Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Trine Vollan:

Kloster

Kloster

Stopp verden, jeg vil av! Alle har vi vel en eller annen gang følt at nå er det nok, at vi har lyst til å melde oss ut av samfunnet. Slik er det også for Eline. Men hun drar den lenger enn de fleste av oss gjør.
Eline er hovedpersonen i Trine Vollans siste roman. Eline er i begynnelsen av 30-årene, utdannet arkitekt, bor i en bygård i Oslo og er kjæreste med Arne.
Eline engasjerer seg i det meste. Det kan være ting hun hører på radio, leser i avisen, ser på tv eller opplever. Og hun vil gjerne diskuter alt som opptar henne med andre. Men ingen er like engasjert i de samme sakene som henne, eller like engasjert i noe som helst, føler hun.
Dråpen som får det til å flyte over for Eline og som får henne til å ønske seg bort fra denne verden er mangelen på interesse for det fjerde bud. Hun hører et program på radioen hvor dette blir diskutert. Eline vil også gjerne diskutere saken med noen, men ingen engasjerer seg, ingen hun kjenner er like opptatt av å diskutere det fjerde budet.
Radioprogrammet setter sterke følelser i sving, og hun får en idé om at løsningen må værer å gå i kloster. Der vil hun få fred til å tenke og fordype seg i bøker. Men det skal ikke være et hvilket som helst kloster. Det bør ligge idyllisk til i Frankrike. Og hvordan går man fram for å bli opptatt der? Det krever visse forberedelser, og Eline går på med krum hals.
Eline er en kompleks person som ikke er fornøyd med tilværelsens uutholdelige letthet. Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i Eline. Man vurderer kanskje ikke kloster, men er litt usikre på om livet er på rett vei. Det har kommet noen norske bøker i denne sjangeren i det siste, bøker om damer som strever med sitt i hverdagen og som er skildret med humor og varme. Eline står ikke tilbake for noen av dem.

Del på facebook
Lola Shoneyin:

Baba Segis fire hustruer

Baba Segis fire hustruer

I Baba Segis fire hustruer møter vi Bolanle som er en velutdannet, sterk, ung afrikansk kvinne. Likevel trosser hun sin ambisiøse mor og gifter seg med Baba Segi, en rik, gammel og ikke spesielt tiltrekkende mann. Bolanle blir Babas fjerde hustru. Bolanle har sine grunner for å gifte seg med ham. Hustruenes hierarki blir forstyrret når Baba bringer inn sin nye, unge hustru. Hun er den eneste av de fire som kan lese og de oppfatter Bolanle som en trussel. De er redde for at Baba Segi skal foretrekke henne framfor de andre hustruene. De gjør hva de kan for å gjøre livet surt for henne i håp om at hun skal reise fra familien. Men Bolanle møter all motstand med verdighet og tålmodighet, og lar seg ikke provosere. Da Bolanle ikke har blitt gravid etter et års ekteskap tar Baba Segi henne med til et sykehus for en undersøkelse. Resultatene av de prøvene som blir tatt der kommer som et sjokk og skaper rystelser og forandringer i familien.

Baba Segis fire hustruer er en gripende og humoristisk fortelling om et samfunn med andre skikker og tradisjoner, et samfunn preget av overtro. Boken er ment som et innspill i debatten om flerkoneri, en skikk som er helt uforståelig for oss, men som er ganske vanlig i en rekke afrikanske land. Jeg synes det er interessant å lese om andre kulturer, hvordan de lever og hvordan de uttrykker seg.

Lola Shoneyin er poet, har skrevet noveller og romaner. Hun har også skrevet for aviser som The Guardian og The Times, og har vært spesielt opptatt av rasisme, Boko Haram, presidentvalg i Nigeria og polygami.

Del på facebook
Et gap i tiden

I år er det 400 år siden William Shakespeare døde. Dette har blitt markert på så mange vis, The Hogarth Shakespareserie er én. Serien består av bøker skrevet av kritikerroste og bestselgende forfattere som skriver sin egen versjon av verker av Shakespare.
Den første boka i serien kom allerede i fjor - Jeannette Wintersons versjon av Vintereventyret. Til sammen skal det komme åtte bøker i serien.

Et gap i tiden starter med et kort resyme av originalen før vi befinner oss i New Bohemia (New Orleans). Shep, som spiller på en bar, er på vei hjem fra jobb sammen med sønnen sin da de blir vitne til et drap. I bilen til den drepte finner de en koffert full av penger, og de finner en jentebaby i nærheten. I kofferten ligger det også et diamantsmykke og noter til en sang som heter Perdita. Shep bestemmer seg for å beholde barnet og gir henne navn etter sangen. Shep har nylig mistet kona si og er i sorg, og ser på funnet av barnet som et vendepunkt i livet. Han selger huset, og for pengene fra hussalget og mesteparten av pengene i kofferten kjøper han en bar som han driver. Her vokser Perdita opp.

Historien fortsetter i Londons finansmiljø hvor vi møter Leo Kaiser som vet hvordan han skal tjene penger, men ikke vet hvordan han skal styre sjalusien mot sin kone og sin beste venn. Kona, Mimi, som er sanger, og Leo har en sønn sammen. Nå er Mimi gravid igjen, men Leo tror ikke at barnet er hans. Dette går mot en fullstendig katastrofe.

Vi hopper i tid og sytten år senere flettes de to historiene sammen og ting blir oppklart.

Jennatte Winterson er selv adoptert og Vintereventyret har hatt stor betydning for henne i mange år. Til slutt i boka har hun skrevet en personlig tolkning av stykket.

Boken følger historien i originalen godt. Den er underholdende, har humor, god driv og hendelsene utfolder seg raskt. Vi vet hvordan det ender, men ikke hvordan Jeanette Winterson har løst dette i sin versjon. Det skal bli morsomt å lese de neste bøkene i serien.

Del på facebook
Emily St.John Mandel:

Fordi overlevelse ikke er nok

Fordi overlevelse ikke er nok

Enten du går rundt og lurer på hvordan verden ville sett ut etter en pandemi eller ikke, vil jeg anbefale romanen Fordi overlevelse ikke er nok av Emily St.John Mandel.

Det har gått 20 år etter influensaen som tok livet av omtrent 90 % av jordens befolkning. I tiden etter influensaen og sjokket etter sivilisasjonens sammenbrudd slo folk seg ned der de kunne, flokket seg sammen for sikkerhets skyld på kaféer, restauranter, moteller etc.

Kirsten er en av de overlevende. Hun er nå medlem av Den omreisende symfoni, en gruppe som reiser rundt til små bosettinger av overlevende i Canada. Gruppen består av skuespillere og musikere som setter opp stykker av Shakespeare og framfører musikk fra før sammenbruddet. En dag kommer de til det lille stedet St. Deborah by the Water. Der skal de møte venner som tidligere var en del av symfonien, men i stedet møter de på en religiøs sekt som ledes av en voldelig profet.

Foruten Kirsten er det noen sentrale personer som vi følger i tida før, under og noen etter pandemien.

Høres dette dystert ut? Jeg opplevde ikke boka som dyster. Dette er en roman hvor alt henger sammen med alt, hvor hendelser og personer griper inn i hverandre, og så lenge det finnes mennesker er det håp. Den er fascinerende, godt skrevet, og gjorde sterkt inntrykk på meg. 

Del på facebook
Lisa Genova:

Se til venstre

Se til venstre

I Se til venstre møter vi Sara - en velutdannet dame med en jobb som krever mye av henne, tre barn og mann. Dagene er hektiske, men Sara elske livet slik det er. Hun elsker Bob, barna sine og jobben sin. Usikkert i hvilken rekkefølge. En dag på vei til jobb ser hun på mobilen og oppdager for seint de røde bremselysene på bilene foran. Etter åtte dager i koma våkner hun på sykehuset. Hun har fått kraniebrudd og blitt operert pga indre blødninger i hodet. Bob sitter hos henne og er overlykkelig over at hun har overlevd, og etter forholdene har det bra. Men Sara er ikke den samme som før ulykken. Hun har fått noe som kalles venstre neglekt, noe som er ganske vanlig for mennekser som har fått skader i høre hjernehalvdel, som regel etter blødning eller slag. Det vil si at for henne eksisterer ikke venstre side. Hun klarer ikke å bruke venstre hånd eller har noe følelse av å ha en venstre fot. Men det er ikke bare venstre side på hennes egen kropp som ikke eksisterer for henne. Ingenting til venstre finnes for henne. Det er ikke noe i veien med synet, men hun ser ikke maten på venstre side av tallerkenen sin. Hun ser programlederen av talk-showet på tv, men hun ser ikke hvem hun snakker med, hører bare stemmen. Hun ser halve boksiden når hun skal lese, og det gir jo ingen mening. Når hun skal sminke seg sminker hun bare høyre side og synes hun ser fin ut. 

Venstre neglekt kan vare i alt fra 14 dager til bestandig og krever mye opptrening. Sara er full av pågangsmot og optimisme. Hun nekter å gi opp. Hun har et sterkt konkurranseinstinkt som er til god hjelp nå. Hennes mål er å komme tilbake til jobben sin igjen så snart som overhode mulig, kunne stå på ski og fortsette livet slik det var før ulykken. Vi følger Sara på denne veien mot hennes store mål.

Lisa Genova er utdannet nevrolog og driver folkeopplysning. Hun skriver om tema som hun har gode kunnskaper om, og hun gjør det interessant, underholdene og slik at alle forstår. Flere av bøkene hennes har gjort sterkt inntrykk på meg og gitt meg mye å tenke på. De har en driv som gjør det vanskelig å legge dem fra seg, og jeg føler jeg har lært masse når jeg har lest en bok av Lisa Genova. Anbefales.

Boka kom ut på Bazar forlag i 2014.

Del på facebook
Gunhild Westhagen Magnor:

Optimistene

Optimistene

En film om alderdom for folk i alle aldre.

I dokumentarfilmen Optimistene møter vi et volleyball-lag med samme navn. Dette er et damelag - og for noen damer! Den yngste av dem er 66 og den eldste 98. De har møttes for å trene volleyball sammen hver mandag i mange år, noen av dem i hele 40 år. De gjør også andre ting sammen som å sykle, gå på ski og bade i Mjøsa.

Selv om de har trent sammen lenge, har de aldri spilt en volleyball-kamp mot et annet lag. Men nå er tiden kommet for det. Et av medlemmene har funnet et lag i Sverige med spillere i omtrent samme alder, nemlig Kruttgubbarna, og som navnet tilsier er dette et herrelag.

Vi følge Optimistene i forberedelsene til denne kampen. Nå må laget intensivere treningene sine, og de får hjelp av to fra Norges volleyball-forbund. Disse to hjelper dem både med teknikk og regler. Damene drar til Sverige for å spille landskamp mot Kruttgubbarna, resultatet av kampen skal jeg ikke røpe.

Dette er en både rørende og humoristisk film. Vi blir nærmere kjent med noen av spillerne, og får også et innblikk i hverdagen deres. De har sine plager, men det er aldri aktuelt å gi opp. Å slutte med volleyball og sette seg i en stol er ikke et alternativ for noen av dem. Dette er damer man bare må beundre for deres stå-på-vilje, livsglede, gode humør og ikke minst deres fysiske form. Til inspirasjon for både kvinner og menn i alle aldre.

Filmen har fått flere priser og vakt begeistring overalt hvor den er vist. Dette er en gladfilm om alderdom.

Del på facebook
Grégoire Delacourt:

Ønskelisten

Ønskelisten

Jocelyne og Jocelyn  (Jo) Guerbette er et ualminnelig alminnelig par. De bor i en by i Frankrike hvor Jocelyne driver en sybutikk, Jos strikk og søm.

Hver dag mellom kl. 12 og 14 stenger Jocelyne butikken for å spise lunsj. Hvis været tillater det, hender det at hun spiser på en uterestaurant sammen med et tvillingpar som driver en skjønnhetssalong i nærheten. Tvillingene har tippet lotto hver uke i 18 år, i håp om at de skal vinne den store gevinsten.

Jo ligner, ifølge Jocelyn, på en skuespiller - bare ti kilo mer. Han jobber på en fabrikk og drømmer om å kunne kjøpe en flatskjerm, en Porche, ha peis i stua og den komplette samlingen av James Bond på dvd.

Selv har Jocelyne latt drømmene sine fly sin vei. Hun er lykkelig med Jo og det livet de har sammen.

En dag hun spiser lunsj med tvillingene, overtaler de henne til å levere inn en lottokupong. Da helgen kommer får de vite at vinnerkupongen ble levert i byen deres, og at vinneren ikke har gitt seg til kjenne.

Jocelyne får et illebefinnende når hun oppdager at det er hun som har vunnet 18 547 301 euro og 28 centimes. Lottomillionærer, har vi lært av Norsk tippings reklame, er ikke som andre millionærer. Dette gjelder også for Jocelyne.

Romanen handler om det som skjer da hun vinner alle disse pengene. Når hun går fra å være fattig til å bli rik. Hvordan blir livet til Jocelyne og Jo da?

Dette er en liten, vakker bok som er en hyllest til middelmådigheten og det trivielle hverdagslivet.

Del på facebook
Harper Lee:

Drep ikke en sangfugl

Drep ikke en sangfugl

I bibliotekets magasin kan man finne mange godbiter. En av dem er  Drep ikke en sangfugl av Harper Lee. Boka ble utgitt i USA i 1960 og  ble straks en bestselger. Den vant Pulitzerprisen i 1961 og ble  filmatisert i 1962. Den ble oversatt til norsk i 1961.

Handlingen i Drep ikke en sangfugl er lagt til den lille byen  Maycomb i Alabama, en av sørstatene i USA, på 1930- tallet. Her møter vi  Småen Finch, egentlig Jean Louise Finch, og broren hennes Jem Finch. De  mistet moren sin da Småen var to år og Jem seks år, og har siden levd  sammen med sin far, advokat Atticus Finch, og den fargede hushjelpen  Calpurnia. I boken følger vi Småen fra hun er seks til hun blir ni år.

Småen oppleves av byens innbyggere som et uvanlig barn. Hun  foretrekker bukser framfor kjoler og liker bedre og leke sammen med  guttene enn å gjøre "jenteting", og hun går heller ikke av veien for et  realt slagsmål. Hun lærte og lese i en alder av fire år, og dette skaper  problemer for henne da læreren har sin helt egen mening om hvordan  leseopplæringen skal foregå. Atticus er en mann som tar barna sine på  alvor, han leser aviser sammen med dem, diskuterer ting med dem, og gir  dem en ballast i livet som langt ifra alle barna i byen får.

For det er store sosiale forskjeller i byen, både de hvite  imellom, og mellom de fargede og de hvite. Dette blir Småen veldig  bevisst på da hun begynner på skolen. Og da en av de svarte mennene i  byen, Tom Robinson, blir arrestert og anklaget for å ha voldtatt ei hvit  jente blir hele byen engasjert, og Atticus er den som skal forsvare  ham.

Dette er ei bok som fortsatt fortjener å bli lest.  Den er velskrevet, har et godt språk, og er full av humor og varme.

Del på facebook
Lisa Genova:

Alltid Alice

Alltid Alice av Lisa Genova

Alice fyller femti år i begynnelsen av boka. Hun er professor i psykologi ved Harvard, og elsker jobben sin like høyt som hun elsker familien sin. Hun er en ettertraktet foredragsholder og en høyt respektert forsker.

Hun er gift med John, som også er professor ved samme universitet, men i biologi, og sammen har de barna Anna, Tom og Lydia. Anna er utdannet advokat, er gift med Charlie og strever med å bli gravid. Tom er legestudent. Lydia tar, til sin mors store fortvilelse, undervisning i drama, drømmer om å bli skuespiller og livnærer seg som servitør.

Jobben  krever mye av Alice, noe hun  aldri har hatt noe imot. Og da hun  oppdager at hun begynner å glemme hvor hun har lagt fra seg ting, skyklder hun på arbeidspress, stress og starten på overgangsalderen.

Da  hun under en forelesninge ikke  finner ordet hun skal si, begynner hun å  bli bekymret. Og da hun kommer  til forelesninger uten å huske hva  temaet er denne dagen, blir hun  enda mer bekymret. Hun husker ikke hva  hun mente med det hun har  skrevet på huskelappene sine. Og da hun  opplever  å ikke huske veien  hjem når hun er ute og jogger,  bestemmer  hun seg for å oppsøke legen  sin. Legen sender Alice til en nevrolog, og  resultate av besøket der og  prøver som blir tatt av henne viser at hun  har fått Alzheimer. En type  som gjør at barna hennes har 50 % sjanse for  at de har arvet og vil  utvikle sykdommen. Hele familien blir sterkt  berørt av Alice sykdom.

Lisa  Genove er utdannet nevrolog og  vet hva hun skriver om. Hun skriver  usentimentalt om Alzheimer sett fra  pasientens synsvinkel og hennes kamp  for å bli tatt på alvor som det  mennesket hun en gang var og fortsatt  er.

Boka  er faktisk spennende som en  kriminalroman, og vanskelig å legge fra  seg. Den gjorde sterkt inntrykk på meg, og er en bok jeg vil huske lenge. Dette er også en viktig bok som gir leseren mye å tenke på.  Den er god, og troverdig skrevet, ifølge  pårørende til  Alzheimerpasienter som har lest den.

Del på facebook
Helene Hanff:

84 Charing Cross Road

84 Charing Cross Road av Helene Hansff

Helene Hanff skrev mye i sitt liv, men det hun ble mest kjent for er den lille brevromanen 84  Charing Cross Road som ble utgitt første gang i 1970. At denne lille  boken skulle få en slik suksess kan virke utrolig, men det fikk den. Det ble laget film av boka, både for fjernsyn og for kino, samt at den ble satt opp som teaterstykke.

84 Charing Cross Road består av brevene  som Helene Hanff skrev til denne adressen, hovedsakelig til Frank Doel, og svarene hun fikk, i mer enn 20 år. I 84 Charing Cross Road i London lå antikvariatet Marks & co hvor Frank Doel arbeidet. Helene hadde en stor kjærlighet til gammel engelsk litteratur, og det var fra dette antikvariatet at hun fikk tilsendt sine noen ganger svært spesielle bokønsker. Til gjengjeld sendte hun svært kjærkomne gaver fra Amerika  til de ansatte i antikvariatet som måtte forholde seg til rasjonering  til et stykke ut på 1950-tallet. Vennskap oppstår mellom dem, tydelig skildret i brevene, som går fra å være veldig korrekte og høflige (fra Franks side, Helene var aldri korrekt og høflig) til å bli personlige, som til en nær og kjær venn.

Helenes største ønske var å  få komme og oppleve det littære England, men pga stram økonomi ble  dette stadig utsatt. Hun skrev blant annet manus for serien om detektiven Ellery Queen i noen år, men da tv- og filmproduksjon flyttet fra New York til California nektet hun å bli med på flyttelasset, og  skrev etter dette for blader og noen bøker.

Helene kom til slutt på besøk til England, men dessverre for sent til å treffe Frank Doel som døde av komplikasjoner ved en blindtarmbetennesle i 1968, og etter at  boka 84 Charing Cross Road ble utgitt. Selv døde hun i 1997, 81 år  gammel.

Dette er en liten bok i størrelse, 103 s., men er hyggelig lesning og vel verdt å bruke et par timer på.

Del på facebook

Åpningstider 

Mandag -Torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av