Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Karin Fossum:

Bakom synger døden

Bokomslag til Bakom synger døden

Bakom synger døden - bokomslag

Psykologisk krim med overbetjent Konrad Sejer i hovedrollen.

To drap skjer med kort mellomrom i en liten by i Norge. Det ene er et drap på en ung tenårings-jente som blir funnet kvalt i skogen. Hun har diktet opp en røverhistorie til foreldrene om hvor hun er, så en del av etterforskningen går ut på å finne ut hvor hun egentlig har vært. Hun blir beskrevet som vakker, selvopptatt, manipulerende og ikke bare sympatisk. Det andre drapet er et svært voldelig, stygt drap på en ung gutt som blir funnet på en kai i byen. Han bor på en institusjon, og blir også beskrevet som vakker, uærlig og ganske manipulerende.

Boken skifter mellom han som drepte gutten sitt perspektiv og etterforsker Sejers. Drapet på gutten blir beskrevet av drapsmannen, så der får leseren vite hva som skjer og hva som utløser handlingen. Drapsmannen er en stakkarslig, ulykkelig, meget overvektig ung mann som klikker fullstendig. Gutten er så mishandlet at det er vanskelig å identifisere ham.

Drapsmannen rettferdiggjør i sitt hode drapet på gutten, og mener at han var verdiløs og fortjente det. Sejer´s etterforskning av de to drapene, gir ham flere mulige mistenkte, og innblikk i mange dysfunksjonelle familieforhold.

Etterforsker Sejer er sympatisk, rolig og klok, og har empati med de skakkjørte han møter. Sejer er i bøkene beskrevet som lang og tynn, og Bjørn Sundquist som spiller ham i fem filmatiseringer av tidligere bøker, er langt unna det bildet man får i hodet når man leser bøkene. Dette er antagelig den siste boken med Sejer, som begynner å føle seg gammel og sliten, lik hunden sin. Løsningen er ikke innlysende, boken er meget godt skrevet, og spennende hele veien. En av de beste Fossum har skrevet, og etter min mening årets beste krim. Anbefales på det varmeste!

Del på facebook
Terrence Malick:

A Hidden Life

Illustrasjon filmen A hidden life

Filmillustrasjon A hidden life

For lang film, men med fire «men» …

Første «men»:

Filmen er basert på ei sann historie, og det gjer alltid filmane meir interessante. Også for å høre korleis det var da, og vart i ettertid. For sjølv om handlinga er lagt til 2. verdskrigen, lever fleire av dei som er portretterte  i filmen om Franz Jägerstätter i dag.

Jägerstätter er ein av dei heller ukjente heltane frå verdskrigen. Etter at Austerrike vart meir eller mindre «tvangsinnmeldt» i Tyskland, måtte alle vernepliktige sverje truskap til «Der Führer». Jägerstätter var ingen pasifist, men nekta å reise handa når han vart kalla til teneste. Ein rein formalitet – og minste motstands veg – for dei fleste, men Jägerstätter sto prinsippfast mot – sjølv om han hadde mor, kone og små ungar som sleit for å overleve på fjellgarden heime.

Andre «men»:

Terrence Malick er ein visuell filmskapar, i motsetnad til mange kjappe, handlingsorienterte regissørar. Filmane er difor alltid nydelege, med flott fargebruk og perfekt komponerte bilete. Her er det berre å nyte for dei som likar det estetiske. Da gjer det ikkje så mykje at filmen er veldig lang. Det går an å sette på pause, lage seg ein te-kopp, gløtte litt ut glaset, mumle eit lett «ja, ja …» og så sette seg ned igjen og trykke «play». 

«A Hidden Life» er fotografert av Jörg Widmer, som også har arbeidd på andre Malick-filmar. Bruk av vidvinkel er overraskande med eit utruleg storslagent landskap, men skapar spennande linjeføring i bilda. Flott levert!

Tredje «men»:

Tyske Widmer er nok eit pluss for filmen, og det same er at Malick ikkje brukar amerikanske skuespelarar. Her er det stort sett «ekte» europearar som spelar kvardagsmenneske, og gjer det truverdig. Hovudrollene har tyske August Diehl og austerriske Valerie Pachner. Filmen vart også den siste til Bruno Ganz, som tidlegare har briljert som Adolf Hitler i «Der Untergang».

Fjerde «men»:

Filmen er meir som ein «bildestraum» som verkar meditativ og resonnerande på dei som ser den. Den tek for seg store spørsmål med grubleria kring kor hardt skal ein stå på sine moralske prinsipp og si tru. Finst det ei grense når ein samtidig veit at det ikkje berre får konsekvensar for seg sjølv, men også andre? Dei fleste finn nok ei slik grense, men gjorde det det for Franz Jägerstätter? Filmen gir svaret … 

Konklusjon:

Fann du eit «men» som skjerpa interessa for å sjå filmen, kan den (fjern)lånast frå ditt bibliotek. Om ikkje, vil nok filmen opplevast som altfor lang for deg.

Del på facebook
Lars Mæhle, Odd Henning Skyllingstad:

Hvem gikk med utesko inne?

Bokomslag Hvem gikk med utesko inne?

Hvem gikk med utesko inne?

Mysteriene i Kråkeslottet barnehage er en serie billedbøker for førskolebarn med titler som Hvem er bolletyven?, Hvem har tatt brillene?, Hvem har tatt pølsene?, Hvor er myggen? osv.

Boken Hvem gikk med utesko inne? er en humoristisk barnehagekrim om dagligdagse mysterier som barnehagebarn vil kjenne seg godt igjen i. Barnehageungene Leon og Live bedriver intenst detektivarbeid for å finne ut hvem skurken er, og klarer det så klart til slutt. Alt ender godt, og det blir en trivelig avslutning med boller og saft til alle. Testet ut boken på familiens 5-åring, og hun levde seg inn i mysteriet og ble ganske ivrig. Så var det også litt skummelt noen ganger når feil person ble mistenkt. Så denne boken har blitt lest flere ganger, slik barn i den alderen ofte liker. Og litt morsom å lese for den som er voksen også.

Del på facebook
Armando Iannucci:

The Death of Stalin

Filmcover The Death of Stalin

The Death of Stalin

Dette er ei komedie om menn som har fått for mykje makt. Eller, meir presist, ei satire, og slik sett kanskje ingen latterbombe for mange.

Men nokon vil humre godt.  Ja, og «umoralsk» ofte, sett ut frå kor svart bakteppet er. Hovudpersonen er av dei aller svartaste i verdshistoria. Det er vel berre Mao, indirekte eller direkte, som har sendt fleire av sine eigne landsmenn «ut av tida», enn Stålmannen (Stalin).

Han blir ikkje i sentrum lenge, for filmen handlar mest om maktkampen som oppstår da han plutseleg dør. Ein av «kamphanane» er den berykta etterretningssjefen Berija, berykta for å forgripe seg på jenter. Og vi møter andre kjente personar som Khrusjtsjov – og, ikkje minst, to av Stalins eigne barn.

Det kan vere greitt å kjenne til nokre av desse, og gjerne også vite kor valdsamt paranoiaen herja i Sovjetunionen på Stalin si tid. Det liknar nok ganske mykje på det som skjer øvst på Koreahalvøya i dag.

Filmen er spekka av herlege absurde situasjonar, avslørande over kor «små» menn gjer seg – og er – og kor utrygge dei kjenner seg.

Dette er ein form for komedie som appellerer til dei som t.d. likte «Javel, herr stadsråd», «Veep» og liknande. Ja, Iannucci var også ansvarleg for dei første sesongane av «Veep». Men «The Death of Stalin» er ikkje fullt så heseblesande – og enno betre!

Anbefalt for alle som har sans for det absurde – og ei viss interesse for verdshistoria på 1900-talet.

Del på facebook

Åpningstider:

Mandag -  torsdag 10 - 19

Fredag 10 - 16

Lørdag 10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av