Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Velkommen til tipsbloggen Bli inspirert

På denne bloggen vil over 50 bibliotektilsette i Møre og Romsdal dele bok- og filmtips med deg. Du vil finne nye tips kvar veke! 

Bloggen er i stor grad bygd på dugnad og delingskultur mellom folkebiblioteka i fylket. Dette gjer det mogleg også for små bibliotek å ha aktive nettsider. Sidan ein mellom dei tilsette finn ulike tungemål, vil du på desse sidene finne tekstar på både bokmål, nynorsk, svensk og dansk... 

Vi håper at du vil la deg inspirere! Du kan velje kategori i menyen til venstre.Nedanfor ser du dei nyaste boktipsa som har blitt lagt inn.

Yorgos Lanthimos:

The Lobster

The lobster

Premisset for historia som blir fortalt i denne filmen er ganske absurd: i ei dystopisk framtid er alle menneske nøydde til å finne seg ein partner ein har likheitstrekk med innan 45 dager, elles blir ein forvandla til eit valgfritt dyr for resten av levetida.

Den greske regissøren Yorgos Lanthimo sin film liknar ikkje på noko anna, kanskje bortsett frå dei filmane han tidligare har laga sjølv.

Handlinga i "The Lobster" er lagt til ei nær framtid, der single menneske blir sende til hotelliknande institusjonar der dei har 45 dagar på seg til å forelske seg og finne ein ny partner. Lukkast dei ikkje, blir dei omskapt til eit sjølvvald dyr. David (Colin Farrell) som er nyskild og deprimert, kjem til hotellet med ein hund (det viser seg å vera broren Bob, som altså ikkje klarte å finne ny partner), og vil sjølv bli til ein hummar om han skulle mislukkast i partnarjakta.
Følgande samtale utspelar seg mellom David og hotelldirektøren:
Hotel manager: Now have you thought of what animal you'd like to be if you end up alone?
David: Yes. A lobster.
Hotel manager: Why a lobster?
David: Because lobsters live for over one hundred years, are blue-blooded like aristocrats, and stay fertile all their lives. I also like the sea very much.

Hotelldirektøren (Olivia Colman) synest hummar er eit heilt utmerka valg.
 Menneska i dette universet følgjer alle reglar ukritisk, uansett kor bisarre, undertrykkande og meiningslause dei måtte vere. I skogen utanfor hotellet bur dei single, som har måtta flykta frå byen der politiet er etter alle som ikkje er saman med nokon. Hotellgjestene jaktar på dei single i skogen med gevær lada med bedøvingspiler.
 Har du sansen for mørk og surrealistisk humor, kjem du til å le av dette. Men når den bistre komikken i neste augneblink vert avløyst av nærgåande vald, får det latteren til å setja seg litt fast i halsen. Og det er kanskje meininga.
 Det er eit absurd og underleg univers regissøren viser oss i "The Lobster", men eg synest han har skapt ein fascinerande film med rom for mange tolkingar.

Del på facebook
Erik Grønner:

Skipsbyggerne

Skipsbyggerne

Vi blir med til den fiktive småbyen Langevik i Oslofjorden på starten av 80-talet. Skipsverftet er hjørnesteinsbedrifta i lokalsamfunnet, men utflagging og nedlegging truar drifta.

Den nyutdanna økonomen Nick vender tilbake til heimplassen etter å ha fått ei sentral rolle i eit prosjekt som vil bety mykje for framtida til verftet. Usikkerheit og motstridande interesser hos leiing og arbeidarar har skapt splid i bedrifta, og det er eit hardt miljø Nick skal bli ein del av. Ei anna viktig årsak til at han flytta tilbake til heimbyen er Miriam Bergersen. Men for å få henne må han utkonkurrere sonen til direktøren. Kva har Nick å stille opp med der? Eit tilfeldig val han gjorde i studietida skal komme meir til bytte enn han hadde sett for seg: Han kryssa nemleg av på EDB valfag. Og det viser seg både å vere eit fortrinn i konkurransen om Miriam og jobbmessig.Erik Grønner er født inn i verftsindustrien og har sjølv arbeidd på Moss verft. Det er slett ikkje umulig at den som sjølv er tilsett i ei tilsvarande bedrift vil kjenne seg att i mykje av sjargongen i boka. Den som ikkje kjenner industrien så godt vil få eit godt innblikk i byggeprosessen frå ordre til ferdig båt, og problemstillinga med effektivisering er sjølvsagt aktuell på fleire industrifelt.

Del på facebook
Elena Favilli : Nattafortellinger for rebelske jenter

«Hva hvis prinsessa ikke ville gifte seg med prinsen, men heller hadde lyst til å bli astronaut?»

Den litt alternative eventyrboka med den veldig lange tittelen, Nattafortellinger for rebelske jenter: 100 fortellinger om ekstraordinære kvinner, inneholder ganske riktig 100 korte historier om kvinner fra hele verden som har utmerket seg på et eller annet vis. Og de har virkelig utmerket seg for mye forskjellig: I tillegg til forfattere, kunstnere, vitenskapskvinner og politiske aktivister finner vi også kongelige, idrettsutøvere, til og med pirater og spioner blant de 100. Her er velkjente navn som Astrid Lindgren, Kleopatra, Hillary Clinton, Florence Nightingale, Malala Yousafzai og Rosa Parks, men flertallet av kvinnene i boka var for meg faktisk helt ukjente. Altså kan det være lærdom å hente for voksne så vel som for barn i disse mini-biografiene, som ikke er lengre enn én side, men til gjengjeld fint illustrert. En flott, lærerik og inspirerende bok for både barn og voksen!

Del på facebook
Jonathan Safran Foer:

Ekstremt høyt og utrolig nært

Oversatte romaner

Kvar var du 11. september 2001? Dei fleste av oss vart sitjande i sjokk og vantru framfor fjernsynet mesteparten av denne dagen, mens vi gong på gong såg fly krasje inn i tvillingtårna til World Trade Center. Det er denne redselsfulle hendinga Jonathan Safran Foer har brukt som bakteppe for romanen Ekstremt høyt og utrolig nært som kom på norsk i 2005. Og han plasserte 9-åringen Oskar Schell midt i tragedien. 

På grunn av det som har skjedd på nedre Manhattan blir elevane denne dagen sendt heim igjen idet dei kjem til skulen. Oskar er ikkje engsteleg, for han veit at begge foreldra arbeider i Midtown, og Bestemor jobbar ikkje i det hele tatt – så alle han er glad i er trygge. Men heime blenkjer telefonsvararen. Fem meldingar frå faren. Og før Oskar rekk å finne ut kva han skal gjere, tenkje eller føle, ringer telefonen på nytt. Det er faren… 

For tilfeldigheiter har ført til at far til Oskar, likevel opphaldt seg i World Trade Center nettopp denne morgonen. Han var i eit møte i topprestauranten ”Windows on the World” i det nordlege tårnet, og blei derfor eitt av dei 2973 ofra etter terrorhandlingane. 

Etter at faren dør har Oskar eit stort behov for å finne noko som kan fortelje han meir om faren, noko som kan gje han kjensla av å ha han nær seg litt lenger. Han rotar rundt i farens ting, og i ein blå vase i faren sitt skap finn han ein liten nøkkel saman med ein lapp der det står “Black”. Saman med den pensjonerte naboen som har vore krigskorrespondent legg han ut på ein innhaldsrik og sorgmunter odyssé i New Yorks gater på jakt etter ein lås som nøkkelen kan passe i. 

Boka er av det slaget som ikkje «les seg sjølv» heile vegen. Lesaren møter motstand i teksten her og der fordi Foer rett som det er bryt med romansjangeren. Boka er og krydra med illustrasjonar i form av fotografi og teikningar, blanke sider, brev med overstrykingar og uthevingar, bilete frå TV-skjermen, noko som eg i starten opplevde som rart og litt forstyrrande, men etter kvart kjende eg det som ei spanande utviding av teksten. 

Romanen vekslar mellom ulike typar tekstar der Oskar sjølv, farmora og den fråverande farfaren utgjer tre svært ulike forteljarstemmer i dei ulike kapitla. Midt oppe i notidstragedien får vi og tilbakeblikk på besteforeldra si store katastrofe: dei var opphaveleg tyske og opplevde bombinga av Dresden under 2. verdskrigen. 

Ekstremt høyt og utolig nært er ei rar, sår, varm, morosam, trist bok. Du vil sakne Oskar når du er ferdig med boka. 

Del på facebook
Henry D. Thoreau:

Til naturen

Til naturen

Til Naturen består av to fortellinger/essays, "Kunsten å gå" og "En vintervandring". Begge handler om å gå, der både fysisk og psykisk helse styrkes og man blir mer intellektuelt mottakelig. I tillegg drar han inn samfunn, politikk, filosofi og andre betraktninger, han fletter det inn i vandringens skiftende omgivelser og inspirasjon. I "Kunsten å gå" er det mest det intellektuelle som stimuleres mens i "En vintervandring" er det hovedsakelig den rene betraktning av vinternaturen og samspillet med naturen som gis mest vekt. 

"Til Naturen" er skrevet i en annen tidsepoke enn vår egen. Thoreau levde og skrev som en velutdannet og opplyst mann på New Englands 1800-tall. Likevel ser vi at det fenger vår samtids fokus på naturen og dens verdi for oss på flere måter - både som et sted for rekreasjon og som livsgrunnlag. På Thoreaus tid var dette ikke ennå vanlig, han traff sjelden på folk som satte pris på naturens og turens kvaliteter eller tenkte over at naturen er grunnlaget for alt vi er og har. I Thoreaus betraktninger ser man at det er ikke likegyldig hvor turen går - hverken i naturen eller i samfunnet. Du må åpne dine sanser og være tilstede, for uten det er turen uten verdi. Det gjelder turen, livet, politikk, samfunn. Alt er sammenvevd. 

Etterord av Thure Erik Lund medhans betraktninger - naturen som en privat opplevelse og avhengig av beskueren. Han ser på de store endringene i vår vitenskaplige kunnskapsbase og at man må se på hvordan Thoreau leste naturen ut i fra sin kunnskapsbase og hvordan vi leser den samme naturen ut fra våre "Samtidsbriller".

Teksten er springende og skiftende i takt med turen og naturen. Boka bør leses langsomt! Med skildringer av naturen iblandet hans refleksjoner, er reisen gjennom boka vakrest hvis man gir seg tid til å forestille seg beskrivelsene og tankesprangene som gir fortellingene dybde - og les gjerne fotnotene. 

Del på facebook
Trine Vollan:

Kloster

Kloster

Stopp verden, jeg vil av! Alle har vi vel en eller annen gang følt at nå er det nok, at vi har lyst til å melde oss ut av samfunnet. Slik er det også for Eline. Men hun drar den lenger enn de fleste av oss gjør.
Eline er hovedpersonen i Trine Vollans siste roman. Eline er i begynnelsen av 30-årene, utdannet arkitekt, bor i en bygård i Oslo og er kjæreste med Arne.
Eline engasjerer seg i det meste. Det kan være ting hun hører på radio, leser i avisen, ser på tv eller opplever. Og hun vil gjerne diskuter alt som opptar henne med andre. Men ingen er like engasjert i de samme sakene som henne, eller like engasjert i noe som helst, føler hun.
Dråpen som får det til å flyte over for Eline og som får henne til å ønske seg bort fra denne verden er mangelen på interesse for det fjerde bud. Hun hører et program på radioen hvor dette blir diskutert. Eline vil også gjerne diskutere saken med noen, men ingen engasjerer seg, ingen hun kjenner er like opptatt av å diskutere det fjerde budet.
Radioprogrammet setter sterke følelser i sving, og hun får en idé om at løsningen må værer å gå i kloster. Der vil hun få fred til å tenke og fordype seg i bøker. Men det skal ikke være et hvilket som helst kloster. Det bør ligge idyllisk til i Frankrike. Og hvordan går man fram for å bli opptatt der? Det krever visse forberedelser, og Eline går på med krum hals.
Eline er en kompleks person som ikke er fornøyd med tilværelsens uutholdelige letthet. Det er nok mange som kan kjenne seg igjen i Eline. Man vurderer kanskje ikke kloster, men er litt usikre på om livet er på rett vei. Det har kommet noen norske bøker i denne sjangeren i det siste, bøker om damer som strever med sitt i hverdagen og som er skildret med humor og varme. Eline står ikke tilbake for noen av dem.

Del på facebook
James Rebanks:

Sauebondens liv

Sauebondens liv

Eg veit ikkje så mykje om sauer og sauedrift, men eg er glad i England og den engelske landsbygda. Difor var det naturleg for meg å lese den kritikarroste boka «Sauebondens liv. Fortellinger fra den engelske landsbygda».

Sauebonden James Rebanks skildrar livet på familiegarden som ligg i det velkjende Lake District i nordvest-England. Vi følgjer arbeidets gang og menneska rundt forfattaren, frå sommar, via haust og vinter til den travle våren med lamming og alt arbeidet det medfører  - men også gleda over nytt liv.

Arbeidet, garden, sauene og bygda vert sett inn i ein samanheng. Vi får kjennskap til familiehistoria, både før og no, korleis garden vert driven og samhaldet mellom sauebøndene i distriktet. Og så er det sauene då, dei ulike rasane, levemåten, sterke og svake sider og kva som må til for å ale fram gode og levedyktige dyr som det er verdt å satse på.

Skildringa av livet hans som sauebonde er ei forteljing om ei djup rotfesta tilknyting til eit særmerkt landskap og ein livsstil som i alle fall i England får lite merksemd. Her hos oss er vi nok meir opptekne av småskalalandbruk og verdien av å oppretthalde busetnad over heile landet.

På eit vis er denne skildringa frå ein engelsk «fjellgard» England sitt svar på «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Og akkurat som hos Bruaset vert vi også her fascinert av å lese om eit menneske som i ei tid prega av egoisme og statusjakt, går ein heilt anna veg enn den gjengse.

 

 

 

 

Del på facebook
Jean-Pierre Dardenne:

Kvinne, ukjent

Kvinne, ukjent

Jenny Davin er en ambisiøs ung lege som har fått en stilling i en privat praksis. Enn så lenge tar hun seg av sin praksis i et nedslitt offentlig legekontor i Liège. Overarbeidet og dårlig betalt, ansvaret for innbyggerne i forstaden Seraing-sur-Meuse blir ikke mindre av den grunn.

En morgen hører Jenny at en ung kvinne er funnet død ved en byggeplass ved elvebredden like ved. Politiet ber om filmopptaket Jenny har fra sitt overvåkningskamera ved inngang til legekontoret. Der er den drepte. Men den unge kvinnen forblir uidentifisert, et liv forsvunnet ubemerket blant liv som ruller videre.

Jenny er grepet av ansvar, for hun hhusker da det ringte på legekontoret kvelden før, to timer etter kveldens konsultasjonstid var over. Men hun ringte på bare en gang.

Tanken på at ingen vet om eller tar seg av den døde tvinger Jenny til å gjøre sine egne undersøkelser, med et bilde av jenta på telefonen. Livet ved legekontoret og i lokalsamfunnet ellers går videre. Filmen sirkulerer rundt den sterke, sentrale figuren i filmen, overbevisende spilt av Adèle Haenel, som undervegs i sin legegjerning merker mistenkelige endringer i noen pasienter hver gang hun tar opp temaet om den ukjente jenta.

Skaperverket til de belgiske regissørene Jean-Pierre og Luc Dardenne er sosialrealismen. Denne fransktalende filmen skildrer slående ordinære liv, noe som gjør den så troverdig, inntil medansvarets og etikkens makt gradvis kommer til overflaten hos dem alle.

Del på facebook
Monica Isakstuen:

Vær snill med dyrene

Vær snill med dyrene

Etter at ekteskapet har tatt slutt, sitter Karen igjen som deltidsmamma. Hun klarte det ikke. Hun føler at hun har sviktet i den viktigste oppgaven av dem alle: å gi datteren et stabilt hjem med to foreldre som er glade i hverandre. Hvilken mor gjør slikt? spør hun seg.

 

Det var Karen som brøt ut, hun som ikke klarte det. Voldsomme samvittighetskvaler plager henne, og de blir ikke bedre av at hennes egen mor, som selv er bitter etter å ha blitt forlatt av sin mann, gir henne stadige stikk, som "Man må kjempe litt, skjønner du, man gir ikke opp etter et kvarters ekteskap." Underveis i romanen får vi tilbakeblikk fra Karens oppvekst, hvor hun beskriver seg selv som et sint barn. Moren var lei seg og trengte trøst. Karen trøstet og feide egne behov under teppet. Tilknytningsproblematikk, løsrivelse, fortvilelse. Karens indre monolog bærer preg av kaos og selvbebreidelse. Og hvordan har datteren det hos faren, egentlig? Kanskje hun trives bedre hos ham? I sin søken etter en mening med tilværelsen prøver Karen iherdig å knytte livet opp mot matematiske regnestykker, som om alt skal gå opp til slutt. Boken er bygget opp scenisk, uten kronologi, slik minner dukker sporadisk og mer eller mindre tilfeldig opp i tankene. Innimellom kommer betraktninger om hvordan andre skapninger takler morsrollen, som kattemoren, som er følelsesmessig ferdig med sitt avkom etter åtte uker. Men vi vender stadig tilbake til romanens ankerpunkt, som er den første julen som deltidsmor. Det er farens tur til å feire jul sammen med lille Anna. Karen skal feire hos moren. Hun må jo det, siden den stakkars bestemoren ikke har noe barnebarn å feire sammen med. Isakstuen mottok Brageprisen i 2016 for denne romanen, som er en sterk og brutalt ærlig skildring av et havarert ekteskap og problematiske mor-datter-forhold.

Del på facebook
Galderstjerna

«Headsettet ligg klart, så det er berre snakk om ei kjapp kalibrering og ein omstart, så er eg klar…

Þar sem sálin fer, tveir heimar verða eitt. Orda er knapt ute av kjeften på meg før eit blendane, blåkvitt lys fyller rommet. Eg høyrer eit lyn flerra lufta i småbitar brøkdelen før trykkbølgjer frå toreveret slår meg i brystet og slenger meg bakover. Eit langt augneblink ser eg ingenting, høyrer ingenting. Så kjenner eg kaldt regn mot ansiktet og vind som ruskar i håret, og lukta av skog om hausten fyller nasen“.

 

Eirik og moren er på vei hjem da de kjører på noe som skulle vise seg å være en rev. Siden det er lang vei til dyrlege tar de den skadede reven med hjem og legger den på låven for å se om han vil komme seg.

Da Eirik neste dag går ut på låven for å se etter reven, er låven rasert og reven forsvunnet. Så kjører en ukjent bil inn på tunet og en mann i dress kommer ut. Eirik går ut for å hilse på mannen, men blir slått ned og da han våkner opp på sykehuset husker han ingen ting. Han vet heller ikke hvordan han har fått en tatovering på brystet. En tatovering som ligner på noe han har sett i dataspillet. Hvem har gitt ham dette mystiske merket og hvem var egentlig mannen som slo han ned? Og hvorfor?

Ungdom over hele landet har valgt ut denne boka til å vinne Uprisen 2017

Dette er første bok i serien Vegandi, den er på godt over 300 sider, er skrevet på nynorsk og det er fantasy!

Jeg startet med lydboka! Tur + lydbok =bra! Etter en km var interessen vekket, etter tre var jeg hekta. Fanget inn i en historie som var svært godt snekret sammen og med et supert språk. (Det siste betyr mer og mer for meg) Turen ble lang…, og da jeg kom hjem fortsatte jeg å lese i boka!

Ikke lett å si noe om innholdet med noen få setninger, men norrøne myter (det likte jeg veldig godt), dataspillet Reborn, vennene Khalid og Maria, parallelle verdener, kampen mellom det gode og det vonde er viktige stikkord. Dette er fantasy med mange av de vanlige trekkene sjangeren har, men denne historien skiller seg ut. Og den kan like godt leses av voksne som av ungdom! Tommel opp fra meg!

Del på facebook

Åpningstider 

Mandag -Torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av