Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Kenneth Lonergan:

Manchester by the sea

Manchester by the sea

Manchester-by-the-sea er en liten kystby nordøst i USA. Dette er hjembyen til Lee, som må reise tilbake hit fra en åpenbart stusslig og ensom tilværelse i Boston, fordi broren Joe dør. På grunn av en kjent sykdom var Joe klar over at han kunne dø brått, og i testamentet sitt har han oppnevnt Lee som verge for tenåringssønnen Patrick.

At broren dør relativt ung er selvsagt tragisk nok, men Lee framstår likevel som en påfallende mistrøstig og deprimert person. Det er tydeligvis svært vanskelig for ham å komme tilbake til hjembyen sin, og forholde seg til menneskene der. Dette får sin forklaring etter hvert som den grusomme forhistorien til familien hans rulles opp for oss.

Dette er en svært sterk historie, som er både realistisk, rørende og tidvis tragikomisk. Skuespillerne er jevnt over veldig gode, og særlig Casey Affleck gjør et sterkt inntrykk i hovedrollen. Han klarer å skape en troverdig karakter av en mann som bærer en blytung bør. Er det mulig å se for seg at han skal kunne skape seg et vanlig liv igjen? Dette er vondt å se på, men veldig godt formidlet.

Del på facebook
For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges

Krister Larsen er  elektriker, og det er han stolt av. Han er et ordentlig mannfolk og en jordnær og fornuftig representant for arbeiderklassen, mener han selv. Men nå har han dessverre vært sykemeldt et år med prolaps og ved hjelp av NAV må han finne seg en ny yrkesvei. Og akkurat nå er det aller mest behov for lærere på norskopplæringa for innvandrere. Det går ikke akkurat knirkefritt når tøffe Krister skal integrere seg i et akademisk miljø. På hjemmebane blir det krangling med kona Marianne om en pergola hun vil at han skal bygge i hagen deres. Dessuten må de i møter på skolen om sønnen Andreas, som sliter både sosialt og faglig, og som skolen vil at de skal utrede for ADHD.

Dette er altså Kristers fortelling om seg selv og sitt liv, det tårner seg opp for ham, og han vil både forklare og forsvare seg. Vi får høre om både nære ting og mer samfunnsmessige forhold som Krister har meninger om. Han kommer med treffende observasjoner av menneskene rundt seg, og har en veldig tydelig og særegen stemme som forteller. Men forfatteren lar også Krister avsløre seg selv. Selv om han kan være selvironisk og vil framstå som en som "sier det som det er", er han likevel en upålitelig forteller. Han smører tjukt på noen steder og trekker fra ganske mye når det passer. Men vi gjennomskuer den tøffe fasaden og ser hvor sårbar og utilpass han ofte føler seg, og de mørke sidene han prøver å skjule kommer til syne.

Boka har en litt dyster forside og en pussig tittel, men ikke la det skremme deg! Den er utrolig godt skrevet, her er det driv,energi og mye humor, men også mye klokskap. Særlig om mannsrollen, men vi får også et delvis ømt og delvis kritisk blikk på kvinner og deres gjøren og laden. Krister byr også på en rekke ganske velrettede spark mot akademikere og deres fjas og floskler (i følge Krister). For eksempel når han harselerer over disse lærerne som drar på seminar for å snakke om visjoner og verdier i virksomheten deres, og der de må ha et eget møte på skolen etterpå for å diskutere om det er begrepet "raushet" eller "toleranse" som passer best som kjerneverdi...

Kyrre Andreassen fikk mange gode anmeldelser for boka, som også ble nominert til både Brageprisen og P2-lytternes romanpris i 2016.

Del på facebook
Siri Gjelsvik:

Monster under senga

Monster under senga

"Monster under senga" ble utgitt høsten 2017 og er en av de nye bøkene i serien "Løveunge". Bøkene utgis av forlaget Cappelen Damm og er en serie med bøker for de helt ferske leserne. Bøkene har store bokstaver og bøkene har kun en setning på hver side.

Serien "Løveunge" er bøker vi anbefaler for barn som nettopp har knekt lesekoden, eller som skal lære å lese.  Dette er bøker som er populære i 1. trinn når vi sender bokkasser ut til skolene.

I "Monster under senga" tenker lillesøster på det fæle monsteret under senga. Hun har ikke lyst til å legge seg for kvelden, og når foreldrene ikke kan hjelpe henne, trår storesøster til. Hun har vært redd selv, forteller hun og vet hvordan man kan bli kvitt et monster!

Dette er en fin, enkel bok om et aktuelt tema. Illustrasjonene er passe skumle.

Forfatteren, Siri Gjelsvik, er debutant. Stina Langlo Ørdal, har illustrert boka.

Jeg anbefaler "Monster under senga" og de andre bøkene i "Løveunge-serien" til de helt ferske leserne.

Del på facebook
Elena Favilli : Nattafortellinger for rebelske jenter

«Hva hvis prinsessa ikke ville gifte seg med prinsen, men heller hadde lyst til å bli astronaut?»

Den litt alternative eventyrboka med den veldig lange tittelen, Nattafortellinger for rebelske jenter: 100 fortellinger om ekstraordinære kvinner, inneholder ganske riktig 100 korte historier om kvinner fra hele verden som har utmerket seg på et eller annet vis. Og de har virkelig utmerket seg for mye forskjellig: I tillegg til forfattere, kunstnere, vitenskapskvinner og politiske aktivister finner vi også kongelige, idrettsutøvere, til og med pirater og spioner blant de 100. Her er velkjente navn som Astrid Lindgren, Kleopatra, Hillary Clinton, Florence Nightingale, Malala Yousafzai og Rosa Parks, men flertallet av kvinnene i boka var for meg faktisk helt ukjente. Altså kan det være lærdom å hente for voksne så vel som for barn i disse mini-biografiene, som ikke er lengre enn én side, men til gjengjeld fint illustrert. En flott, lærerik og inspirerende bok for både barn og voksen!

Del på facebook
Trine Vollan:

Kloster

Kloster

Stopp verden, jeg vil av! Alle har vi vel en eller annen gang følt at nå er det nok, at vi har lyst til å melde oss ut av samfunnet. Slik er det også for Eline. Men hun drar den lenger enn de fleste av oss gjør.
Eline er hovedpersonen i Trine Vollans siste roman. Eline er i begynnelsen av 30-årene, utdannet arkitekt, bor i en bygård i Oslo og er kjæreste med Arne.
Eline engasjerer seg i det meste. Det kan være ting hun hører på radio, leser i avisen, ser på tv eller opplever. Og hun vil gjerne diskuter alt som opptar henne med andre. Men ingen er like engasjert i de samme sakene som henne, eller like engasjert i noe som helst, føler hun.
Dråpen som får det til å flyte over for Eline og som får henne til å ønske seg bort fra denne verden er mangelen på interesse for det fjerde bud. Hun hører et program på radioen hvor dette blir diskutert. Eline vil også gjerne diskutere saken med noen, men ingen engasjerer seg, ingen hun kjenner er like opptatt av å diskutere det fjerde budet.
Radioprogrammet setter sterke følelser i sving, og hun får en idé om at løsningen må værer å gå i kloster. Der vil hun få fred til å tenke og fordype seg i bøker. Men det skal ikke være et hvilket som helst kloster. Det bør ligge idyllisk til i Frankrike. Og hvordan går man fram for å bli opptatt der? Det krever visse forberedelser, og Eline går på med krum hals.
Eline er en kompleks person som ikke er fornøyd med tilværelsens uutholdelige letthet. Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i Eline. Man vurderer kanskje ikke kloster, men er litt usikre på om livet er på rett vei. Det har kommet noen norske bøker i denne sjangeren i det siste, bøker om damer som strever med sitt i hverdagen og som er skildret med humor og varme. Eline står ikke tilbake for noen av dem.

Del på facebook
Denis Villeneuve:

Arrival

Arrival

I det kritikerroste, stillferdige sci-fi-dramaet «Arrival» fra 2016 lander tolv utenomjordiske farkoster rundt omkring på jorda, til forundring og frykt fra menneskeheten. En av farkostene har landet i Montana i USA, og språkprofessor Louise Banks (Amy Adams) blir sammen med matematiker Ian Donnelly (Jeremy Renner) hyret inn for å prøve å kommunisere med skapningene ombord. Mens unntakstilstand erklæres og uroen sprer seg verden rundt forsøker teamet i Montana – og tilsvarende team på de elleve andre stedene som har fått besøk – å finne svar på de store spørsmålene: Hvem er disse vesenene og hvorfor er de kommet?

I motsetning til mye annen science fiction byr «Arrival» knapt på tradisjonell action, men det er også filmens kanskje største særegenhet og styrke. Heller enn i heseblesende jakt på morderiske aliens ligger spenningen her i det menneskelige dramaet (fint skildret av Adams), i situasjonen som oppstår når verdens ledere ikke lenger kan enes om hvordan det utenomjordiske besøket skal håndteres, i Banks’ og Donnellys kommunikasjon med romvesenene og i deres søken etter svaret på det vi alle lurer på: Hva vil de? For meg var dette en fascinerende og flott filmopplevelse som holdt på oppmerksomheten min fra begynnelse til slutt.

Filmen er basert på en novelle av Ted Chiang.

Del på facebook
Kim Leine:

De søvnløse

De søvnløse

Kim Leine har nok en gang lagt handlingen til Grønland, og denne gangen litt fram i tid. Vi er i 2025 og det er urolige tider med krig på fastlandet i Europa. Klimaendringene har ført til at isen har smeltet og tatt arbeidet fra de lokale fangstfolkene og skapt sosial nød i den lille byen Tasiilaq, der handlingen i romanen foregår i løpet av et døgn. Tasiilaq er en virkelig by, dette er et svært isolert sted som kun er tilgjengelig med båt og helikopter, eventuelt snøskuter eller hundeslede om vinteren. Men byen  er altså en fredelig plett i verden i 2025, urolighetene på fastlandet er bare et urovekkende bakteppe som vi får noen glimt av nå og da.

Det er sykehus i denne lille byen, et bittelite sykehus med ganske få senger. Men det er en viktig institusjon, for det er jo veldig, veldig langt til nærmeste større sykehus. Handlingen kretser rundt ansatte og pasienter på sykehuset, og tittelen på boka henspiller på søvnplagene som mange sliter med her nord om sommeren, når det er lyst hele døgnet. Personene har rikelig med tid til å bekymre seg for seg selv og andre, spekulere over ting de observerer, sette i gang rykter og forsøke å hjelpe til når andre får problemer.

Leine har en helt spesiell skrivemåte, der han lar fortellerstemmen hoppe fra en person til en annen i boka, og dette skjer i situasjoner der disse personene møtes. Plutselig er vi inni en helt ny person og vi får med en gang full innsikt i vedkommendes tanker og følelser, gjerne som en kommentar til møtet med forrige person. Dette er et litterært grep som jeg liker veldig godt, det skaper tempo og gir en dynamikk til fortellingen som holdes ved like gjennom hele boka. Leseren får hele tiden være med der det skjer, samtidig som alle personene får liv og kompleksitet. Forfatteren streifer innom mange typer refleksjoner og følelser hos disse menneskene, så vel som episoder og hele livshistorier. Jeg sier «streifer», for dette er en svært kort roman, som føles som om stoffet har kraft i seg til å fylle flere sider.

Stemninga i boka er på en måte litt vemodig, siden både det lille samfunnet i Tasiilaq og verdenssamfunnet er i en negativ utvikling. Vi vet ikke om det er den store undergangen som nærmer seg, men det ser litt dystert ut. Boka er imidlertid så vital og engasjerende at sidene fyker forbi mens man leser, helt mørkt blir det aldri. Der det er mennesker, er det håp.

Del på facebook
Lola Shoneyin:

Baba Segis fire hustruer

Baba Segis fire hustruer

I Baba Segis fire hustruer møter vi Bolanle som er en velutdannet, sterk, ung afrikansk kvinne. Likevel trosser hun sin ambisiøse mor og gifter seg med Baba Segi, en rik, gammel og ikke spesielt tiltrekkende mann. Bolanle blir Babas fjerde hustru. Bolanle har sine grunner for å gifte seg med ham. Hustruenes hierarki blir forstyrret når Baba bringer inn sin nye, unge hustru. Hun er den eneste av de fire som kan lese og de oppfatter Bolanle som en trussel. De er redde for at Baba Segi skal foretrekke henne framfor de andre hustruene. De gjør hva de kan for å gjøre livet surt for henne i håp om at hun skal reise fra familien. Men Bolanle møter all motstand med verdighet og tålmodighet, og lar seg ikke provosere. Da Bolanle ikke har blitt gravid etter et års ekteskap tar Baba Segi henne med til et sykehus for en undersøkelse. Resultatene av de prøvene som blir tatt der kommer som et sjokk og skaper rystelser og forandringer i familien.

Baba Segis fire hustruer er en gripende og humoristisk fortelling om et samfunn med andre skikker og tradisjoner, et samfunn preget av overtro. Boken er ment som et innspill i debatten om flerkoneri, en skikk som er helt uforståelig for oss, men som er ganske vanlig i en rekke afrikanske land. Jeg synes det er interessant å lese om andre kulturer, hvordan de lever og hvordan de uttrykker seg.

Lola Shoneyin er poet, har skrevet noveller og romaner. Hun har også skrevet for aviser som The Guardian og The Times, og har vært spesielt opptatt av rasisme, Boko Haram, presidentvalg i Nigeria og polygami.

Del på facebook
Nicolai Houm - Jane Ashlands gradvise forsvinning

I Nicolai Houms tredje roman møter vi Jane, en amerikansk forfatter i førtiårene. Boka åpner med at hun befinner seg alene på fjellet i tjukk tåke. Hun har et telt, men hverken mat, kart eller kompass. Hvordan har hun havnet i denne situasjonen? Tiden skrus tilbake til Janes flytur fra USA til Norge, der hun blir kjent med sidemannen, en norsk zoolog og moskusforsker ved navn Ulf. Det viser seg at Jane har drevet med slektsforskning og skal besøke noen norske slektninger hun har hatt kontakt med over internett. Noen dager ut i besøket skjærer det seg mellom henne og slektningene, og hun tar kontakt med Ulf og blir med ham til fjells for å lete etter moskus. På dette tidspunktet har vi skjønt at Jane ikke er helt i balanse psykisk – blant annet driver hun selvmedisinering med piller og alkohol – og vi har skjønt at det ligger en hendelse, et stort tap, i ganske nær fortid som dette antagelig bunner i. Tiden skrus igjen tilbake, denne gang til da Jane var student i New York, og heretter veksler handlingen i boka mellom hennes fortid i USA og hennes nåtid i Norge. Det ligger en viss spenning i denne gradvise oppnøstingen av historien, for helt fra starten av lurer vi jo på hvordan Jane har endt opp der hun er ved bokas begynnelse; alene i ødemarka. Til tross for at dette ikke er noen solskinnshistorie er romanen på ingen måte tung å lese. Her er gjenkjennelige situasjoner, humoristiske observasjoner og, ikke minst, noen fine passasjer om sorg og savn. Alt i alt 175 lettleste og fine sider som anbefales!

Del på facebook
Tom McCarthy:

Spotlight

Spotlight

Noen Oscar-vinnende filmer blir forbausende lite omtalt og blir dessverre mye fortere gjemt og glemt enn de fortjener. Spotlight fikk faktisk  Oscar for beste film og beste originalmanuskript i 2016 (mange som husket det?), og både Mark Ruffalo og Rachel McAdams var nominert for beste birolle.

 

Filmen er basert på virkelige hendelser, dette dreier seg om overgrepsskandalene i den katolske kirken, som viste seg å ha enormt omfang etter hvert som sakene ble rullet opp i det ene landet etter det andre. I filmen er vi i startfasen på begynnelsen av 2000-tallet, og vi følger en liten gruppe med gravende journalister i avisen Boston Globe, som skal se nærmere på en sak om en katolsk prest som mistenkes for seksuelle overgrep mot barn. Verken kirken selv eller myndighetene har tatt tak i saken, og avisen har tidligere lagt den bort fordi det var umulig å finne konkrete beviser eller personer som var villige til å snakke. Boston er den amerikanske storbyen som har høyest andel katolikker og kirken er åpenbart en enorm maktfaktor, så dette er mildt sagt sensitivt materiale for pressen å pirke i. Journalistene i Spotlight-redaksjonen møter da også en mur av taushet, bortforklaringer og trusler. Men deres standhaftige og tålmodige arbeid bærer etter hvert frukter, de samler beviser blant annet ved møysommelig gjennomgang av gamle arkiver, og de overtaler ofre til å stå fram med sine historier.

"Spotlight" er nøktern og troverdig i formspråket, her finnes ikke noe utvendig action, men alvoret i saken byr naturlig nok på mye stille drama. Etterpå sitter jeg igjen med en følelse av takknemlighet. For at Spotlight-redaksjonen hadde en redaktør som ga dem tid og ressurser til å jobbe i fred med saken, og for at de hadde motet til å konfrontere maktpersonene som dekket over det som hadde foregått. De fikk snøballen til å begynne å rulle, systematiske, alvorlige og omfattende overgrep begått av prester og andre tillitspersoner i den katolske kirken, over mange tiår og i mange land, ble etter hvert avslørt.

Vi får håpe at det fremdeles vil være rom i den etter hvert temmelig nærsynte «klikkbaserte» mediehverdagen for de gode graverne blant journaliststanden, de som kan avsløre de skurkene som er flinkest til å gjemme seg. Denne filmen viser akkurat hvor viktig pressen kan være på sitt beste.

Del på facebook

Åpningstider 

Mandag -Torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av