Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

William Maxwell:

Som svaler kom de

Som svaler kom de William Maxwell

«Bunny våknet tidlig til lyden av kirkeklokker, enda det var mandag morgen. Kunne det være søndag helt på nytt igjen? Eller var det noe som var fryktelig galt? Mens han lå i senga og lurte på dette, revnet lufta av fløyta fra skofabrikken; av en fløyte fra vannverket. Så begynte brannalarmen, som sugde fløyter og bjeller inn i sin egen redselsfulle jamring.»

Den alminnelige kvinnen Elizabeth var den mest ualminnelige, strålende og elskede kvinnen i verden, for Bunny, Robert og James. Rammen er amerikansk småby sommeren 1918, da spanskesyken herjet. Og denne lille familien rammes også. Boken består av tre forskjellige deler, og forteller på hver sin måte om frykt og tap. To sønner og en far forteller om svært forskjellige måter å elske og miste på.

 Denne boken ble først gitt ut i 1937, og forfatteren kan sies å være en av de litt glemte amerikanske forfatterne, han kan sammenlignes med John Williams, og hans roman Stoner får konkurranse om tittelen Den beste amerikanske romanene du aldri har hørt om. Maxwell var litterær redaktør i The New Yorker i en årrekke og hans eget forfatterskap vokste langsomt frem, han ga ut seks romaner i tillegg til kortprosa, barnebøker og memoarer. Hans forfatterskap var kritikerrost og han mottok store litteraturpriser som National Book Award.

Det er forfatterens enestående evne til å formidle et barns følelser som er mest imponerende, og dette til dels selvopplevde dramaet som utspilles inne i den aller mest private familiesfære speiles også i forsiktig optimisme når verdenskrigen skal være omme, dette blir blandet med frykten som oppstår når influensaepidemien rammer hele verden.

Selve tittelen Som svaler kom de kan man lese på flere måter, en svale kommer inn i fortellingen og han innleder også teksten med et dikt av W.B Yates´ Coole Park, 1929;

They came like swallows and like swallows they went..

Dette er en roman med mange lag, den er nydelig, og den er virkelig en av de beste amerikanske romanene jeg ikke hadde lest.

Del på facebook
Nina Elisabeth Grøntvedt:

Rumpa til Ingvar Lykke

Rumpa til Ingvar Lykke

«Jeg tenker seriøst på Ingvar Lykke hvert eneste sekund. Når jeg pusser tennene, tisser, spiser, tar på meg sko og jakke, åpner, lukker og låser døra»

Pauline på (snart) 15 år har møtt mannen i sitt liv, han er bare ikke helt klar over det ennå, men det vil han bli. Hun iverksetter forskjellige tiltak for å nærme seg verdens, eller i alle fall Trøndelags fineste mann, og små problemer, som at han er en ti år eldre skuespiller, er småtteri, i Paulines verden. Hennes verden er også ganske preget av en virkelighet som er lett å kjenne igjen, mamma og pappa er ikke gift lengre, i alle fall ikke med hverandre, og bror Jacob er akkurat så plagsom som eldre brødre ofte er.

Forfatter Nina Elisabeth Grøntvedt som vi kjenner fra Oda- bøkene, som Hei, det er meg og Helt ukyssa, skriver denne gang for litt eldre ungdommer. Språket er lett, og hun formidler godt denne aldeles fortvilte og superspennende følelsen av første forelskelse. Dette er bare sårt og morsomt, og det er vel de kleine øyeblikkene vi lettest kjenner igjen. Grøntvedt har også gitt ut to billedbøker, hun både skriver og illustrerer selv, og har en lett gjenkjennelig stemme.

Del på facebook
Linn T. Sunne:

Lett lykkelig

Lett lykkelig

Lett lykkelig av Linn T. Sunne starter akkurat så lett som man tror. Selv om Milla faktisk går glipp av en tur til Toscana med bestevenninnen så blir hun forbausende lite muggen over å måtte dra på road- trip med en mamma som flykter fra sine skilsmissepapirer. Det er norske stavkirker som skal besiktiges, og de legger trøstig av gårde. Uten å gå i detaljer så kan en nok si at denne sommeren forandrer det meste, reisen foregår både på det ytre og indre plan med motorhavari og reparasjoner begge steder.

Linn T. Sunne har mange utgivelser bak seg, hun skriver på nynorsk og bokmål, og har allerede to Bragepriser, for Happy i 2007 og Lille ekorn i 2012. Hun er svært allsidig, læreverk, Hotel Cæsar- episoder og ikke minst faktaboka om unge Elisabeth Tudor er blant hennes utgivelser.  

Det enkle språket og lettheten Sunne omtaler viktige ting med her er slett ikke enkelt, boken henvender seg til unge mennesker, og de kan være krevende lesere. Hennes formidlingsevne er stor, handlingen beskrives ikke i ord, den vises frem som i en film. Tror den ville blitt en bra film også.

 

Del på facebook
Historia om det tapte barnet

 

Elena Ferrante har fullført sitt formidable romanprosjekt Napoli- kvartetten med fjerde bok, Historia om det tapte barnet. Napoli- kvartetten kunne vært Italias århundresaga, den kunne vært historien om kvinnekampen, det kunne vært historien om vennskapsbånd, og i sum er den alt på en gang. Elena og Lila vokser opp i fattig bydel i Napoli, persongalleriet er stort, det er vold og korrupsjon, politikk og kjærlighet, alt skildres så godt at det virkelig gjør vondt.  

Siste bok begynner når disse to kvinnene er i begynnelsen av 30- årene på syttitallet og deres liv har utviklet seg i svært forskjellige retninger frem til nå. Elenas klassereise har gjort henne til forfatter og intellektuell, Lila har også arbeidet seg opp til bedriftsleder men fremdeles i bydelens stramme rammer. Nå føres de sammen igjen, bosatt i samme hus i den bydelen Elena aldri skulle vende tilbake til og deres uhyggelig sterke bånd både fører de sammen og river de fra hverandre. Og alt skildres rått og vakkert, språket er svært godt, og ikke minst Kristin Slørsdals oversettelse til nynorsk er intet mindre enn en fulltreffer.

Dette er et realistisk verk som berører mange punkter som har vært debattert i senere tid, ikke minst hvem eier sin egen historie, står en forfatter fritt til å bruke enhvers historie? Hadde Elena rett til, igjen, å brukes Lilas smerte i sitt forfatterskap? Elena Ferrante er et pseudonym, og jakten på forfatterens identitet har ifølge manges mening gått alt for langt. Og i oppsummeringen av dette storverket tenker også jeg at forfatterens egentlige navn er det minst interessante av alt når det gjelder Elena og Lila. Disse bøkene bør leses.

Del på facebook
Linda Olsson:

En søster i mitt hus

En søster i mitt hus

Urolig venter Maria på hun som skal komme. Hit til hennes hus og skjulested, Costa Brava, ved Middelhavet. Det er Emma som skal komme på besøk, en søster.

De har møttes sjelden gjennom livet, sist i morens begravelse for to år siden. Mye har forandret seg i begges liv siden den gang, og mye kommer frem av deres tidlige år. De har store ulikheter, men også store fellestrekk, og deler på ulik måte tapet og savnet etter deres tredje søster, den mest elskede av dem, hun som døde. Den historien avdekkes sakte gjennom romanen, og er vesentlig.

Den blir også et uttrykk for andre tap og savn gjennom livet, og fører disse to separate sjeler nærmere. I forlagets omtale kan man forledes til å tro at disse rusler rundt, og svømmer sammen i Middelhavet i all fordragelighet, men det er ikke tilfellet. Her er sterke scener og drama rundt denne idyllen de er i.

Forfatter Linda Olsson har tidligere gitt ut "La meg synge deg stille sanger" og "Taushetens konsekvenser" blant annet, og med disse fått et stempel som svært lavmælt og forsiktig i språk og innhold, der dramatikken utspiller seg på det indre plan. Dette er langt i fra min opplevelse av "En søster i mitt hus", den river opp sår og er sterk lesning, og med et svært presist språk, særlig om det vanskeligste og vondeste. 

Del på facebook
Lise Knudsen:

Svartbergets hemmelighet

Svartbergets hemmelighet

«Hun snur ryggen til skolen, ryggen til den røde genseren og de eldre jentene. Vet at hun aldri, aldri kommer til å bli venner med noen av dem»

Frida har flyttet, begynt på ny skole, møtt nye mennesker, men en ting er ved det gamle. Hemmeligheten hun har, som hun må holde skjult.

Svartberget har sine egne hemmeligheter, Frida møter Lisbeth og Eivind og utforsker berget med dem. Hvorfor må noe være hemmelig og hvordan holder vi på disse? De nærmer seg hverandre og finner ut at alle har skjulte lag som det krever mot å vise frem.

Lise Knudsen har igjen skrevet en bok med et presist språk, den er lett å lese men slett ingen lettlest- bok, og vil være et godt tips for ungdommer som ikke ønsker en murstein. 

Del på facebook
Levi Henriksen:

Dommedag kan vente

Dommedag kan vente

-  Jeg har sju dager igjen til å være Astrid Baros før hele livet mitt blir snudd på hodet. Sju dager, en uke, 168 timer. Hva skal jeg med lister til da, når jeg ikke har annet å se fram til enn å bli Astrid Baros, storesøstera til lille Bøtteknott?

Det er gått to år siden “Engelen i Djevelgapet” da Astrid førte foreldrene sammen igjen etter skilsmissen, og nå er det helt andre utfordringer som venter. Astrid skal bli storesøster!

Dette ser hun ikke særlig lyst til, hun er 13 år og vil helst ikke tenke på noe som helst rundt det med babyer, foreldre og den slags. Hun “fyller hodet med ting som ikke er så viktige, for da blir det mindre plass til de alvorlige”. Astrid er tøff, handlekraftig og en litt irriterende nerd på skolen. Men heldigvis får hun konkurranse om den rollen når Matt kommer.

Matts foreldre er overbevist om at dommedag vil komme, og de forbereder seg, med hermetikk, bunkersgraving og øvelser. Og skumle ting skjer i Kongsvingers skoger igjen, Matts hest dør, ulvejegere jakter ikke bare ulv og snart er Matt og Astrid i livsfare.

Levi Henriksen skriver som vanlig svært stødig om sine Kongsvinger- trakter, og har igjen greid å skrive en krim for ungdom som inneholder både spenning og følelser. At Henriksen er en mester til å beskrive forhold mellom mennesker vet vi fra før, gjennom hans romaner og noveller akkurat fra dette landskapet. Men at en mann evner å skrive så godt ut fra en ung jentes synsvinkel er imponerende. Boka er for barn og unge på mellomtrinnet, og bør leses av foreldre også, her er det mye å hente.

Del på facebook

Åpningstider 

Mandag -Torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av