Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Marte Spurkland:

Klassen

Klassen

La det være sagt med én gang: om alle lærere hadde vært som «Annette» i den boken, hadde vi hatt et varmere samfunn. Heldigvis er det mange lærere som er slik.

Navnet «Annette» er, som alle andre navn i boken, brukt for å anonymisere Spurklands intervjuobjekt, som altså er lærer for klasse 3STA på en videregående skole i Oslo. Flere av elevene er også intervjuet, og det er disse intervjuene som utgjør dokumentarboken Klassen. En slags bokversjon av Skam, kan man kanskje kalle dette. Ærlige, nære og vare møter med ungdommer, akkurat slik de er, så herlig, bekymringsfritt, og samtidig så brutalt og angstfylt som et tenåringsliv kan være. Og så den viktige voksenpersonen, læreren, som får vite nesten alt. Hun blir nesten skremt av hvor mye hun får vite og ta del i av det som skjer i ungdommenes hverdag. Fra tidlig morgen til sen kveld renner det inn meldinger fra Daran, som er delt mellom to verdener, fra Rebecca, som er voldtatt og fra Emily, som alltid har fått det hun har pekt på, og mer til. Og hun svarer alltid. Hun blir deres klippe og holdepunkt. Men det er ikke alltid at Annette føler hun strekker til. Da er det vanskelig å legge fra seg tankene på 18-åringene selv på hytteferie, og selv om hun har egne barn å ta hensyn til. Fikk du ikke fulgt med på TV-serien Skam, kan boken varmt anbefales. Har du barn i vgs-alder, arbeider du med ungdom eller er du tenåring? Løp og les Klassen!

Del på facebook
Tore Haug og Astrid Karlsen Scott:

Den tolvte mann

Den tolvte mann

Troms, 1943. Tolv menn legg ut frå Shetland med kurs for Troms fylke. Oppdraget er å sabotere tyskarane si spaning av skipsleia mot nord, der det vert frakta våpen til Sovjet. Sovjet er under angrep, og Vesten er avhengig av at ikkje det mektige landet vert nedkjempa. Men kutteren med dei tolv ombord når aldri fram til destinasjonen. Tystarar gir okkupasjonsmakta høve til å senke båten. Dei av mannskapet som overlever vert fengsla, alle med unnatak av ein mann. Jan Baalsrud klarer å rømme, og med marginalt forsprang klarer han å unnsleppe. 

Du har kanskje sett filmen Den tolvte mann, som hadde kinopremiere første juledag? Då er du i så fall godt informert om skjebnen til desse handplukka mennene, og spesielt om den heltemodige flukta til Baalsrud. Kanskje har du også lese boka Ni liv som David Howart skreiv i 1955, og som vart filmatisert to år seinare. Då har du nok eit litt mangelfullt bilete av dei som Baalsrud sjølv utpeikte som dei ekte heltane, nemleg dei som hjalp han under flukta, vel vitande om at om dei vart oppdaga, venta den visse død. Utan deira innsats, hadde han ikkje hatt ein sjanse. Samtidig visste dei at om Baalsrud klarte seg, ville det gi håp i ein håplaus situasjon. Men om du les Tore Haug si beskriving av denne hendinga, får du ikkje berre eit mykje meir heilskapleg bilete av operasjonen og bakgrunnen for denne, men også ei usminka og meir inngåande skildring av menneska som var involverte. Grusomheitene dei fengsla mennene måtte gjennomgå før dei vart henretta er også tatt med. Som Haug sjølv seier i forordet: "Vår hensikt har vært å hedre deres minne ved å gi et lite innblikk i hva de måtte gjennomleve før livet ble tatt fra dem." Dramatisk overdriving og oppdikting har ikkje forfattaren hatt behov for å tenke på. Historia er dramatisk nok i seg sjølv. Det skal godt gjerast å ikkje la seg imponere og fascinere av Baalsrud og hans hjelparar. Imponerande er også research-arbeidet som har vore gjort for å få fram dei faktiske hendingane. Det er ikkje få intervju og rekonstruksjonar som har vore gjort for å kunne gi eit så korrekt bilete som mulig, og ikkje minst for å yte rettferd til dei mange som risikerte livet for å hjelpe ein landsmann. 

Del på facebook
Audbjørg Gjerde Lippert:

Isfjellfamilien

Isfjellfamilien

Langt mot nord, i det ville, vakre, men også skjøre Arktis, bur Isfjellfamilien. Tre generasjonar er dei, og isfjellbarna Isbjørg, Isfinn og Islaug elskar den kalde, fine fjorden som er heimen deira.

Her leikar selane, og av og til kjem kvalane på besøk med nytt utanfrå. I det siste har dei fortalt om ting som gjer dei vaksne litt urolege. Dei store, mektige isfjella uroar seg også for at dei stadig oftare blir så varme, at det til og med kan dette bitar av dei. Men enn så lenge går livet sin vante gang. Heilt til det ein dag kjem eit skip seglande. Noko slikt har ingen i Isfjellfamilien sett før. Kan det vere dette som er menneske? Det har kvalane fortalt om. Kva gjer dei her? Denne nye, skremmande oppdaginga set i gang mange tankar hos familien. Bør dei auke vakthaldet inn til fjorden sin? Eller er det berre forståeleg at fleire vil sjå kor vakkert det er der dei bur? Audbjørg Gjerde Lippert har henta inspirasjon frå reiser til både Arktis og Antarktis, og bakar også kunnskap om isfjell og annan arktisk natur inn i denne forteljinga. Det er eit spennande grep at isfjella er personifiserte, og det fungerer faktisk heilt utmerka. Medlemmene i Isfjellfamilien har både personlegdom og sjel. Dette er ikkje minst takka vere dei flotte illustrasjonane som Tarjei Rypdal Eide står for. Miljøaspektet er til stades, utan at det vert retta nokon peikefinger. I staden setjast tankane i gang hos lesaren. Det er ei vakker bok Lippert har skrive, og ho kan varmt anbefalast til barn i alderen 5-10 år, eller for vaksne som vil nyte vakre illustrasjonar. 

Del på facebook
Olla Rypdal:

Amulettmysteriet

Amulettmysteriet

Det er svært gledeleg å kunne presentere ei drivande god barne-/ungdomsbok skriven av ein lokal forfattar. Amulettmysteriet inneheld både ei god krimhistorie, godt språk (nynorsk) og lærdom. 

Vi møter Anna, som er på båtferie på ei øy på Nordvestlandet saman med foreldra sine. Ho kjedar seg, for det skjer jo ingenting! Her er berre ein merkeleg amerikanar, ein franskmann og eit mystisk, mørkkledd par. Anna har ingen andre enn hunden Kaspar å vere saman med. Heldigvis blir ho kjend med Esther, ei eldre dame som bur i eit hus ved fyret. Ho har mykje spennande å fortelje og viser Anna ein amulett, som har ei spesiell historie. Siri og Eirik, som Anna vart kjend med på ein tidlegare båttur, kjem også til øya, til Annas store glede. Saman utforskar dei mellom anna fyret, og der skjer det ting som dei ikkje finn ei naturleg forklaring på. Parallelt med det som etterkvart skjer på øya i Noreg, møter vi ein ung gut i Kongo, som er på leiting etter ein forsvunnen onkel. Det skal vise seg at desse to historiene har ein nær samanheng med kvarandre, der Esthers amulett spelar ei viktig rolle. Olla Rypdal er opphavleg frå Vestnes, men no busett i Brattvåg. Dette er hennar første bok, utgitt på eige forlag. Framsideillustrasjonen er ved Tarjei Rypdal Eide. Vi håpar på meir, spennande litteratur frå denne fronten. 

Del på facebook
Olaug Nilssen:

Tung tids tale

Tung tids tale

Det er Olaug Nilssens eigen sønn det handlar om her. Han var i utgangspunktet akkurat som alle aldre. Språkutviklinga var normal, han var endå til tidleg ute med å lære seg songar og stadig nye ord.

Men så stoppar utviklinga opp på alle plan. Den går til og med tilbake. Orda forsvinn, og den vesle guten endrar karakter. Guten deira har fått stempelet "annaleis" og diagnosen er autisme. Rådville og fortvilte foreldre startar ein desperat kamp mot ulike instansar der dei hadde håpt at dei ville få støtte. Men i staden for å oppleve å bli tatt på alvor, vert det stilt spørsmål ved om deira sak er alvorleg nok til  å oppfylle diverse krav. Hovudfokus blir kvar guten si diagnose kan plasserast i systemet for å utløyse midlar. Det at Nilssen velger romanforma for å fortelje ei sann historie er nok i hovudsak for å skåne sønnen, som ikkje har muligheit til å fortelje sin versjon. Romansjangeren opnar også opp for å skildre kjensler på ein annan måte enn ei faktabok eller ein biografi. Og kjenslene spelar ei viktig rolle i denne beretninga, forståeleg nok. Dei ligg utanpå sidene i tjukke lag når vi les, og understrekar kor åleine familien kjenner seg, i tillegg til mellom anna fortvilinga over å bli fysisk mishandla av sitt eige barn. For slag, spark og bitt frå sitt eige barn blir ein del av det mora må tole som del av sin nye kvardag. Korleis kan ein takle slikt? Når kan ein slutte å kjempe? Gir ein opp, eller aksepterer ein situasjonen? Kvar går grensa der? Tittelen er som kjent henta frå Haldis Moren Vesaas' dikt, kor det står. "Det heiter ikkje: eg - no lenger. Heretter heiter det vi." Ein kan lese boka som ei hjelp for foreldre i liknande situasjonar, og som ein skarp kommentar til hjelpeapparatet. Boka vart nominert til Brageprisen 2017.

Del på facebook
Erik Grønner:

Skipsbyggerne

Skipsbyggerne

Vi blir med til den fiktive småbyen Langevik i Oslofjorden på starten av 80-talet. Skipsverftet er hjørnesteinsbedrifta i lokalsamfunnet, men utflagging og nedlegging truar drifta.

Den nyutdanna økonomen Nick vender tilbake til heimplassen etter å ha fått ei sentral rolle i eit prosjekt som vil bety mykje for framtida til verftet. Usikkerheit og motstridande interesser hos leiing og arbeidarar har skapt splid i bedrifta, og det er eit hardt miljø Nick skal bli ein del av. Ei anna viktig årsak til at han flytta tilbake til heimbyen er Miriam Bergersen. Men for å få henne må han utkonkurrere sonen til direktøren. Kva har Nick å stille opp med der? Eit tilfeldig val han gjorde i studietida skal komme meir til bytte enn han hadde sett for seg: Han kryssa nemleg av på EDB valfag. Og det viser seg både å vere eit fortrinn i konkurransen om Miriam og jobbmessig.Erik Grønner er født inn i verftsindustrien og har sjølv arbeidd på Moss verft. Det er slett ikkje umulig at den som sjølv er tilsett i ei tilsvarande bedrift vil kjenne seg att i mykje av sjargongen i boka. Den som ikkje kjenner industrien så godt vil få eit godt innblikk i byggeprosessen frå ordre til ferdig båt, og problemstillinga med effektivisering er sjølvsagt aktuell på fleire industrifelt.

Del på facebook
Monica Isakstuen:

Vær snill med dyrene

Vær snill med dyrene

Etter at ekteskapet har tatt slutt, sitter Karen igjen som deltidsmamma. Hun klarte det ikke. Hun føler at hun har sviktet i den viktigste oppgaven av dem alle: å gi datteren et stabilt hjem med to foreldre som er glade i hverandre. Hvilken mor gjør slikt? spør hun seg.

 

Det var Karen som brøt ut, hun som ikke klarte det. Voldsomme samvittighetskvaler plager henne, og de blir ikke bedre av at hennes egen mor, som selv er bitter etter å ha blitt forlatt av sin mann, gir henne stadige stikk, som "Man må kjempe litt, skjønner du, man gir ikke opp etter et kvarters ekteskap." Underveis i romanen får vi tilbakeblikk fra Karens oppvekst, hvor hun beskriver seg selv som et sint barn. Moren var lei seg og trengte trøst. Karen trøstet og feide egne behov under teppet. Tilknytningsproblematikk, løsrivelse, fortvilelse. Karens indre monolog bærer preg av kaos og selvbebreidelse. Og hvordan har datteren det hos faren, egentlig? Kanskje hun trives bedre hos ham? I sin søken etter en mening med tilværelsen prøver Karen iherdig å knytte livet opp mot matematiske regnestykker, som om alt skal gå opp til slutt. Boken er bygget opp scenisk, uten kronologi, slik minner dukker sporadisk og mer eller mindre tilfeldig opp i tankene. Innimellom kommer betraktninger om hvordan andre skapninger takler morsrollen, som kattemoren, som er følelsesmessig ferdig med sitt avkom etter åtte uker. Men vi vender stadig tilbake til romanens ankerpunkt, som er den første julen som deltidsmor. Det er farens tur til å feire jul sammen med lille Anna. Karen skal feire hos moren. Hun må jo det, siden den stakkars bestemoren ikke har noe barnebarn å feire sammen med. Isakstuen mottok Brageprisen i 2016 for denne romanen, som er en sterk og brutalt ærlig skildring av et havarert ekteskap og problematiske mor-datter-forhold.

Del på facebook
Tordis Ørjasæter:

Dagen og dagene

Dagen og dagene

I denne boken beskriver Ørjasæter livet til en en snart åtti år gammel kvinne. Den ene dagen glad, lett i både kropp og sinn. Neste dag, idet ektemannen faller ned fra en stige og dør, snus hele livet opp ned. Hun føler seg med ett uendelig sliten. At hun er blitt gammel har egentlig ikke gått opp for henne før nå. 

I korte, tematiske kapitler beskrives den nye hverdagen: støtteapparatet, julefeiringen, de gamle brevene, ensomhet og søvnløshet. Og små reparasjoner i huset. Frokoster alene. Stien må tråkkes opp igjen, ett steg av gangen. Hun minnes hvordan livet var da hun var yngre. Så mye lettere alt var da! Når både alderdommen og sorgen kommer på samme tid, kan det bli problematisk.Likevel har jo andre klart seg før henne. Og med tiden kan livet faktisk by på nye perspektiver, nye gleder. Ørjasæter mistet selv mannen sin brått for 11 år siden, og skrev denne boken tre år etter hans død. Temaet alderdom tar hun også opp i boken I hodet på en gammel dame fra 2015.

Del på facebook
Marianne Storberg:

Eplehagen

Eplehagen

Året er 1814. Apotekdatteren Maren mistet mannen sin svært tidlig, og den 25 år gamle enka får seg arbeid som guvernante hos presten Høegh på Asker prestegård.

Utad er Høegh en karismatisk person. Det tar imidlertid ikke lang tid før Maren får følelsen av at ikke alt er som det skal på prestegården. De tre barna er skitne i klærne, og Høeghs kone har av en eller annen grunn reist fra dem alle. Det kan også virke som om han føler at hans prestekall står litt i veien for hans politiske ambisjoner. Så får han med ett sjansen til å virkelig innynde seg i de rette kretser: Kronprins Karl Johan utlyser en stor premie til det beste jordbrukstiltaket i Norge, og Høegh bestemmer seg for å anlegge landets vakreste eplehage.Her kommer Marens kunnskaper fra apoteket til nytte, og hun samarbeider tett med gartneren Carl. Det oppstår (litt forutsigbar) søt musikk, men det skal ikke bli noen enkel romanse. Marianne Storberg er selv oppvokst i Asker, og som historiker har hun skapt et tidsriktig bilde av en turbulent periode i Norgeshistorien. Språket er også lettlest og vakkert, med skildringer som tidvis fremkaller blomsterduft og fuglesang. 

En skikkelig sommerbok, med andre ord! Denne kan du trygt pakke i feriekofferten. Eller hvorfor ikke laste den ned via eBokBob-appen?

Del på facebook
Frank Einstein og antimaterie-motoren

Frank Einstein er en ekte Petter Smart. I garasjen til bestefar Albert har han konstruert to roboter, eller SmartBoter, som han kaller det. Sammen med sin dumsnille bestevenn Watson venter han bare på at lynet skal slå ned så nært at energien fra lynnedslaget kan vekke robotene til live.

Alle Franks eksperimenter blir til ved hjelp av "femti prosent vitenskap og femti prosent fantasi og er hundre og ti prosent oppsiktsvekkende." Robotene Klink og Klank viser seg å være noe kranglete, men hjelper Frank til å skape den virkelig store oppfinnelsen. Dette har den sleipeT. Edison, Franks verste fiende, bitt seg merke i, og han vil prøve å stjele Klink og Klank. Synes du naturfag er kjedelig? Ikke etter å ha lest denne boken! Så langt har det kommet fire bøker i serien, som tar utgangspunkt i ekte vitenskap. Bøkene er illustrerte og lettleste, og liker du En Pingles dagbok, har du kanskje en ny favorittserie her.

Del på facebook

Åpningstider 

Mandag -Torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av