Hopp til innhold Hopp til hovedmeny

Hjem

> Felles > Bli inspirert

Velkommen til tipsbloggen Bli inspirert

På denne bloggen vil over 50 bibliotektilsette i Møre og Romsdal dele bok- og filmtips med deg. Du vil finne nye tips kvar veke! 

Bloggen er i stor grad bygd på dugnad og delingskultur mellom folkebiblioteka i fylket. Dette gjer det mogleg også for små bibliotek å ha aktive nettsider. Sidan ein mellom dei tilsette finn ulike tungemål, vil du på desse sidene finne tekstar på både bokmål, nynorsk, svensk og dansk... 

Vi håper at du vil la deg inspirere! Du kan velje kategori i menyen til venstre.Nedanfor ser du dei nyaste boktipsa som har blitt lagt inn.

Levi Henriksen:

Her hos de levende

Her hos de levende

Forteljaren i denne boka liknar til forveksling på forfattaren sjølv. Han er litt over midt i livet, har hatt ein karriere som musikar og heiter Henriksen til etternamn. Så er da også romanen lauseleg knytt til Levi Henriksens, og hans families, eiga historie.
Dette er historia om ein mann i krise. Han har reist ut på vegen stort sett utan bagasje. Han har tatt med seg gitaren og nøkkelen til barndomsheimen på Skogli, der ingen har budd på fleire år, som er solgt og som skal rivast, men nøkkelen passar framleis. Han slår seg ned i det tomme huset, tenker over livet, nøster i lause trådar og nektar å ta telefonen når kona freistar å få tak i han, han har eit hovud å rydde.
Det eksistensielle har fått god plass i denne forteljinga. For kven er eigentleg denne forteljaren, og kvar kjem han ifrå? Farens oppvekst er sentral, og ikkje minst dennes dårlege stefar. Tidleg i boka seier forteljaren at bror til far hans skaut seg i eit romjulsbryllaup rett etter krigen, men at det ikkje er det han vil fortelje om, heller ikkje om den natta far hans gikk for å slå ihel stefaren sin. Allerede der er stemninga satt. 
På kjent vis leiar Levi Henriksen lesaren gjennom ei historie som på same tid er både dramatisk og roleg. Det handlar om Skogli, personlege historiar, pinsevener og hedmarkingar. Det handlar om menneske.

Del på facebook
Franklin W. Dixon:

Hardy-guttene

Hardy-guttene

Denne gang skal vi unne oss et gjensyn med gamle barneklassikere som svært mange av oss voksne leste da vi var unge, nemlig Frøken Detektiv og Hardy-guttene. Begge seriene er fremdeles svært populære, og de handler om ungdommer som leker detektiver og som løser ulike mysterier. Hardy-guttene ble opprinnelig skrevet i tidsrommet mellom 1927 og 1979, og de fleste av oss tror fremdeles at forfatteren heter Franklin W. Dixon. Så viser det seg at vi er blitt lurt i alle år, navnet er et psevdonym, og bøkene er skrevet av mange ulike forfattere. Så feil kan man altså ta!

Det finnes til sammen 110 bøker om guttene og vennene deres. I 2008 kom den første boka i serien Nye Hardy-guttene ut. Da tok de i bruk ny teknologi, blant annet Internett og mobil, og bøkene ble gjort mer moderne for å tilpasse seg dagens unger. Det fine med disse bøkene er at de også blir utgitt i en lett-lest-serie, her er guttene 8 og 9 år og går på barneskole.

Nå kan jeg avsløre enda en løgn, nemlig hvem som skrev Frøken Detektiv – Nancy Drew-serien. Jeg har alltid trodd at det var Carolyn Keene, men så viser det seg at heller ikke hun finnes i virkeligheten. Bøkene kom ut i Norge for første gang i 1941, skrevet av flere forfattere. Frøken Detektiv ble modernisert, hun har selvfølgelig fått seg mobil og bøkene er fremdeles populære.

Både Frøken Detektiv og Hardy-guttene er tilgjengelige som lydbøker.

Og forresten – trodde du at Bobsey-barna var skrevet av Laura Lee Hope, og at forfatteren av Gulltopp heter Helen Louise Thorndyke?? Bare en løgn det også.

Del på facebook
Klaus Hagerup og Lisa Aisato:

Jenta som ville redde bøkene

Jenta som ville redde bøkene

Veit du kva som skjer med dei bøkene som ingen låner på biblioteket?

Det veit ikkje Anna heller, men når ho får vite det, er det ingen veg tilbake.

Ho må sette i gang ein redningsaksjon. 

Jenta som ville redde bøkene handlar om  10 år gamle Anna som elskar å lese, og ho les omtrent heile tida.

Ho har fått mange nye vennar gjennom bøkene,men ho har ikkje så mange vennar på sin eigen alder.

Hennar beste venn er Fru Monsen som er bibliotekar og snart 50 år.

Ein dag Anna kjem til biblioteket er Fru Monsen veldig lei seg og Anna spør naturleg nok kvifor.

Då får ho vite at det finst mange bøker som aldri blir lånt ut, og fordi det ikkje er plass til alle bøkene, så blir desse bøkene øydelagt.

Anna som elskar bøker vil sjølvsagt hjelpe til , og dermed låner ho med seg eit heilt lass av dei bøkene som ingen andre låner - og begynner å lese.

Etter nokre veker får ho låne ei bok som heiter "Den forheksede skogen" - men så oppdagar ho  at siste sida i boka manglar.

Dermed får ho ikkje vite kva bestemora til guten som boka handlar om skulle fortelle til barnebarnet sitt.

Fru Monsen og Anna startar å leite etter andre eksemplar av denne boka for å få vite slutten, men det viser seg å bli veldig vanskeleg, men ikkje heilt umogeleg... 

Dette er ei magisk fortelling om å elske bøkene og dei som bur i dei, for bokelskarar i alle aldrar.

Lisa Aisato sine illustrasjonar er fantastisk fine, og dette er ei bok som passar for alle som er glade i bøker og bibliotek.

Del på facebook
Tore Haug og Astrid Karlsen Scott:

Den tolvte mann

Den tolvte mann

Troms, 1943. Tolv menn legg ut frå Shetland med kurs for Troms fylke. Oppdraget er å sabotere tyskarane si spaning av skipsleia mot nord, der det vert frakta våpen til Sovjet. Sovjet er under angrep, og Vesten er avhengig av at ikkje det mektige landet vert nedkjempa. Men kutteren med dei tolv ombord når aldri fram til destinasjonen. Tystarar gir okkupasjonsmakta høve til å senke båten. Dei av mannskapet som overlever vert fengsla, alle med unnatak av ein mann. Jan Baalsrud klarer å rømme, og med marginalt forsprang klarer han å unnsleppe. 

Du har kanskje sett filmen Den tolvte mann, som hadde kinopremiere første juledag? Då er du i så fall godt informert om skjebnen til desse handplukka mennene, og spesielt om den heltemodige flukta til Baalsrud. Kanskje har du også lese boka Ni liv som David Howart skreiv i 1955, og som vart filmatisert to år seinare. Då har du nok eit litt mangelfullt bilete av dei som Baalsrud sjølv utpeikte som dei ekte heltane, nemleg dei som hjalp han under flukta, vel vitande om at om dei vart oppdaga, venta den visse død. Utan deira innsats, hadde han ikkje hatt ein sjanse. Samtidig visste dei at om Baalsrud klarte seg, ville det gi håp i ein håplaus situasjon. Men om du les Tore Haug si beskriving av denne hendinga, får du ikkje berre eit mykje meir heilskapleg bilete av operasjonen og bakgrunnen for denne, men også ei usminka og meir inngåande skildring av menneska som var involverte. Grusomheitene dei fengsla mennene måtte gjennomgå før dei vart henretta er også tatt med. Som Haug sjølv seier i forordet: "Vår hensikt har vært å hedre deres minne ved å gi et lite innblikk i hva de måtte gjennomleve før livet ble tatt fra dem." Dramatisk overdriving og oppdikting har ikkje forfattaren hatt behov for å tenke på. Historia er dramatisk nok i seg sjølv. Det skal godt gjerast å ikkje la seg imponere og fascinere av Baalsrud og hans hjelparar. Imponerande er også research-arbeidet som har vore gjort for å få fram dei faktiske hendingane. Det er ikkje få intervju og rekonstruksjonar som har vore gjort for å kunne gi eit så korrekt bilete som mulig, og ikkje minst for å yte rettferd til dei mange som risikerte livet for å hjelpe ein landsmann. 

Del på facebook
Bestem deg, Tony T, bestem deg!

Tony T er på besøk hos bestefar. Det er sommarferie, og det er deilig å vere på landet. Silja, søskenbarnet til Tony T er også der. Det Tony ikkje veit, er at bestefar også skjuler ei jente som er ulovleg flyktning. Kan ein gjere slikt? Han synest det er vanskeleg å vite kva som er rett. Skal han seie frå til politiet? Dette er trass alt eit lovbrot? Eller skal han hjelpe denne jenta? Kva veit han eigentleg om henne? 

Boka er lettlest og har teikneserieinnslag, i tillegg til at også resten av sidene er rikt illustrerte. Det fins mange historier om å kome til eit framandt land, men det å ta imot flyktningar er mindre beskrive. Simon Strangers tre bøker Barsakh, Verdensredderne og De som ikke finnes omtalar rett nok same tematikk. Tony er ein reflektert og klok gut, og ser både positive og negative sider med det som bestefaren gjer. Lesaren får også gjort seg opp si eiga meining, og det er jo nettopp noko av det flotte med litteratur: Vi får gjere oss konsekvenslause erfaringar, altså erfaringar som personane i boka må ta konsekvensane av, medan vi får site att med lærdomen. Boka er innlemma i Bok til alle-konseptet, som er ei ordning der norske bibliotek får tilsendt bøker tilpassa lesargrupper som av ulike årsaker ikkje så lett kan tileigne seg tekst. Men denne boka passar for alle lesarar mellom 9 og 12 år.

Del på facebook
Audbjørg Gjerde Lippert:

Isfjellfamilien

Isfjellfamilien

Langt mot nord, i det ville, vakre, men også skjøre Arktis, bur Isfjellfamilien. Tre generasjonar er dei, og isfjellbarna Isbjørg, Isfinn og Islaug elskar den kalde, fine fjorden som er heimen deira.

Her leikar selane, og av og til kjem kvalane på besøk med nytt utanfrå. I det siste har dei fortalt om ting som gjer dei vaksne litt urolege. Dei store, mektige isfjella uroar seg også for at dei stadig oftare blir så varme, at det til og med kan dette bitar av dei. Men enn så lenge går livet sin vante gang. Heilt til det ein dag kjem eit skip seglande. Noko slikt har ingen i Isfjellfamilien sett før. Kan det vere dette som er menneske? Det har kvalane fortalt om. Kva gjer dei her? Denne nye, skremmande oppdaginga set i gang mange tankar hos familien. Bør dei auke vakthaldet inn til fjorden sin? Eller er det berre forståeleg at fleire vil sjå kor vakkert det er der dei bur? Audbjørg Gjerde Lippert har henta inspirasjon frå reiser til både Arktis og Antarktis, og bakar også kunnskap om isfjell og annan arktisk natur inn i denne forteljinga. Det er eit spennande grep at isfjella er personifiserte, og det fungerer faktisk heilt utmerka. Medlemmene i Isfjellfamilien har både personlegdom og sjel. Dette er ikkje minst takka vere dei flotte illustrasjonane som Tarjei Rypdal Eide står for. Miljøaspektet er til stades, utan at det vert retta nokon peikefinger. I staden setjast tankane i gang hos lesaren. Det er ei vakker bok Lippert har skrive, og ho kan varmt anbefalast til barn i alderen 5-10 år, eller for vaksne som vil nyte vakre illustrasjonar. 

Del på facebook
Olla Rypdal:

Amulettmysteriet

Amulettmysteriet

Det er svært gledeleg å kunne presentere ei drivande god barne-/ungdomsbok skriven av ein lokal forfattar. Amulettmysteriet inneheld både ei god krimhistorie, godt språk (nynorsk) og lærdom. 

Vi møter Anna, som er på båtferie på ei øy på Nordvestlandet saman med foreldra sine. Ho kjedar seg, for det skjer jo ingenting! Her er berre ein merkeleg amerikanar, ein franskmann og eit mystisk, mørkkledd par. Anna har ingen andre enn hunden Kaspar å vere saman med. Heldigvis blir ho kjend med Esther, ei eldre dame som bur i eit hus ved fyret. Ho har mykje spennande å fortelje og viser Anna ein amulett, som har ei spesiell historie. Siri og Eirik, som Anna vart kjend med på ein tidlegare båttur, kjem også til øya, til Annas store glede. Saman utforskar dei mellom anna fyret, og der skjer det ting som dei ikkje finn ei naturleg forklaring på. Parallelt med det som etterkvart skjer på øya i Noreg, møter vi ein ung gut i Kongo, som er på leiting etter ein forsvunnen onkel. Det skal vise seg at desse to historiene har ein nær samanheng med kvarandre, der Esthers amulett spelar ei viktig rolle. Olla Rypdal er opphavleg frå Vestnes, men no busett i Brattvåg. Dette er hennar første bok, utgitt på eige forlag. Framsideillustrasjonen er ved Tarjei Rypdal Eide. Vi håpar på meir, spennande litteratur frå denne fronten. 

Del på facebook
Olaug Nilssen:

Tung tids tale

Tung tids tale

Det er Olaug Nilssens eigen sønn det handlar om her. Han var i utgangspunktet akkurat som alle aldre. Språkutviklinga var normal, han var endå til tidleg ute med å lære seg songar og stadig nye ord.

Men så stoppar utviklinga opp på alle plan. Den går til og med tilbake. Orda forsvinn, og den vesle guten endrar karakter. Guten deira har fått stempelet "annaleis" og diagnosen er autisme. Rådville og fortvilte foreldre startar ein desperat kamp mot ulike instansar der dei hadde håpt at dei ville få støtte. Men i staden for å oppleve å bli tatt på alvor, vert det stilt spørsmål ved om deira sak er alvorleg nok til  å oppfylle diverse krav. Hovudfokus blir kvar guten si diagnose kan plasserast i systemet for å utløyse midlar. Det at Nilssen velger romanforma for å fortelje ei sann historie er nok i hovudsak for å skåne sønnen, som ikkje har muligheit til å fortelje sin versjon. Romansjangeren opnar også opp for å skildre kjensler på ein annan måte enn ei faktabok eller ein biografi. Og kjenslene spelar ei viktig rolle i denne beretninga, forståeleg nok. Dei ligg utanpå sidene i tjukke lag når vi les, og understrekar kor åleine familien kjenner seg, i tillegg til mellom anna fortvilinga over å bli fysisk mishandla av sitt eige barn. For slag, spark og bitt frå sitt eige barn blir ein del av det mora må tole som del av sin nye kvardag. Korleis kan ein takle slikt? Når kan ein slutte å kjempe? Gir ein opp, eller aksepterer ein situasjonen? Kvar går grensa der? Tittelen er som kjent henta frå Haldis Moren Vesaas' dikt, kor det står. "Det heiter ikkje: eg - no lenger. Heretter heiter det vi." Ein kan lese boka som ei hjelp for foreldre i liknande situasjonar, og som ein skarp kommentar til hjelpeapparatet. Boka vart nominert til Brageprisen 2017.

Del på facebook
Ole Kristian Løyning:

Kai og kjempefrosken

Kai og kjempefrosken

Kai bor sammen med faren, Franco, som jobber som fiskehandler i en fiskebil. Franco liker å stå fram som en som er veldig flink, rik og smart, men sannheten er nok heller at han ikke er så flink til å være en ansvarlig voksen. Det er mest Kai som må sørge for at faren får i seg nok mat, og at han ellers greier å holde styr på hverdagen.
Da Kai finner et brev der det står at banken kommer til å ta huset deres, må Kai ordne opp. Han har hørt at det er mye penger i å selge froskelår, og siden dammen hjemme er full av rumpetroll, har han snart planen klar. At planen går litt galt og at resultatet i stedet for mange passe store frosker blir en kjempediger frosk, gjør at Kai får andre utfordringer enn han regnet med.
Ikke uventet blir det forviklinger, der ikke bare en skummel fyr fra ”Departementet” som kommer og sniker, men her spiller også kongen og statsministeren en rolle på Kai og Francos vei til å redde hjemmet sitt.
Boka er morsom og passer godt for gutter i mellomtrinnet.

Del på facebook
Kenneth Lonergan:

Manchester by the sea

Manchester by the sea

Manchester-by-the-sea er en liten kystby nordøst i USA. Dette er hjembyen til Lee, som må reise tilbake hit fra en åpenbart stusslig og ensom tilværelse i Boston, fordi broren Joe dør. På grunn av en kjent sykdom var Joe klar over at han kunne dø brått, og i testamentet sitt har han oppnevnt Lee som verge for tenåringssønnen Patrick.

At broren dør relativt ung er selvsagt tragisk nok, men Lee framstår likevel som en påfallende mistrøstig og deprimert person. Det er tydeligvis svært vanskelig for ham å komme tilbake til hjembyen sin, og forholde seg til menneskene der. Dette får sin forklaring etter hvert som den grusomme forhistorien til familien hans rulles opp for oss.

Dette er en svært sterk historie, som er både realistisk, rørende og tidvis tragikomisk. Skuespillerne er jevnt over veldig gode, og særlig Casey Affleck gjør et sterkt inntrykk i hovedrollen. Han klarer å skape en troverdig karakter av en mann som bærer en blytung bør. Er det mulig å se for seg at han skal kunne skape seg et vanlig liv igjen? Dette er vondt å se på, men veldig godt formidlet.

Del på facebook

Åpningstider 

Mandag -Torsdag 10 - 19
Fredag 10 - 16
Lørdag  10 - 14

  

Telefon:
71 57 51 00

E-post:
bibliotek@kristiansund.kommune.no 

Vi blir inspirert av