Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Velkommen til tipsbloggen Bli inspirert

På denne bloggen vil over 50 bibliotektilsette i Møre og Romsdal dele bok- og filmtips med deg. Du vil finne nye tips kvar veke! 

Bloggen er i stor grad bygd på dugnad og delingskultur mellom folkebiblioteka i fylket. Dette gjer det mogleg også for små bibliotek å ha aktive nettsider. Sidan ein mellom dei tilsette finn ulike tungemål, vil du på desse sidene finne tekstar på både bokmål, nynorsk, svensk og dansk... 

Vi håper at du vil la deg inspirere! Du kan velje kategori i menyen til venstre.Nedanfor ser du dei nyaste boktipsa som har blitt lagt inn.

Trude Marstein:

Så mye hadde jeg

Så mye hadde jeg

Romanen "Så mye hadde jeg" er Trude Marsteins siste roman. Den ble nylig nominert til Brageprisen i klassen skjønnlitteratur for voksne.

Monika er hovedpersonen som vi følger fra hun er 13 år i 1973 til hun er godt over 50 år i 2018. Hun vokser opp i en tradisjonell familie i Fredrikstad med foreldre og to eldre søstre. Romanen er bygd opp med kapitler der vi møter henne igjen med noen års mellomrom. Der søstrene tar tradisjonelle valg, gifter seg tidlig og holder ut med samme mann, velger Monika et helt annet kurs. Hun tar ikke hovedfag i litteraturvitenskap, men blir lærer og senere blir hun tekstskriver i et reklamebyrå. Som 28-åring er hun elskerinnen til professoren i litteratur. Det blir etterhvert mange menn i hennes liv, hun er nåtidens svar på Madame Bovary og Anna Karenina!

I stedet for å arbeide med et forhold, hopper hun inn i et nytt. Hun er aldri fornøyd. Er hun egoistisk? Hva styrer henne, er det begjæret? 

Med Geir får hun datteren Maiken, som blir et vanskelig barn. Monika stiller seg spørsmålet hvorfor Maiken føler seg mer knyttet til faren enn til henne. Men Monika velger heller å dra på firmafest enn å se en fotballkamp datteren spiller. Der andre foreldre ofrer seg, følger barna i idrett og møter opp på forestillinger, så velger Monika heller å følge hjertet.

Forfatteren skildrer konflikten mellom frihet og ufrihet, følelser og fornuft. Monika sier: "Alt jeg hadde. Kunne jeg miste det? Ja, det var mulig. Men var jeg redd for det? Definitivt, men da sto redselen og lidenskapet og stanget mot hverandre."

Jeg likte hvordan romanen er bygget opp og spenningen med å lese videre. Hva skjer med Monika? Får hun et godt liv? Som leser veksler jeg mellom å føle sympati og irritasjon med hovedpersonen.  

Anbefales på det varmeste!

Del på facebook
Steven Spielberg:

The Post

The Post

Med Meryl Streep og Tom Hanks øverst på rollelista, og Steven Spielberg i regissørstolen, kan det vel ikke gå helt galt. Det gjør det da heller ikke, i denne flotte og interessante filmen med handling fra Washington D.C. på begynnelsen av 70-tallet. 

Her er det avisredaksjonen til Washington Post som er sentrum for begivenhetene, som dreier seg om avsløringen av de såkalte «Pentagon-papirene». Dette var en rapport som dokumenterte at amerikanske myndigheter i mange år hadde latt være å informere folket og kongressen om at Vietnamkrigen var en krig de ikke kunne vinne. Selv om de visste dette, fortsatte likevel den ene presidentadministrasjonen etter den andre med den brutale fremferden i Indo-Kina, som sendte mange tusen soldater og sivilie i døden.

Meryl Streep spiller Katherine Graham, som eier Washington Post etter at hennes mann begikk selvmord i 1963. Hun er relativt usikker i rollen sin innledningvis, preget av et liv henvist til å være overklassefrue, mens hennes mann altså hadde tatt over ledelsen av avisen etter hennes far… Nå sliter The Post med å komme seg ut av posisjonen som den provinsielle «lillebroren» til New York Times, samtidig som avisen skal børsnoteres og det gjelder å sitte stille i båten slik at investorene ikke trekker seg før avtalen er i boks. Når avisen får sjansen til å offentliggjøre Pentagon-papirene hviler det mye på Katherine Grahams skuldre, skal hun ta sjansen på å gå mot det hvite hus og domstolene og gjøre (det vi vet er) det moralsk riktige?

Det står mye på spill, både for henne personlig og for avisens framtid. Heldigvis har hun den tøffe sjefredaktøren Ben Bradlee (Hanks) i ryggen, og sammen med lojale medarbeidere klarer de brasene. Dette er en sann historie, men selv om vi aldri er i tvil om utfallet til slutt, klarer Spielberg å lage et spennende og veldig underholdende drama av dette her. Filmen blir også en slags kommentar til dagens situasjon i USA, med en president som gnåler om «fake news» og «ondskapsfulle» medier hver eneste gang han blir kritisert. Her er det pressefolkene som er heltene, med sin kompromissløse kamp for sannhet og ytringsfrihet, og vi får en påminnelse om medienes viktige rolle som den fjerde statsmakt. Meryl Streep gjør en fantastisk rolle som Katherine Graham, som må finne mot og styrke til å stå i den posisjonen hun har som aviseier, i et fullstendig mannsdominert maktsentrum som Washington D.C. var på denne tida.

Del på facebook
Janne Stigen Drangsholt:

Winterkrigen

Winterkrigen

Ingrid Winter er tilbake – nok en gang.
I Winterkrigen møter vi igjen Ingrid Winter fra bøkene Ingrid Winters makeløse mismot og Winter i verdens rikeste land. Vi møter igjen familien hennes, kollegene og naboene. Ingrid sliter fortsatt med tidsklemma, logistikken og jobben.
Denne gangen er det store forandringer på jobben. Avdelingen hvor hun jobber ved Universitetet i Stavanger skal slås sammen med en annen avdeling, samtidig som de flytter til nye lokaler. Ikke like enkelt for alle å tilpasse seg forandringene og det åpne kontorlandskapet. Men det er ikke bare kollegene Ingrid sliter med, studentene hun får tildelt å veilede er heller ikke noe å rope hurra for.
På hjemmefronten er det travelt med fotballtreninger, kulturskole, svømming, tennis, og i tillegge er Ingrid bekymret for den yngste datteren, Alva, som ikke vil ta på papir og som ser ut til å leve helt i sin egen verden på fotballbanen.
Nå nærmer det seg jul (september) og kabalen om hvem som skal feire jul med hvem i år må planlegges. I tillegg ønsker ungene seg hund . . .
Ingrid er en dame med et stort og varmt hjerte. Hun stiller opp selv for håpløse kolleger og familie, men er ikke redd for å si fra når det trengs. Noe det til stadighet gjør.
Boka er lettlest og humoristisk skrevet med en del situasjoner man kan kjenne seg igjen i, men ikke helt uten litt alvor i bunnen. En underholdende bok å kose seg med.

Del på facebook
Ali Benjamin:

Greia med maneter

Greia med maneter

Ali Benjamins debutroman er en vakker, sår og samtidig humoristisk bok som det er vanskelig å legge fra seg.

At Franny, av alle personer, skulle drukne, det er mer enn Suzy kan fatte. Franny kunne svømme som en fisk, og hun kjente det våte element bedre enn de fleste. Moren forklarer at ting av og til bare skjer, men nei, dette kan ikke Suzy slå seg til ro med. Og under en klassetur til akvariet går det opp for henne hva som må ha skjedd: Det finnes bittesmå maneter som er livsfarlige for mennesker; Franny må ha blitt brent av en slik! Det er den eneste logiske forklaringen, og Franny klynger seg til teorien sin som en klippe i tilværelsen. For fæle ting kan ikke bare skje? Naturfagets lover forklarer det meste. Og vitenskapelig bevis skal Suzy skaffe! Selv om det innebærer å legge ut på en lang reise alene. Vennskap, modning, forsoning og vår søken etter svar er temaer Ali Benjamin så nydelig behandler i Suzys jakt på sannheten. 

Del på facebook
Audbjørg Gjerde Lippert:

Kommer før lunsj

Kommer før lunsj

Inga og Erlend lever i et harmonisk og kjærlighetsfylt ekteskap. Både en hektisk  hverdag og romantiske ferieturer fylles med det som gir livet mening for dem begge.

Så brått alt kan snu! Fra den ene dagen til den andre endres Ingas liv seg fullstendig. De rare fornemmelsene Erlend har kjent på viser seg å være langt alvorligere enn fryktet, og det ufattelige skjer. Inga må leve videre uten sin kjære ektemann. Sorgen er brutal. Lippert evner å skildre det mørkeste av det mørke, den totale følelsen av ensomhet, håpløshet og avmakt. «Enke» - et nytt ord å hake av som sivilstatus, en ny virkelighet å forholde seg til - helt uvirkelig for Inga, en kvinne i 40-årene.Men hva med menneskene rundt? Hvordan forholder man seg som venn og kollega til en som sørger? Hva sier man? Kan man egentlig sette seg inn i hvordan en sørgende har det? Inga har behov for å eie sin egen sorg. Og det tar tid å slippe noen inn, dele tanker, ta imot råd og ta innover seg at livet må gå videre. Sorgen og savnet er så godt skildret, og Ingas vei tilbake til smil og latter er beskrevet på en spesielt fin og varsom måte. To skritt frem, ett tilbake. Sakte, men sikkert kommer fargene tilbake. Én etter én. Jeg sitter igjen med en takknemlighet over å ha fått tatt del i Ingas verden. Sorg har mange ansikter, og Inga valgte å se den i hvitøyet. Hun våget også, når tiden var inne, å ikke forbli i mørket. Lippert har, med stor respekt for og innsikt i hva sorg kan være, gitt oss en viktig påminnelse om våre svakheter, men fremfor alt styrker, som mennesker. 

Del på facebook
Olla Rypdal:

Det gamle slottet

Det gamle slottet

I den første boka møtte vi Anna og hunden Kaspar på båtferie på Nordvestlandet. Der løyste dei mysteriet med ein gammal amulett, og Anna vart nesten litt berømt på heimstaden sin då dette vart kjend. 
I Det gamle slottet, som altså er bok nummer to i serien, har familien til Anna nok ein gong reist på ferietur, denne gongen til ein liten landsby i Frankrike. Anna blir kjend med Namira, ei jente på hennar eigen alder. 

Som tittelen tilseier, er det eit gammalt slott i landsbyen. Slottet er ope for turistar og Anna og familien dreg på utflukt dit ein dag. Medan Anna og Kaspar utforskar det som ein gong var heimen til den velståande Grimaldi-familien, går med eitt tjuverialarmen. Kunsttjuveriet på slottet er det første av fleire mysterier Anna og den nye venninna hennar kjem borti, og, uredde som dei er, etterforskar dei gjerne litt på eigahand. Parallelt med dette får vi glimt frå historia til dei som budde i og rundt slottet under den franske revolusjonen. Og på underfundig vis vert dei to historiene fletta saman: Skjebnen til Béatrice Grimaldi og den mystiske papirlappen som skjuler seg i murveggen hos Namira.Dette er nok ein gong drivande god krim frå Olla Rypdal. Målgruppa er ungdom, som i tillegg til ei spennande historie, også får eit viktig innblikk i fransk historie. Slottet Grimaldi finns faktisk, menfamiliemedlemmene i boka er fri fantasi. 

Del på facebook
Linda Klakken:

Dumme, dumme hjarte

Dumme, dumme hjarte av Linda Klakken

Klara Rustbakken synest kjærleik er noko herk, men pipa skal snart få ei anna læte når den vakre og talentfulle Marie dukkar opp i klassen og på ballettøvingane.

Forviklingane står i kø, og det er ikkje alltid like lett å skulle sjonglere skule, fritidsaktivitetar, gode vener, irriterande klassekompisar, skilte foreldre og gryande kjærleik med eit stort hjarte og ein sprelsk fantasi. Klara gjer så godt ho kan. Og sjølv om planane ikkje alltid går som ho håpar, så kan ein røpe at det går ganske fint til slutt.

Den fyrste forelskinga er eit evig aktuelt tema for denne aldersgruppa. Boka er lettlest og morosam, sjølv om her er referansar til både Shakespeare og Satie. Klakken har skapt ein hovudkarakter som er lett å like, og ein let seg rive med av både kjærleikshistoria som faldar seg ut og Klara sine påfunn. Persongalleriet er frodig og mangslunge, språket friskt og engasjerande. Dette er feel-good for dei mellom 9 og 12, men det er svært truleg at dei som er både eldre og mykje eldre enn målgruppa kan ha stor glede av denne boka.

Del på facebook
Kristin Helgeland:

Ni dagar i veka

Ni dagar i veka

Det er som regel berre plass til sju dagar i ei veke. Men denne veka er kanskje den mest avgjerande samlinga kvardagar i Miriam sitt liv på lang, lang tid. 

Og det handlar om lengt etter noko meir, noko anna. Etter respekt, kjærleik og pasjon og om Familielykke. Det er ikkje vanskeleg å forstå at Miriam lengtar, slik ektemannen oppfører seg. Tek henne for gitt. Synk ned i godstolen og forventar oppvartning. Gjer narr av henne. Tenåringsbarna er også bortskjemte, krever utan å gi. Hos den nye IT-sjefen får Miriam ein smak av det ho saknar. Ho bygger draumar. Men korleis er det med det grøne graset ho skimtar på andre sida av gjerdet - er det ein illusjon? Ho tenkjer på mor si. Korleis hadde dei det saman, eigentleg, foreldra hennar? Ho hugsar tanta som spurde korleis det gjekk an «å finne seg i slik». Miriam ana ikkje då kva ho sikta til. Men i spegelen ser ho stadig fleire trekk av mor si. Er arvesynda i ferd med å innhente henne? 

Del på facebook
Valeska Grisebach:

Western

Western

Tunge anleggsmaskiner har rullet inn over den bulgarske landsbygda under den stekende sommersolen, og en gruppe tyske bygningsarbeidere forbereder seg på å legge grunnarbeidet til et vannkraftverk ved elven som renner gjennom det øde landskapet på grensen til Hellas. Som cowboyene i de gamle westernfilmene, er også disse mennene drevet ut i ødemarken av en indre uro eller jakt etter penger. Men med infrastrukturen har de også med seg macho-patriotismen og den selvhevdende følelsen av at sivilisasjonen og overmakten har ankommet det vesle stedet.  

 

Det tyske flagget blir heist triumferende over brakketakene, mens mennene sitter rundt leirbålet om kveldene i plaststolene sine og uttaler seg nedlatende ovenfor landet og de lokale innbyggerne i det ville østen. Når vår hovedperson og mannskapets nyeste tilskudd, Meinhard, en ensom cowboy med en stille autoritet som ingen helt vet hvor de har, rir inn i landsbyen som Marlboromannen på let etter sigaretter og etterhvert interesserer seg mer for de lokale enn sine egne, stilles spørsmålet om lojalitet. Enten er du med oss, eller så er du mot oss. 

 

Regissør Valeska Grisebach griper her an de ensomme og melankolske heltene og den mannlige mytologien som blir portrettert i western-sjangeren. For en god western er jo ikke bare markløpere som blåser over ørkensanden eller å skyte over repet på hengløkka, men en fortelling om samfunnet. De er eksistensielle undersøkelser av kontemporære verdier. Og det har Grisebach absolutt skapt med sin egen Western. Landskapet kunne vært Arizona eller Mexico, helten Meinhard en kopi av Sam Elliott, den hvite hesten The Lone Rangers Silver og bygningsarbeidet som noe fra Once Upon a Time in the West. Alle de generiske komponentene er på plass. Men dette er også et estetisk og følelsesbetont studie i maskulinitet. Om hvordan uro og savn etter tilhørighet gjør at mennesker søker forankring i noe som gir mening og retning i livet, og hvordan en universell følelse i oss overskrider barrierer som språk og kultur. 

 

Med Western har Grisebach truffet gull og filmen spilles glitrende av amatørskuespillere uten erfaring fra film eller teater. Hovedrolleinnehaveren Meinhard, spesielt, har en flott karisma og tilstedeværelse gjennom hele filmen. En troverdighet som passer veldig godt til filmens naturlige tempo. Man blir bare tatt med, observerende, uten å ane hvordan det hele kommer til å ende.   

 

“Well, there are some things a man just can't run away from.” - John Wayne (Stagecoach, 1939)  

Del på facebook
Zeshan Shakar:

Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei

Tante Ulrikkes vei er en oppvekstroman fra en drabantby i Oslo Øst. Her møter vi to gutter som deltar i et forskningsprosjekt der de skal fortelle om livet sitt. Det er to ulike skjebner vi følger, der den ene er fra et stabilt hjem med to foreldre og den andre har en deprimert mor, en far som stakk og en lillebror han må ta vare på. Der den ene får oppfølging hjemmefra, blir den andre latt for seg selv. Dette former mye av hvordan de takler en skolehverdag og livet generelt. Guttene har bodd hele livet i Norge, og vi får ikke vite etnisitet, da det ikke spiller noen rolle for det er her de bor og det er her de har sitt liv. Men skjebnen til guttene er ikke satt bare på grunn av oppvekst, vi ser også den enkeltes vei er også lagt av en selv – og det er ikke gitt hvem som kommer best ut av det..

Forfatteren har selv vokst opp i en drabantby i Oslo Øst, og man merker at det er autentisk og ektefølt. Det er en viktig bok, der man bedre kan få innsikt i dynamikken i et liv mellom to identiteter - dem og oss. Hvem er egentlig dem og hvem er oss – og hvor kobler du opp din identitet?

Boka er god å lese, språket driver lett, selv om det er mye «kebabnorsk». Det gir også boken en mer troverdighet, der man ser språk i sammenheng med valgene du tar eller har. Boka slutter med en litt åpen slutt, og det kan gjerne komme en oppfølger der man får vite mer om hvordan det går med guttene.

Del på facebook

Åpningstider

Mandag - torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av