Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Mohsin Hamid:

Exit Vest

Exit Vest - Mohsin Hamid

«Exit Vest» av pakistanske Mohsin Hamid handler om de to unge menneskene Saeed og Nadia, som blir kjent med hverandre på et kveldskurs for voksne. Nadia har brutt med familien sin og bor for seg selv, mens Saeed bor i en leilighet sammen med foreldrene sine. Begge har kontorjobber som de går til, og på fritiden begynner de å treffes, først ute på kafé eller restaurant, deretter hjemme hos Nadia. Men landet og byen de bor i, som aldri blir navngitt, trues av krig, og mens Nadia og Saeed lærer hverandre å kjenne spiser krigen seg gradvis innpå byen og livene deres. Først innføres det portforbud, deretter blir telefon- og internettet stengt av slik at det blir umulig å kommunisere med hverandre. Ikke minst rykker kamphandlingene stadig nærmere og fortærer det ene nabolaget etter det andre.

Nadia og Saeed begynner å diskutere mulighetene for å komme seg bort fra det etter hvert krigsherjede landet. Det går rykter i byen om en slags magiske dører, dører man kan gå gjennom for så å komme ut et helt annet sted på jorda. Og det skal vise seg at det slett ikke bare er rykter og overtro. For når situasjonen i byen blir så uholdbar at de to for alvor bestemmer seg for å flykte, så er det gjennom nettopp en slik dør. Døren tar dem til øya Mykonos i Hellas, der også mange andre flyktninger oppholder seg, men Nadia og Saeeds reise ender ikke der. Som lesere får vi se hvordan forholdet deres påvirkes av den store påkjennelsen det er å være på flukt; hvordan det de opplever underveis fører dem nærmere hverandre i det ene øyeblikket og skaper avstand mellom dem i det neste.

Med jevnlig mellomrom gjennom boka kommer det et par siders avbrudd i historien til Nadia og Saeed og vi får isteden en slags korte parallellfortellinger der de magiske dørene spiller en viktig rolle. Gjennom disse historiene blir det klart for oss at det finnes slike dører over hele verden, og vi stifter korte bekjentskap med menneskene som av ulike grunner velger å gå gjennom dem. Dette er med på å gjøre «Exit Vest» til en mer universell historie om mennesker på flukt, selv om Nadia og Saeed sin historie jo er den sentrale. Elementet av magi som disse dørene utgjør synes jeg fungerer veldig fint. Det som likevel slo meg mest med boka var alle de fine formuleringene. Mohsin Hamid, her i John Erik Bøe Lindgrens solide oversettelse, har forfattet passasjer som jeg tok meg i å vende tilbake til for å lese på nytt. Et eksempel fra bokas første side:

Det kan virke merkelig at unge mennesker, i en by som befinner seg på avgrunnens rand, fortsetter å gå på skole – i dette tilfellet et kveldskurs i bedriftsidentitet og merkevarebygging – men slik er det, både når det gjelder byer og livet for øvrig, for i det ene øyeblikket tusler vi rundt med ærendene våre som vanlig, mens vi dør i det neste, og det evig ventende endelikt setter ingen stopper for alles flyktige begynnelser og midtpartier, før i det øyeblikket det faktisk gjør det.

Denne lille boka bød på noen store lese-øyeblikk for min del. Anbefales!

Del på facebook
Colson Whitehead:

Den underjordiske jernbanen

Colson Whitehead: Den underjordiske jernbanen

I «Den underjordiske jernbanen» blir vi kjent med 16 år gamle Cora, som på 1800-tallet er slave på en bomullsplantasje i staten Georgia. Det var Coras bestemor Ajarry som ble røvet fra Afrika og fraktet til Amerika på et slaveskip, og hun tilbragte resten av livet sitt på den samme plantasjen som Cora vokser opp på, Randall-plantasjen. I løpet av årene der fikk Ajarry fem barn, men bare ett av barna klarte seg til voksen alder, og det var Coras mor Mabel. Når vi trer inn i historien er Mabel bare et minne og en myte ettersom hun rømte fra plantasjen da Cora var rundt ti år gammel. Og i motsetning til alle de andre slavene som frem til da hadde prøvd å rømme fra Randall-plantasjen, ble Mabel aldri funnet og tatt til fange igjen.

Når fortellingen begynner prøver Coras venn Caesar å overtale henne til å rømme med ham. Først synes hun det er galskap; hun vet jo at så godt som alle blir tatt, og at straffen er brutal. Men når situasjonen på Randall-plantasjen forverres velger Cora likevel å bli med Caesar, og sammen rømmer de nordover ved hjelp av den underjordiske jernbanen. I virkeligheten var dette kallenavnet på et nettverk av fluktruter, gjemmesteder og personer som hjalp slaver å komme seg vekk fra Sørstatene. I boka er det derimot en faktisk jernbane, med underjordiske tuneller, stasjoner og lokomotiv som frakter dem nordover mot friheten. Men Cora og Caesar får selvsagt ikke flykte i fred. Plantasjeeieren sender slavefangeren Ridgeway etter dem, den dyktigste av sitt slag i mils omkrets. Ridgeway legger sin stolthet i å spore opp hver eneste rømte slave han får i oppdrag å finne, men akkurat når det gjaldt Coras mor Mabel måtte han den gang gi tapt. Derfor er han ekstra oppsatt på å ikke la datteren hennes også slippe unna.

Vi følger Cora og Caesars flukt gjennom den ene staten etter den andre der farene lurer overalt, men ikke alltid er like åpenbare. Cora er fortellingens hovedperson, men i annethvert kapittel er en annen av bokas karakterer i fokus, som vi dermed får vite mer om. Blant disse er Caesar, Mabel og Ridgeway, som altså har sine egne kapitler innimellom Cora sine.

«Den underjordiske jernbanen» er på alle måter en lesverdig roman, like fæl som den er spennende, og skrevet i en usentimental stil som etter min mening kler historien veldig godt.

Colson Whitehead ble tildelt blant annet Pulitzer-prisen for skjønnlitteratur for denne boka.

Del på facebook
Elena Favilli : Nattafortellinger for rebelske jenter

«Hva hvis prinsessa ikke ville gifte seg med prinsen, men heller hadde lyst til å bli astronaut?»

Den litt alternative eventyrboka med den veldig lange tittelen, Nattafortellinger for rebelske jenter: 100 fortellinger om ekstraordinære kvinner, inneholder ganske riktig 100 korte historier om kvinner fra hele verden som har utmerket seg på et eller annet vis. Og de har virkelig utmerket seg for mye forskjellig: I tillegg til forfattere, kunstnere, vitenskapskvinner og politiske aktivister finner vi også kongelige, idrettsutøvere, til og med pirater og spioner blant de 100. Her er velkjente navn som Astrid Lindgren, Kleopatra, Hillary Clinton, Florence Nightingale, Malala Yousafzai og Rosa Parks, men flertallet av kvinnene i boka var for meg faktisk helt ukjente. Altså kan det være lærdom å hente for voksne så vel som for barn i disse mini-biografiene, som ikke er lengre enn én side, men til gjengjeld fint illustrert. En flott, lærerik og inspirerende bok for både barn og voksen!

Del på facebook
Denis Villeneuve:

Arrival

Arrival

I det kritikerroste, stillferdige sci-fi-dramaet «Arrival» fra 2016 lander tolv utenomjordiske farkoster rundt omkring på jorda, til forundring og frykt fra menneskeheten. En av farkostene har landet i Montana i USA, og språkprofessor Louise Banks (Amy Adams) blir sammen med matematiker Ian Donnelly (Jeremy Renner) hyret inn for å prøve å kommunisere med skapningene ombord. Mens unntakstilstand erklæres og uroen sprer seg verden rundt forsøker teamet i Montana – og tilsvarende team på de elleve andre stedene som har fått besøk – å finne svar på de store spørsmålene: Hvem er disse vesenene og hvorfor er de kommet?

I motsetning til mye annen science fiction byr «Arrival» knapt på tradisjonell action, men det er også filmens kanskje største særegenhet og styrke. Heller enn i heseblesende jakt på morderiske aliens ligger spenningen her i det menneskelige dramaet (fint skildret av Adams), i situasjonen som oppstår når verdens ledere ikke lenger kan enes om hvordan det utenomjordiske besøket skal håndteres, i Banks’ og Donnellys kommunikasjon med romvesenene og i deres søken etter svaret på det vi alle lurer på: Hva vil de? For meg var dette en fascinerende og flott filmopplevelse som holdt på oppmerksomheten min fra begynnelse til slutt.

Filmen er basert på en novelle av Ted Chiang.

Del på facebook
Nicolai Houm - Jane Ashlands gradvise forsvinning

I Nicolai Houms tredje roman møter vi Jane, en amerikansk forfatter i førtiårene. Boka åpner med at hun befinner seg alene på fjellet i tjukk tåke. Hun har et telt, men hverken mat, kart eller kompass. Hvordan har hun havnet i denne situasjonen? Tiden skrus tilbake til Janes flytur fra USA til Norge, der hun blir kjent med sidemannen, en norsk zoolog og moskusforsker ved navn Ulf. Det viser seg at Jane har drevet med slektsforskning og skal besøke noen norske slektninger hun har hatt kontakt med over internett. Noen dager ut i besøket skjærer det seg mellom henne og slektningene, og hun tar kontakt med Ulf og blir med ham til fjells for å lete etter moskus. På dette tidspunktet har vi skjønt at Jane ikke er helt i balanse psykisk – blant annet driver hun selvmedisinering med piller og alkohol – og vi har skjønt at det ligger en hendelse, et stort tap, i ganske nær fortid som dette antagelig bunner i. Tiden skrus igjen tilbake, denne gang til da Jane var student i New York, og heretter veksler handlingen i boka mellom hennes fortid i USA og hennes nåtid i Norge. Det ligger en viss spenning i denne gradvise oppnøstingen av historien, for helt fra starten av lurer vi jo på hvordan Jane har endt opp der hun er ved bokas begynnelse; alene i ødemarka. Til tross for at dette ikke er noen solskinnshistorie er romanen på ingen måte tung å lese. Her er gjenkjennelige situasjoner, humoristiske observasjoner og, ikke minst, noen fine passasjer om sorg og savn. Alt i alt 175 lettleste og fine sider som anbefales!

Del på facebook
Stephanie Perkins:

Anna og det franske kysset

Stephanie Perkins: Anna og det franske kysset

Anna er 17 år og skal starte siste året på high school i hjembyen Atlanta i USA. Men faren hennes har andre planer: Han sender henne like godt til Paris for å gå på den amerikanske skolen der. Anna har aldri bodd hjemmefra og kan ikke et ord fransk, og nå må hun forlate både bestevenninnen og gutten hun er i ferd med å bli kjæreste med for å begynne et nytt liv i et fremmed land. Det hjelper heller ikke at elevene i den nye klassen hennes allerede har gått sammen i flere år, og at hun dermed vil bli sett på som «den nye jenta».

Heldigvis finnes det lyspunkt. Den første kvelden i Paris får Anna trøst av jenta i naborommet på internatet, som siden introduserer henne for vennene sine. Blant dem er Étienne – halvt amerikansk, halvt fransk, helt skjønn – som Anna fra første øyeblikk liker mer enn hun burde. For Étienne er opptatt, og det er jo egentlig hun selv også. Det blir et år fullt av både oppturer og nedturer for Anna, og kanskje er ikke «hjemme» det hun trodde det var?

Boka er skrevet fra Annas synspunkt og som lesere kommer vi nært innpå hennes tanker og følelser. Den er lettlest, underholdende og full av humor, men uten å skorte på alvor; i tillegg til forelskelse, vennskap og sjalusi tar boka også opp temaer som rotløshet, alvorlig sykdom og vanskelige familieforhold.

«Anna og det franske kysset» er den første boka i en serie på tre fra forfatter Stephanie Perkins.

Del på facebook
Baltasar Kormákur:

Everest

Baltasar Kormákur - Everest

«Everest» er en dramafilm fra 2015 basert på virkelige personer og hendelser. Våren 1996 forbereder to erfarne fjellguider seg på å lede hver sin ekspedisjon med betalende deltagere til toppen av Mount Everest. Ikke alle kommer til topps, men hva verre er, heller ikke alle kommer ned igjen. I over 8000 meters høyde overraskes ekspedisjonene nemlig av dårlig vær, og det hele utvikler seg raskt til en kamp for livet.

Det er ikke til å komme forbi at dette er en spennende film. Det er nok av dramatikk, og du trenger ikke ha høydeskrekk for at det skal kile godt i magen under enkelte scener. Samtidig sørger vissheten om at det er en sann historie for at filmen får et større preg av alvor enn om det hadde vært ren fiksjon. Skuespillerne, med Jason Clarke, Jake Gyllenhaal og Josh Brolin i spissen, leverer troverdige prestasjoner, og bildene fra Himalaya er storslagne. «Everest» er en skremmende påminnelse om naturens voldsomme krefter, men det er også en beretning om ekstrem lidenskap, skjebnesvangre valg og hvor langt noen er villig til å gå for å oppfylle sine drømmer.

Det er skrevet flere bøker om hendelsene filmen skildrer, hvorav den mest kjente er journalisten Jon Krakauers «I tynn luft». Krakauer var selv med den ene ekspedisjonen på reportasjeoppdrag for et friluftsmagasin.

Del på facebook

Åpningstider  sommeren 2018

Mandag 10 - 18
Tirsdag - fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av