Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Thomas Reinertsen Berg:

Verdensteater

Verensteater

Kva er eit kart, og korleis blei verda teikna og oppfatta gjennom historia? Karta som fortidas menneske laga er konkrete uttrykk for kva dei den gang visste om verda og korleis ho så ut. Før kart blei allemannseige og i dag integrert i mobiltelefonen, var dei ofte vakre, forseggjorte og handfarga, og i ei periode hang dei stort sett berre på veggar i velståande heimar. Denne boka er den første norske boka om karta si historie, frå mystiske symbol i steinalderen til flyfoto og satelittbilder og Google Earth. Boka er svært detaljrik og ein fryd for auget. Kvaliteten på boka er av ypparste klasse, både når det gjeld utsjånad og innhald. Undervegs treff vi geografar og oppdagingsreisande saman med heller ukjende heltar i karthistoria. Den offisielle kartlegginga av Norge starta i 1779 da to offiserar sette opp måleapparata sine utanfor festninga i Kongsvinger, og historia om Norge og nordområda går som ein ein raud tråd gjennom heile boka. Her får vi verkeleg lære den ukjende historia om korleis Norge langsamt kom på kartet.

Dette er ei usedvanleg vakker bok, full av vakre kart, og som på ein flott måte oppsummera meir enn tre tusen års arbeid for å kartlegge verda.

Boka blei i år kåra til vinnar av Brageprisen – sakprosa. Juryen grunna kåringa mellom anna slik: »Med boken Verdensteater har journalisten og skribenten Thomas Reinertsen Berg skapt en tour de force i kartenes historie i verden. Boken er usedvanlig flott illustrert, med kart som viser ulike måter å se verden på, fra greske spekulasjoner til middelaldersk tro, fra renessansens forsøksvise vitenskapelige kartlegging til vår digitale samtid med lynkjapp informasjonshenting. En utsøkt og særegen sakprosabok».

Del på facebook
Franklin W. Dixon:

Hardy-guttene

Hardy-guttene

Denne gang skal vi unne oss et gjensyn med gamle barneklassikere som svært mange av oss voksne leste da vi var unge, nemlig Frøken Detektiv og Hardy-guttene. Begge seriene er fremdeles svært populære, og de handler om ungdommer som leker detektiver og som løser ulike mysterier. Hardy-guttene ble opprinnelig skrevet i tidsrommet mellom 1927 og 1979, og de fleste av oss tror fremdeles at forfatteren heter Franklin W. Dixon. Så viser det seg at vi er blitt lurt i alle år, navnet er et psevdonym, og bøkene er skrevet av mange ulike forfattere. Så feil kan man altså ta!

Det finnes til sammen 110 bøker om guttene og vennene deres. I 2008 kom den første boka i serien Nye Hardy-guttene ut. Da tok de i bruk ny teknologi, blant annet Internett og mobil, og bøkene ble gjort mer moderne for å tilpasse seg dagens unger. Det fine med disse bøkene er at de også blir utgitt i en lett-lest-serie, her er guttene 8 og 9 år og går på barneskole.

Nå kan jeg avsløre enda en løgn, nemlig hvem som skrev Frøken Detektiv – Nancy Drew-serien. Jeg har alltid trodd at det var Carolyn Keene, men så viser det seg at heller ikke hun finnes i virkeligheten. Bøkene kom ut i Norge for første gang i 1941, skrevet av flere forfattere. Frøken Detektiv ble modernisert, hun har selvfølgelig fått seg mobil og bøkene er fremdeles populære.

Både Frøken Detektiv og Hardy-guttene er tilgjengelige som lydbøker.

Og forresten – trodde du at Bobsey-barna var skrevet av Laura Lee Hope, og at forfatteren av Gulltopp heter Helen Louise Thorndyke?? Bare en løgn det også.

Del på facebook
Klaus Hagerup og Lisa Aisato:

Jenta som ville redde bøkene

Jenta som ville redde bøkene

Veit du kva som skjer med dei bøkene som ingen låner på biblioteket?

Det veit ikkje Anna heller, men når ho får vite det, er det ingen veg tilbake.

Ho må sette i gang ein redningsaksjon. 

Jenta som ville redde bøkene handlar om  10 år gamle Anna som elskar å lese, og ho les omtrent heile tida.

Ho har fått mange nye vennar gjennom bøkene,men ho har ikkje så mange vennar på sin eigen alder.

Hennar beste venn er Fru Monsen som er bibliotekar og snart 50 år.

Ein dag Anna kjem til biblioteket er Fru Monsen veldig lei seg og Anna spør naturleg nok kvifor.

Då får ho vite at det finst mange bøker som aldri blir lånt ut, og fordi det ikkje er plass til alle bøkene, så blir desse bøkene øydelagt.

Anna som elskar bøker vil sjølvsagt hjelpe til , og dermed låner ho med seg eit heilt lass av dei bøkene som ingen andre låner - og begynner å lese.

Etter nokre veker får ho låne ei bok som heiter "Den forheksede skogen" - men så oppdagar ho  at siste sida i boka manglar.

Dermed får ho ikkje vite kva bestemora til guten som boka handlar om skulle fortelle til barnebarnet sitt.

Fru Monsen og Anna startar å leite etter andre eksemplar av denne boka for å få vite slutten, men det viser seg å bli veldig vanskeleg, men ikkje heilt umogeleg... 

Dette er ei magisk fortelling om å elske bøkene og dei som bur i dei, for bokelskarar i alle aldrar.

Lisa Aisato sine illustrasjonar er fantastisk fine, og dette er ei bok som passar for alle som er glade i bøker og bibliotek.

Del på facebook
Bjørn F. Rørvik:

Vaffelfisken

Vaffelfisken

I fjor var det 20 år sidan Bjørn F. Rørvik ga ut den første boka om Reven og Grisungen, og sidan den gongen har han gleda små og store med sine fantastiske og festlege forteljingar. Han er kanskje mest kjent for sine bøker om Bukke bruse på Badeland og Bukkene Bruse vender tilbake. For dei litt større barna har han skrive bøker om Mesterdetektiven Purriot.

Vaffelfisken er årets nye forteljing om radarparet Reven og Grisungen - og det er berre å glede seg:

Reven og Grisungen har lånt ei fiskebok på biblioteket med bilete av alle slags fiskar og sjødyr. Fleire av fiskane ser heilt merksnodige ut, sånn som Gurglefisken.

Andre igjen ser ut som om dei er fæle å ete. Potetflabben er ein slik fisk, den er U.V.P.P. - Usedvanleg Vond På Pizza...

Men så er det heldigvis også nokre som ser skikkeleg gode ut! Aller mest fristande er Vaffelfisken. Ein sånn vaffelfisk kunne Grisungen godt tenke seg til middag.

I boka som Reven har lånt på biblioteket står det at vaffelfiskar kan bli heilt opp til tre kilo tunge. Tenk på det, då, TRE KILO VAFFEL?

Dei to venene reiser på fisketur, men kanskje er det meir enn vaffelfisk som lurer der ned i djupet...

 

Bøkene om Reven og Grisungen er humoristiske, og dei er ekstra fine til høgtlesing.

Både små og store vil garantert like dei, og denne om Vaffelfisken er ikkje noko unntak.

Del på facebook
Gutta i trehuset med 65 etasjer

... som viser seg å ikke være godkjent av bygningsetaten (og som derfor må rives)!

Andy og Terry bor i eit trehus som er særs uvanleg: Det er no påbygd til 65 etasjar og inneheld mellom anna bowlingbane, svømmebasseng, marshmallowsmaskin, baby-dinosaurpark og ein sjokoladefoss. Livet kunne ha vore heilt perfekt for gutane, men dessverre må dei også trene ninja-sneglar, sjonglere med motorsager og lage pizza med spiker – og flaggermussmak. Dei har det travelt, og så syner det seg at dei aldri har søkt om løyve til å bygge trehuset! Det kjem ein bygnings-inspektør som krev at heile treet må rivast. No er tida knapp, gutane får ein genial idé, men rekk dei å gjere noko med det?

Dette er den femte boka i serien om Andy og Terry, gutane som stadig vekk finn på meir og meir galskap i huset dei har bygd. Bøkene er lettleste og fulle av ville påfunn og absurde handlingar, alt følgt av gode og morosame teikningar. Nokre av sidene er forma som reine teikneseriar, framifrå teikna av Terry Denton.  Forfattaren Andy Griffith, er ein av Australias mest populære barnebokforfattarar. Her i Norge har bøkene tatt lesarane med storm, og ligg på bestseljarlista kvar månad. Dersom du les bøker som En Pingles dagbok og Dustedagbøkene, vil du garantert like denne serien!

Del på facebook
Det er ein elefant i barnehagen

Kva er den rare lyden i barnehagen? Det er ikkje ein vanleg barnehagelyd. Kan det vere ein...elefant? Dei vaksne seier at det ikkje finst elefantar i barnehagen, men kva kan lyden elles vere?

Maren er sikker i si sak - det MÅ vere ein elefant i barnehagen. Og den elefanten skal ho finne.

Og med det er elefantjakta i gong. Dei leitar etter elefanten i heile barnehagen, men utan å finne noko. Til slutt set dei opp ei elefantfelle.

Kven som blir "fanga" i den felle skal vi ikkje røpe her...

Forfattaren arbeider som barnehagepedagog, og det er tydeleg at han kjenner miljøet han skriv om. Han skriv om barnehagekvardagen på eit

vis som gjev stor attkjenningseffekt i lesargruppa. Det at borna kan finna den gøymde elefanten i illustrasjonane – ein elefant personane i boka

aldri finn – er dessutan eit spanande val som opnar for fine samtalar og aktivitetar i lesestunda. Er det til dømes eit elefantauge som kikar ut frå

ventilasjonssystemet?

Dette er ei morosam bok om kvardagslivet i ein barnehage, og boka er fin til høgtlesing.

Del på facebook
Magali Le Huche:

Paco og orkesteret

Paco og orkesteret

No er Paco lukkeleg, for endeleg skal det bli konsert, og han skal vere dirigent. På sin tur gjennom skogen som han bur i, finn han alle medlemmane i orkesteret sitt, og vi får vere med på ei musikalsk og morosam reise. Ein etter ein introduseres dyra saman med instrumenta dei speler: klarinett, piano, fiolin, kontrabass, xylofon, pikkolofløyte, celesta, cello, tverrfløyte og fagott. På kvar side i boka er der ein knapp som barna skal finne og trykke på, for å høyre lyden av dei ulike instrumenta. Fortellinga er bygd opp rundt Camille Saint-Saëns kammermusikkverk Dyrenes karneval. Dette er ei engasjerande, morosam og ikkje minst lærerik bok med mange flotte illustrasjonar i skarpe fargar. På dei siste sidene finn vi gode teikningar av alle instrumenta og ei oppsummering av alle lydane. Boka har god og leselig skrift, og lyden av instrumenta er behageleg å høyre på. Passar for alle barn.

Del på facebook
Agnes-Margrethe Bjorvand og Lisa Aisato:

Astrid Lindgren

Astrid Lindgren

Dei aller fleste har eit kjært forhold til Astrid Lindgren. Ho er mor til mellom anna Pippi og Emil. Dagens barn kjenner også godt til desse herlege karakterane.

Men kva veit vi eigentleg om dama Astrid og hennar liv?

I denne biografien som er skriven for barn og unge, får vi ikkje berre vite kven Astrid Lindgren var, vi får også vite av kven og kvar ho har funne inspirasjon til alle forteljingane sine.

Av alle figurane Astrid skreiv om var ho mest glad i Emil. For han var så glad i dyr, akkurat som ho sjølv.

Vi får også høyre om kor tøft det var for Astrid å vere ung åleinemor til sonen Lasse, og kor sterkt ho sakna han.

I boka er det også sett fokus på den "leikne" Astrid Lindgren, t.d. då ho ville ta lappen som 47-åring:

"Da de var ferdige med å kjøre, ristet sensoren på hodet. - Nei, fru Lindgren. Det blir nok ikke noe førerkort på deg! - Men sånn kan du ikke gjøre rett før jul! sa Astrid. - Jeg trenger bare førerkortet til å kjøre barn og barnebarn i sikkerhet dersom det skulle bli krig. - Kjære fru Lindgren. Din bilkjøring er en større fare for barna enn selve krigen, sa sensoren."

Mykje luft på sidene og stor skrift gjer boka tilgjengeleg og lettlest. På slutten får vi ei kortfatta oversikt over Astrid sitt liv med utgangspunkt i viktige årstal.

Og gjennom heile boka kryr det av sitat som er henta enten frå Astrid sjølv eller frå bøkene hennar.

Og her er det mykje visdom - mellom anna dette sitatet:

"Hvordan skal en god barnebok være? Hvis du spør meg, så kan jeg etter mye grubling bare svare: Den skal være god."

Og dette:

"-Hvis jeg har klart å forgylle en eneste dyster barndom, så er jeg fornøyd."

Forfattar Agnes-Margrethe Bjorvand har med dette skrive ein leiken og informativ biografi for barn og unge.

Men det som gjer boka verkeleg magisk er dei fortryllande illustrasjonane til Lisa Aisato.

Bileta er nydelege akvarellar som viser ein varme og ein kjærleik til Astrid Lindgren som vil røre den som opnar boka.

Eg vart i alle fall heilt bergteken, og vil anbefale boka til både barn og vaksne.

 

 

 

 

 

 

Del på facebook
Kaja og Stine og gutten som forsvant

Det er ein fin sommardag, og Kaja og Stine er på badestranda. Dei svømmer og leikar seg i vatnet. Plutseleg får dei høyre at vesle Magnus på 4 år har forsvunne. Kan han ha drukna? Kaja og Stine forstår fort at dette er ei sak for detektivane "Dei små blå". Medan dei leitar etter den vesle guten, treff dei på Lars som gøymer seg i skogen.Han vil ikkje fortelje dei kvifor han gjer det. Kan han ha noko med forsvinninga til den vesle guten å gjere?

Dette er ei ny sak for detektivane "Dei små blå." Det er den sjuande boka om Kaja og Stine. Boka er gitt ut i serien Den hvite lesehesten, som passar godt for barn i 1. og 2. klasse, dei som nettopp har lært å lese. Boka har stor skrift, korte setningar og er lett å lese. Boka har også fargerike bilete.

Del på facebook
Mick Manning og Brita Granström:

Bli med ut!

Bli med ut

I år er det Friluftslivets år, og denne boka som har fått tittelen "Bli med ut!" vil kunne inspirere barn til aktivitetar i naturen. Tanken er nok at ein del av aktivitetane skal gjerast med hjelp av vaksne. Boka er full av ting ein kan gjere, lage eller sjå kvar ein enn er: i skogen, på fjellet, ved elva, innsjøen eller havet - ja til og med i hagen din eller i parken. Her kan du lære å bygge gapahuk og seljefløyte, få oppskrift på korleis ein kan lage fuglebrett og drake, få tips til aktivitetar på stranda og i skogen, finne dyrespor og lære namnet på dei ulike skyene på himmelen.

Boka er fin fordi ho viser korleis ein kan ta i bruk naturen og finne på kjekke ting saman.

Del på facebook

Åpningstider

Mandag - torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av