

Snøkvit

Snøkvit

"Det var midt på vinteren, og snøfnugga fall som lette fjør ned  frå himmelen. Ei dronning sat ved vindauget, som hadde ei ramme av svart ibenholt, og sydde. Og medan ho sat og sydde og såg drøymande ut på snøen, stakk ho seg i fingeren med nåla. Tre dråpar blod fall ned på snøen, og det raude mot den kvite snøen var så vakkert at ho tenkte: Tenk om eg kunne få eit barn så kvitt som snø, så rødt som blod og så svart som ibenholt. Ikkje lenge etter fekk ho ei dotter som var så kvit som snø, så raud som blod og så svarthåra som ibenholt. Ho vart kalla Snøkvit. "

Slik startar denne biletboka om Snøkvit. Resten av eventyret skal vi ikkje røpe her…

Snøkvit sett gjennom Benjamin Lacombes sine auge gir lesarane både ei dyster og ei vakker kjensle. Denne teksten er eit eksempel for barn på kva sjalusien sin vondskap kan få vaksne til å gjere. Dei fantastiske illustrasjonane forsterkar kjenslene og kan gi varige minner. Bileta er som små kunstverk i seg sjølve.  Eventyret har til alle tider vorte brukt til å forklare vondskapens djupaste grunn, og kva den gjer med oss. Ei viktig påminning for vaksne, og ei viktig fortelling for barn.

Boka kom ut på Fortellerforlaget i 2013, og ho er på nynorsk.

Del på facebook
Anna Fiske:

Snarveien 8B

Snarveien 8b

Høsten nærmer seg og det er kaldt ute. Edderkoppen Evert må finne seg en plass å bo før vinteren kommer. Han kryper inn i en liten boligblokk i Snarveien for å prøve lykken, men det skal vise seg at det er langt fra noen snarvei. Edderkoppen blir gående fra den ene til den andre leiligheten. Han håper at i en av dem må det være rom for en liten edderkopp...

Etter hvert som en besøker leilighetene får en følelsen av at dette er dagens Norge i miniatyr. Tegningene i boka er veldig detaljerte og forteller mye om de enkelte leilighetene, menneskene som bor der og hvordan de lever. En bruker lang tid på å studere hvert bilde i boka. Her er det fullt av små og store overraskelser. Billedbok for barn fra 4 år og oppover.

Del på facebook
Camilla Kuhn:

Gorm er en snill orm

Gorm er en snill orm

Gorm er en snill orm, han spiser boksemat, jobber på apotek og liker å hjelpe andre. Men en dag begynner det å skje noe rart, rundt han begynner mus å forsvinne når han lukker øynene. Hva er det egentlig som skjer?

Morsomme tegninger viser det som Gorm ikke selv forstår. Her er det mye å se på og mye å le av.

Boka handler om at selv om man er snill, er det ikke alltid like lett å gjøre det man vil.

Del på facebook
Camilla Kuhn:

Samira og skjelettene

Samira og skjelettene

Jammen er det bra at folk har hud på utsiden så ikke alt vises! Greit å vite hva som finnes der innenfor, men best å slippe å se det. Samira og Frida går på skolen og har ikke tenkt noe særlig på slikt før læreren begynner å fortelle om skjelettet. Sånn vil i alle fall ikke Samira se ut, bort med det! Samira syntes det var helt fint å være Samira, gå på skolen og ha Frida til bestevenninne, helt til nå.

Mamma ser straks at noe har skjedd. "Dårlig dag i dag, Samira?" sier hun. "Jeg har jo skjelett",  forklarer Samira.
Mamma tar Samira på ordet. Vil hun ikke ha skjelett, så går det an å ordne det. Tannfeen vil sikkert ha det, hun som bare får tenner til vanlig.

Mamma vet råd, går til verks og skjelettet blir til å leve med. Faktisk godt å ha, viser det seg!

Hærlig humor, og kan fint brukes som innledning til bokprat om kroppen-bøker. Passer anslagsvis for 6 - 8 år. 

Del på facebook
Eva Anfinnsen:

"Uff da!" sa farmor

Uff da sa farmor

Mina er så glad, for farmor har kommet og skal bo hos henne, mamma og pappa en stund. Men farmor er ikke så glad:

«Hodet mitt er blitt så lite», sier farmor til Mina
«Det er ikke det, farmor, det er helt vanlig!» sier Mina
«Utenpå er det vanlig, inni er det lite», sier farmor, og får tårer i øynene sine.

Det farmor mener er at hun ikke husker så godt lengre. Det er akkurat som om hodet hennes har krympet slik at det ikke blir plass til alle tankene og alt som skal huskes. Hun kan for eksempel glemme hvor hun bor. Og når hun glemmer ting så kan hun bli både sint og lei seg. For farmor skjønner på en måte at alt ikke er som det skal være, men hun klarer ikke å gjøre noe med det. Noen ganger glemmer hun hva ting heter også. Sånn som når de har spist middag og farmor sier at hun kan ta…eeeehh…gjøre det man gjør etter middag. Mamma tror hun mener å ta seg en middagshvil, men farmor begynner å tappe i oppvaskkummen for å vaske opp. Da blir hun lei seg fordi hun har glemt at det heter «å ta oppvasken». Og enda mer lei seg når mamma sier at oppvasken er det oppvaskmaskinen som tar seg av. For det betyr at farmor har glemt at det er noe som heter oppvaskmaskin også.

Minas farmor har fått en demenssykdom. Det som skjer da er at noen av hjernecellene vi trenger for å huske, blir ødelagte. Livet blir veldig forandret når dette skjer, og det er ikke så lett å forstå hvorfor en bestemor eller bestefar plutselig forandrer seg. Og noen ganger kan det til og med være en pappa eller en mamma som får demens.

Dette er en faktabok og bør formidles til, eller leses sammen med, barna. Med fine illustrasjoner og faktabokser blir det enkelt å forklare hva demens er for barn helt ned i førskolealder.

Del på facebook
Den kjempestore krokodillen

I den største og skitneste elva i Afrika bor en kjempestor krokodille. Den har bestemt seg for at dagens frokost skal være et saftig, søtt lite barn. Dermed trasker den opp av vannet, og forteller til alle dyr den møter hva den har tenkt å gjøre. Dyrene synes det er avskyelig, men krokodillen bare ler og gleder seg til frokost. Krokodillen kan mange lure knep for å fange barn, og snart er den ved landsbyen der barna bor…

Del på facebook
Ingelin Røssland:

Full fres!

Full fres

Erik har fått seg kjelke med ratt – akkurat ein slik han har ønskt seg. På første turen får pappa sitje på medan Erik styrer. Pappa går inn att og Erik skal ake åleine – men berre på tomta kring huset deira. Det er kjempekjekt å renne med den nye kjelken, men litt keisamt etter kvart, for bakken er ikkje så veldig bratt.  Så dukkar storeguten Roger, den verste bølla i byggefeltet, opp. Han vil låne kjelken, men vil sjølvsagt renne på vegen utanfor gjerdet. Erik veit at det ikkje er lov, men han blir med likevel, for han er litt redd for Roger og dessutan er vegen finare og brattare å renne på. Roger styrer og Erik sit på. Dei renn fleire turar heilt til Roger vert lei og går sin veg. Eriks står att med kjelken og blir freista til å ta ein tur på vegen åleine. Han set av garde og det går kjempefort. Han må late att auga og så treff han noko! Noko som hyler og fer opp i lufta før det deisar i bakken. Det er Gunda, den suraste dama i byggefeltet.

"Full fres!" er Ingelin Røssland si andre historie om Erik, ein forsiktig, men samstundes litt vilter gut, ganske lik alle andre gutar.

Dette er ei kjekk, lettlest og spennande  bok for barn mellom 6 og 10 år. Ho er inndelt i korte kapittel og har flotte fargeillustrasjonar av Lene Ask. Boka er også fin til høgtlesing.

Del på facebook

Åpningstider:

Mandag -  torsdag 10 - 19

Fredag 10 - 16

Lørdag 10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av