Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Daniel Defoe:

Robinson Crusoe

Robinson Crusoe

Det er ikkje kvar dag vi anbefaler bøker frå 1700-talet! Boka om Robinson Crusoe er vel verdt å hente fram i lyset. Tenk at ei av verdas viktigaste ungdomsbøker vart skriven allereie i 1719!

Har du sett filmen Cast away med Tom Hanks i hovudrolla? Det er ikkje umulig at filmen er påverka av Defoes roman. Kanskje gjeld det også reality-TV-serien Øya, der det handlar om å overleve på kun det ein finn i naturen. Bøker som Gullivers reiser av Jonathan Swift og Fluenes herre av William Golding er klart basert på hendingane i Robinson Crusoe, og sjølvsagt animasjonsfilmen med same namn, som kom ut i 2016. Her er handlinga kjapt oppsummert: 

Robinson har eit stort ønske om å segle åleine til sjøs. Faren nektar han, men han legg likevel ut på reisa. Han forliser og kjem seg i land på ei øde øy, der han må overleve på det han klarer å skaffe av mat. Men så viser det seg at øya likevel ikkje er så øde. Kannibalar har offerseremoniar der, og Robinson hjelper eit av offera, Fredag, å rømme. Som takk blir Fredag hans tru tenar. 28 år går det før Robinson kjem heim att.

Opp igjennom tidene har utallige unge, spesielt gutar, sett opp til Crusoe, og han har nok vore inspirasjonskjelde for fleire enn filmskaparar og forfattarar. 

Del på facebook
Alexander R. Kirkwood Brown:

Bzzz : verdens minste bankran

Bzzz : verdens minste bankran

Sommerles er i gang, og denne gangen anbefaler vi ei bok som passer for 1.-7.-klassinger. 

Vi møter nr. 97 og resten av gjengen i myggfamilien (med så mange barn som mygger får, er det ikke så lett å finne på navn til alle sammen!) Han og de andre guttene slapper av og koser seg, slik de alltid gjør. Det er nemlig bare jentene som er ute i den spennende, men også, for en mygg, farlige verden for å suge blod. En dag blir jentene lei av å være de eneste som må jobbe og utfordrer guttene, som nemlig ikke tror det kan være SÅ vanskelig å finne blod. Nr. 97 og alle brødrene hans drar ut på blodjakt. Og jammen finner de blod! En hel blodbank, faktisk. Dette gikk jo som smurt! Problemet er at det slettes ikke lett å rane en blodbank. Her må det legges en plan, og den må være god. Skal de klare dette, må det samarbeid til, og både guttene og jentene må bidra.Korte kapitler og morsomme illustrasjoner gjør at dette er ei bok man fint kan lese selv når man har kunnet lese en stund. Det er nok litt mye tekst for de ferskeste leserne, men det er også en super høytlesningsbok. Les, kos deg og registrer boka på sommerles.no!

Del på facebook
Svanhild Amdal Telnes:

Om nettene brukar mor dråpeteljar

Om nettene brukar mor dråpeteljar

Det er like fantastisk kvar gong ein kjem over ei perle av ei bok. Og det er slett ikkje alltid den boka som coveret sel så flott med fine, fargerike bilde som viser seg å vere den perla.

Men så spørs det kva ein er ute etter, då. Og når det gjeld litterære skattar, ser vi med ulike briller. Likevel, av og til er det ganske uomtvistelig kva som er godt handtverk, kva som verkeleg er godt arbeid. Og debutanten Telnes viser seg absolutt å høyre til blant dei som beherskar diktekunsten. Det er ein tung materie ho arbeider seg gjennom, tunge minner frå ein øydelagt barndom. Ei dominerande og valdeleg mor, ein far som prøver å hjelpe dottera, men som ikkje er sterk nok til å stå opp mot mor. Og som om ikkje det er nok, ein storebror som forgrip seg på henne. Ho møter etterkvart kjærleiken, men det er for mange minner, for mange uløyste flokar i henne til at det kan vare. Minner som ho ikkje klarer å knuse, men som vevar seg inn i notida, som om mora har plassert dei der med dråpeteljar.Språket og oppbygginga av diktsamlinga understreker dette på ein imponerande måte. Dei språklege verkemidla som er brukte teiknar så tydelege bilde av kjenslene hennar at vi nærmast kan føle dei sjølv. Dette er å anbefale, også til den som ikkje er så godt bevandra i poesien si verd! 

Del på facebook
Käte From, Rikke Mølbak::

Alltid online

Alltid online

Utviklingen i løpet av de siste ti årene har vært enorm når det gjelder barns bruk av Internett. Fordelene med dette er mange, men det er også utfordringene man står overfor, utfordringer som for dagens foreldregenerasjon er relativt ukjente. Boken Alltid online tar både barn og foreldres vanskeligheter med den digitale verden på alvor. 

Vi møter fjerdeklassingen Herman, storebror Thor på femten og Melina på tolv. Herman har så vidt begynt å bruke sosiale medier og bruker mye tid på dataspill. For Melina er det sosiale medier som opptar mye av hverdagen. Alle opplever mye glede med databruken sin, men støter også på problemer. 

Disse problemstillingene tas opp i boka:Hvor mye tid skal brukes på data? Når bør man sette i gang tiltak for å beskytte barnet?Hva om man får slemme meldinger på sosiale medier?Hvilke bilder og videoer er det greit å legge ut?Blir barnet skremt av innhold han eller hun eksponeres for på nettet?I tillegg omtales mangel på nattesøvn og kroppspress. Hvordan kan voksne hjelpe barna med å takle dette? For hvert tema får man tips til hvordan man kan samtale med barnet om problematikk som er knyttet til nettbruk. Ingen fasitsvar gis, men man får et bedre grunnlag for en konstruktiv prat, fremfor alt om bevisstgjøring.

Del på facebook
Anna Fiske:

Hallo havet!

Hallo havet!

Dette er ei bok i stort format og med tykke kartonerte sider, så den passer for førskolebarn i alle aldere. 

Det er ei myldrebok, som ikke har noe særlig med tekst, men somer rikt illustrert over hele arket. Detaljerte, fine tegninger gjør det spennende for barna å studere bildene og gjenkjenne figurer fra side til side, som for eksempel fisken med to munner. Såpass mye detaljer er det, at man kan oppdage stadig nye skapninger, selv om boka leses både to og ti ganger. Det meste foregår under havoverflaten, men det utspiller seg også en fortelling på land, på en liten, øde øy. Der har Inger havnet, og hun håper å få kontakt med en av de sjeldne båtene som farer forbi. I mellomtiden blir hun god venn med flere av dyrene som lever på land og i havet. Fiske har, foruten flere morsomme og fargerike bøker i Hallo-serien, skrevet både tegneserier, lettlestbøker og andre barnebøker. 

Del på facebook
Marte Spurkland:

Klassen

Klassen

La det være sagt med én gang: om alle lærere hadde vært som «Annette» i den boken, hadde vi hatt et varmere samfunn. Heldigvis er det mange lærere som er slik.

Navnet «Annette» er, som alle andre navn i boken, brukt for å anonymisere Spurklands intervjuobjekt, som altså er lærer for klasse 3STA på en videregående skole i Oslo. Flere av elevene er også intervjuet, og det er disse intervjuene som utgjør dokumentarboken Klassen. En slags bokversjon av Skam, kan man kanskje kalle dette. Ærlige, nære og vare møter med ungdommer, akkurat slik de er, så herlig, bekymringsfritt, og samtidig så brutalt og angstfylt som et tenåringsliv kan være. Og så den viktige voksenpersonen, læreren, som får vite nesten alt. Hun blir nesten skremt av hvor mye hun får vite og ta del i av det som skjer i ungdommenes hverdag. Fra tidlig morgen til sen kveld renner det inn meldinger fra Daran, som er delt mellom to verdener, fra Rebecca, som er voldtatt og fra Emily, som alltid har fått det hun har pekt på, og mer til. Og hun svarer alltid. Hun blir deres klippe og holdepunkt. Men det er ikke alltid at Annette føler hun strekker til. Da er det vanskelig å legge fra seg tankene på 18-åringene selv på hytteferie, og selv om hun har egne barn å ta hensyn til. Fikk du ikke fulgt med på TV-serien Skam, kan boken varmt anbefales. Har du barn i vgs-alder, arbeider du med ungdom eller er du tenåring? Løp og les Klassen!

Del på facebook
Tore Haug og Astrid Karlsen Scott:

Den tolvte mann

Den tolvte mann

Troms, 1943. Tolv menn legg ut frå Shetland med kurs for Troms fylke. Oppdraget er å sabotere tyskarane si spaning av skipsleia mot nord, der det vert frakta våpen til Sovjet. Sovjet er under angrep, og Vesten er avhengig av at ikkje det mektige landet vert nedkjempa. Men kutteren med dei tolv ombord når aldri fram til destinasjonen. Tystarar gir okkupasjonsmakta høve til å senke båten. Dei av mannskapet som overlever vert fengsla, alle med unnatak av ein mann. Jan Baalsrud klarer å rømme, og med marginalt forsprang klarer han å unnsleppe. 

Du har kanskje sett filmen Den tolvte mann, som hadde kinopremiere første juledag? Då er du i så fall godt informert om skjebnen til desse handplukka mennene, og spesielt om den heltemodige flukta til Baalsrud. Kanskje har du også lese boka Ni liv som David Howart skreiv i 1955, og som vart filmatisert to år seinare. Då har du nok eit litt mangelfullt bilete av dei som Baalsrud sjølv utpeikte som dei ekte heltane, nemleg dei som hjalp han under flukta, vel vitande om at om dei vart oppdaga, venta den visse død. Utan deira innsats, hadde han ikkje hatt ein sjanse. Samtidig visste dei at om Baalsrud klarte seg, ville det gi håp i ein håplaus situasjon. Men om du les Tore Haug si beskriving av denne hendinga, får du ikkje berre eit mykje meir heilskapleg bilete av operasjonen og bakgrunnen for denne, men også ei usminka og meir inngåande skildring av menneska som var involverte. Grusomheitene dei fengsla mennene måtte gjennomgå før dei vart henretta er også tatt med. Som Haug sjølv seier i forordet: "Vår hensikt har vært å hedre deres minne ved å gi et lite innblikk i hva de måtte gjennomleve før livet ble tatt fra dem." Dramatisk overdriving og oppdikting har ikkje forfattaren hatt behov for å tenke på. Historia er dramatisk nok i seg sjølv. Det skal godt gjerast å ikkje la seg imponere og fascinere av Baalsrud og hans hjelparar. Imponerande er også research-arbeidet som har vore gjort for å få fram dei faktiske hendingane. Det er ikkje få intervju og rekonstruksjonar som har vore gjort for å kunne gi eit så korrekt bilete som mulig, og ikkje minst for å yte rettferd til dei mange som risikerte livet for å hjelpe ein landsmann. 

Del på facebook
Audbjørg Gjerde Lippert:

Isfjellfamilien

Isfjellfamilien

Langt mot nord, i det ville, vakre, men også skjøre Arktis, bur Isfjellfamilien. Tre generasjonar er dei, og isfjellbarna Isbjørg, Isfinn og Islaug elskar den kalde, fine fjorden som er heimen deira.

Her leikar selane, og av og til kjem kvalane på besøk med nytt utanfrå. I det siste har dei fortalt om ting som gjer dei vaksne litt urolege. Dei store, mektige isfjella uroar seg også for at dei stadig oftare blir så varme, at det til og med kan dette bitar av dei. Men enn så lenge går livet sin vante gang. Heilt til det ein dag kjem eit skip seglande. Noko slikt har ingen i Isfjellfamilien sett før. Kan det vere dette som er menneske? Det har kvalane fortalt om. Kva gjer dei her? Denne nye, skremmande oppdaginga set i gang mange tankar hos familien. Bør dei auke vakthaldet inn til fjorden sin? Eller er det berre forståeleg at fleire vil sjå kor vakkert det er der dei bur? Audbjørg Gjerde Lippert har henta inspirasjon frå reiser til både Arktis og Antarktis, og bakar også kunnskap om isfjell og annan arktisk natur inn i denne forteljinga. Det er eit spennande grep at isfjella er personifiserte, og det fungerer faktisk heilt utmerka. Medlemmene i Isfjellfamilien har både personlegdom og sjel. Dette er ikkje minst takka vere dei flotte illustrasjonane som Tarjei Rypdal Eide står for. Miljøaspektet er til stades, utan at det vert retta nokon peikefinger. I staden setjast tankane i gang hos lesaren. Det er ei vakker bok Lippert har skrive, og ho kan varmt anbefalast til barn i alderen 5-10 år, eller for vaksne som vil nyte vakre illustrasjonar. 

Del på facebook
Olla Rypdal:

Amulettmysteriet

Amulettmysteriet

Det er svært gledeleg å kunne presentere ei drivande god barne-/ungdomsbok skriven av ein lokal forfattar. Amulettmysteriet inneheld både ei god krimhistorie, godt språk (nynorsk) og lærdom. 

Vi møter Anna, som er på båtferie på ei øy på Nordvestlandet saman med foreldra sine. Ho kjedar seg, for det skjer jo ingenting! Her er berre ein merkeleg amerikanar, ein franskmann og eit mystisk, mørkkledd par. Anna har ingen andre enn hunden Kaspar å vere saman med. Heldigvis blir ho kjend med Esther, ei eldre dame som bur i eit hus ved fyret. Ho har mykje spennande å fortelje og viser Anna ein amulett, som har ei spesiell historie. Siri og Eirik, som Anna vart kjend med på ein tidlegare båttur, kjem også til øya, til Annas store glede. Saman utforskar dei mellom anna fyret, og der skjer det ting som dei ikkje finn ei naturleg forklaring på. Parallelt med det som etterkvart skjer på øya i Noreg, møter vi ein ung gut i Kongo, som er på leiting etter ein forsvunnen onkel. Det skal vise seg at desse to historiene har ein nær samanheng med kvarandre, der Esthers amulett spelar ei viktig rolle. Olla Rypdal er opphavleg frå Vestnes, men no busett i Brattvåg. Dette er hennar første bok, utgitt på eige forlag. Framsideillustrasjonen er ved Tarjei Rypdal Eide. Vi håpar på meir, spennande litteratur frå denne fronten. 

Del på facebook
Olaug Nilssen:

Tung tids tale

Tung tids tale

Det er Olaug Nilssens eigen sønn det handlar om her. Han var i utgangspunktet akkurat som alle aldre. Språkutviklinga var normal, han var endå til tidleg ute med å lære seg songar og stadig nye ord.

Men så stoppar utviklinga opp på alle plan. Den går til og med tilbake. Orda forsvinn, og den vesle guten endrar karakter. Guten deira har fått stempelet "annaleis" og diagnosen er autisme. Rådville og fortvilte foreldre startar ein desperat kamp mot ulike instansar der dei hadde håpt at dei ville få støtte. Men i staden for å oppleve å bli tatt på alvor, vert det stilt spørsmål ved om deira sak er alvorleg nok til  å oppfylle diverse krav. Hovudfokus blir kvar guten si diagnose kan plasserast i systemet for å utløyse midlar. Det at Nilssen velger romanforma for å fortelje ei sann historie er nok i hovudsak for å skåne sønnen, som ikkje har muligheit til å fortelje sin versjon. Romansjangeren opnar også opp for å skildre kjensler på ein annan måte enn ei faktabok eller ein biografi. Og kjenslene spelar ei viktig rolle i denne beretninga, forståeleg nok. Dei ligg utanpå sidene i tjukke lag når vi les, og understrekar kor åleine familien kjenner seg, i tillegg til mellom anna fortvilinga over å bli fysisk mishandla av sitt eige barn. For slag, spark og bitt frå sitt eige barn blir ein del av det mora må tole som del av sin nye kvardag. Korleis kan ein takle slikt? Når kan ein slutte å kjempe? Gir ein opp, eller aksepterer ein situasjonen? Kvar går grensa der? Tittelen er som kjent henta frå Haldis Moren Vesaas' dikt, kor det står. "Det heiter ikkje: eg - no lenger. Heretter heiter det vi." Ein kan lese boka som ei hjelp for foreldre i liknande situasjonar, og som ein skarp kommentar til hjelpeapparatet. Boka vart nominert til Brageprisen 2017.

Del på facebook

Åpningstider  sommeren 2018

Mandag 10 - 18
Tirsdag - fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av